Herold

Torsdag før jul ble det synlige beviset på at Fjøsanger Hovedgård er tildelt «Blå skilt» fra Fortidsminneforeningen satt opp.

Avdukingen ble gjort av byråd for byutvikling Eivind Eivind Nævdal-Bolstad (H) og leder i Fortidsminneforeningen Bergen lokallag, Inger-Lise Skarstein.

Store Fjøsanger gård er den eldste gården ved Nordåsvannet, trolig fra førkristen tid. Frem til 1809 omfattet den og Gamlehaugen, Nyhaugen, Grønnestølen, Nygård og Kråkenes. Den gang var eiendommen på 6000 dekar, nå er det rundt 1830 dekar fra Nordåsvannet til toppen av Løvstakken Johan Langes legat forvalter.

Fjøsanger er en av de best bevarte lystgårdene som ble anlagt rundt Bergen fra slutten av 1700-tallet. Danckert Krohn var den som fikk bygget den første lystgården her i 1785. Da hadde han alt stått for å anlegge kjørevei fra Solheim til Fjøsanger. Denne skulle være «til en artig forlystelse» for Bergenserne, som nå kunne kjøre på utflukt med hest og karjol til Fjøsanger.

Danckert Krohns lystgård ble i 1810 erstattet av en bygning i empirestil, med Paul Meyer Smit som byggherre. Nåværende Fjøsanger hovedgård.

Bygningen ble fredet allerede i 1924.

Fra 1844 til 1935 var Fjøsanger i familien Lange sin eie. Johan Caspar Lange (1845–1935) tok etter hvert eiendommen i bruk som helårsbolig. Han hadde ingen livsarvinger og testamenterte eiendommen videre slik at den skulle bevares som en grønn oase, til fri benyttelse for byens befolkning.

Byråd Eivind Nævdal-Bolstad sin tale

Langegården har siden 1984 vært drevet av legatets forpakter Erik Krohn-Hansen. Fra 1. januar 2026 er det inngått ny Forpakteravtale med hans sønn Aasmund Krohn-Hansen.

Langegården og Langeskogen, er siden 1935 forvaltet av Johan Langes legat, til glede for det spaserende publikum. Noe etableringen av Løvstien som går over store deler av eiendommen, i stor grad bidrar til.