Det historiske krigsdramaet «Nürnberg» er en advarsel om hvor lett man kan villede et helt folk inn i fascismen.

Samspillet mellom to Oscar-vinnere bærer krigsdramaet «Nürnberg»

Det historiske krigsdramaet «Nürnberg» er en advarsel om hvor lett man kan villede et helt folk inn i fascismen.

Hei

Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

1 kr for 1 mnd

Filmanmeldelse

Dette historiske krigsdramaet er noe av et lidenskapsprosjekt for James Vanderbilt, som angivelig har viet tretten år av livet til å få laget «Nürnberg». Rettsakene mot de gjenlevende medlemmene av den tyske overkommandoen er allerede godt dekket på film i blant annet Stanley Kramer-klassikeren «Judgement at Nuremberg» (1962) og miniserien «Nuremberg» (2000), men Vanderbilt har kommet opp med en interessant vinkling.

Basert på Jack El-Hais faktabok «The Nazi and the Psychiatrist», som utforsket det motsetningsfulle… la oss kalle det vennskapet mellom den amerikanske militærpsykologen Douglas Kelly og riksmarskalk Hermann Göring. «Nürnberg» er samtidig en tidsriktig advarsel om hvor lett man kan villede et helt folk inn i fascismen, og gi dem tillatelse til å følge hatet videre inn i den banale ondskapen.

Douglas Kelly gjorde seg mektig upopulær ved å påpeke at det som hadde skjedd i Tyskland under nazitiden lett kunne skje senere i USA, og her er vi. James Vanderbilt gjør et krafttak for å holde seg tett til fakta. Deler av dialogen er tatt ordrett fra rettsnotater, og han prøver så godt det går å skildre de kompliserte manøvreringene som måtte til bak kulissene for å iscenesette Nürnbergprosessen. Han er samtidig opptatt av å pakke alt sammen inn i rammen av en tradisjonell Hollywood-produksjon, med alt det medfører av følelsesladede enetaler, dramatiske konfrontasjoner og drastiske forenklinger.

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her