Herold

Sammen med tre barn i barnehagealder, pluss Viktors mor, har Marie og Viktor Lakseide flyttet til Modum.

Denne saken ble første gang publisert i august 2025. Nå publiseres den på nytt til glede for våre lesere.

– Det er komisk stort, sier Viktor og kikker opp på huset han og kona Marie har kjøpt i Geithusveien i Vikersund.

De siste årene har det romslige huset på 346 kvadratmeter vært kommunal bolig, men nå har familien Lakseide overtatt det for nesten 2,7 millioner kroner. Med på kjøpet følger også en stor hage og en dobbeltgarasje med 40 kvadratmeter stor hems.

1. juni gikk flyttelasset fra Kongsberg til Modum, og dermed kunne kommunen notere seg fem nye innbyggere: Marie og Viktor og de tre barna Isak (4), Adam (3) og Emily (1).

I tillegg har Viktors mor nå flyttet inn i en egen del av boligen, slik at tre generasjoner kan nyte godt av hverandres selskap, spise middag sammen og gjøre livet lettere for hverandre.

Ingen tilknytning til Modum

Familien har ingen tilknytning til Modum fra før av. Marie kommer opprinnelig fra Lakseide i Balsfjord i Troms, mens Viktor har svenske aner. Begge har flyttet en del rundt med familien i oppveksten – også utenlands – og slik hadde det seg at de havnet på samme videregående skole i Spania.

– Vi møttes der og har vært sammen siden vi var 17 år. Det betyr at vi har 15-årsjubileum i år, sier Marie.

De to har jobbet og bodd på ulike steder på Østlandet opp gjennom årene, men alltid leid bolig. Nå var tiden inne for å kjøpe noe eget.

– Det er jo en klisjé, men vi vil skape et ordentlig barndomshjem for barna. Vi har begge vært litt rotløse i oppveksten, så det er viktig for oss å ha en plass der barna kan ha tilhørighet og danne røtter. Dermed var det riktig tidspunkt å finne det stedet nå, før de begynner på skolen.

I utgangspunktet var det helt åpent hvor familien skulle slå seg ned. Begge har nylig skiftet jobb; Marie jobber nå på verkstedmottaket hos motorsykkelforhandleren MCO Drammen, mens Viktor jobber med IT og nettverk på Fornebu.

«Spring og kjøp»

Passe pendleravstand var derfor et viktig kriterium for småbarnsfamilien, men i mange av de mer bynære kommunene oppdaget de at både eiendomsprisene og de kommunale avgiftene var avskrekkende. I mer landlige kommuner var det derimot mer overkommelig.

Marie og Viktor hadde bare så smått begynt å kikke på boliger da annonsen i Geithusveien dukket opp i mars.

– Det var 100 prosent tilfeldig at det ble Modum. Vi visste tilnærmet ingenting om Modum fra før av. En søndag morgen i sjutida satt jeg og pillet på telefonen, da jeg så dette huset. Det så helt enormt ut på et dronebilde, forteller Marie.

Hun ville bare kikke nærmere på annonsen fordi hun var nysgjerrig på et så stort hus. Ikke sin villeste fantasi hadde hun sett for seg at prisen var innenfor rekkevidde.

– Da jeg så prisen, tenkte jeg «Faen, jeg må jo lese salgsoppgaven. Det må jo være en hake her», ler hun.

Ingen alvorlig hake ble funnet. Hun konsulterte også faren, og hans klare råd etter å ha finlest prospektet var «spring og kjøp».

Deretter gikk det i en rasende fart.

– Mandag, tirsdag og onsdag hang jeg på telefonen til banken for å få på plass finansiering. Tirsdag var det visning, onsdag budrunde.

Fristen hadde gått ut

Tilslaget kom, og huset ble deres. Så begynte jobben med å sikre barnehageplass til tre barn. Fristen for å søke barnehageplass hadde akkurat gått ut, men likevel gikk det overraskende greit.

– Vi var så heldige at de hadde plass til alle tre i Kroka, som ligger bare noen hundre meter unna, forteller de.

Selv om det var tilfeldig at det var et hus i Modum som fanget oppmerksomheten, var det noen avgjørende kriterier som vippet i favør av kommunen.

– Det er ikke eiendomsskatt her, og de kommunale avgiftene er overkommelige. De er helt hinsides noen plasser, sier Marie.

Rullefortelling

Begge ønsket seg også tilbake til en mer landlig plass der barna kan få lære seg å hjelpe til med praktiske gjøremål – male, hjelpe til i hagen, sjaue og ordne. Ta i et tak. Vokse med oppgavene. Det har de fått nå.

Huset er opprinnelig fra 1916, men har vært bygd ut og modernisert siden. I dag framstår deler av det som slitt, men det handler først og fremst om kosmetiske ting. Noen av løsningene fra tiden som kommunal bolig og flyktningbolig er ikke hensiktsmessige for familien, men de tar én ting av gangen.

– Det trenger litt vedlikehold, men byggteknisk er det bra. Det er på mange måter drømmeboligen. Her er det et rom til hvert barn, og litt til, og vi kan bo her mens vi pusser opp etter behov. Vi kan ha en 25-årsplan her, forteller Viktor.

Vil ha åpent hus

Etter hvert som barna vokser til, håper de huset på Geithusveien kan bli et samlingssted for kompiser og venninner. Et sted der dørene står åpne og takhøyden er stor. Hemsen over garasjen kan bli et fint ungdomsrom.

Både Marie og Viktor spiller instrumenter og er opptatt av musikk, så dette har også en stor plass i familiens liv.

Så langt har de et svært positivt inntrykk av lokalsamfunnet. De har vært på hyggelig dugnad hos naboen, hatt et annet foreldrepar innom hagen på en spontan kaffe, vært på utekino i Vikersund og brukt Øya flittig. Barna har hatt tilvenning i barnehagen. Hverdagene begynner å ta form.

– Det virker veldig fint her. Det ser ut til å være bra med aktiviteter for unger, blant annet på kulturhuset og biblioteket. Furumo kommer vi helt sikkert til å ta i bruk. Ja, vi tror dette blir bra, oppsummerer Marie.

Fra Nord-Norge er hun vant til åpent hus og at venner og bekjente kommer på døra uanmeldt. Slik håper hun det blir i Vikersund også.

– Her hos oss er det alltid en kopp kaffe å få. Vi ønsker å skaffe oss et nettverk og nye vennskap her, og setter pris på om folk stikker innom. Sammenlignet med andre steder vi har bodd på Østlandet, virker det som det er lettere å komme i kontakt med folk her. Det er større ro over folk her, og de tar seg tid til å slå av en prat.

Det nye livet i Modum har nesten bare lyse sider. Det er bare et par ting som trekker ned for den nyinnflyttede familien.

– Det ene er at det ikke er mulig å pendle med tog herfra. I det hele tatt er kollektivtilbudet dårlig. Det er også noen ting vi mangler svar og dokumentasjon på rundt huset. Men ellers er alt fint. Her har vi fått en plass å slå rot, sier det blide paret som har tatt med seg hele flokken sin og flyttet til Modum.