Emilie sa «aldri mer». Nå gjør hun det igjen
Plus
Drangedal har en sprek tannlege. Det er det bare å slå fast etter at Emilie Voje Aabel fra Tvedestrand fullførte Sentrumsløpet for første gang.
– Jeg må nesten gi lillesøster æren for at jeg er en del av startfeltet her i dag. Det var hun som fikk meg med, sa Emilie, som i vinter og vår har blitt observert i treningstøy på de lokale veiene. Voje Aabel bekrefter at det har blitt en og en annen løpetur.
Det med tanke på at den blidspente og energiske tvedestrandsjenta skulle få en best mulig opplevelse da hun skulle ta på seg i startnummeret i massemønstringen i Oslo.
– Jeg er så heldig å ha besteforeldre i Drangedal. Jeg får bo bo hos dem når jeg er i bygda i jobbsammenheng. Kjæresten min bor i Oslo. Derfor drar jeg som oftest dit i helgene. Det hender også at jeg etter endt arbeidsdag kjører til Tvedestrand og besøker mamma. Jeg har fortsatt en god del overnattinger på jenterommet mitt, sier Emilie som har mye Drangedal-blod i årene.
Mamma Anne Karin Voje bor i Tvedestrand, men er opprinnelig fra Drangedal.
Trives veldig bra i bygda
Emilie har tilbragt mange ferier i den delen av Telemark. 26-åringen visste derfor hva som ventet da hun takket ja til å bli tannlege i bygda. Hun har ikke angret på det valget.
–Jeg har fått en god mottakelse og trives veldig godt både i jobbsammenheng og ellers. Drangedølene er trivelige. Det er spesielt for meg som har så gode relasjoner til bygda å ha mitt daglige virke der, sier hun som i Sentrumsløpet fikk kjenne på den mestringsfølelsen det er å løpe.
Angret seg underveis i løpet
Emilie Voje Aabel angret seg underveis for at hun takket ja til lillesøster Tomines utfordring om å stille til start i Sentrumsløpet.
Tomine hadde nemlig lyst på et familietreff og fikk med seg både mamma Anne Karin og den seks år eldre søsteren til å stille i det som er av landets største mosjonsløp.
– Det var bare søster Else som manglet. Hun hadde ikke anledning. Forhåpentligvis så får vi henne med til neste år. Det virker som det er stemning for å stille igjen i 2026. Selv om jeg ikke akkurat var i det moduset underveis. Jeg var fast bestemt på at dette var min første og siste start i Sentrumsløpet da det røynet på som verst mot slutten.
– Var det så ille at du tenkte som så at dette gjør jeg ikke flere ganger?
– Det var faktisk det, sa Emilie og trakk på smilebåndet. Hun hadde kommet på bedre tanker da Drangedalsposten pratet med henne. Da var det den gode stemningen langs løypa og det hyggelige måltidet de hadde på byen på kvelden, som hun husket aller best.
Da var det tid for å nyte.
Tomine er den mest ivrige
Tomine som er den yngste er den mest ivrige når det kommer til løping i familien. Det har blitt en tradisjon at jenta som studerer i Trondheim, løper våren i møte i hovedstaden. Emilie og resten av familien har flere ganger reist inn til byen for å se på henne. De visste derfor hva som var i vente da de hentet ut startnumrene og gjorde seg klar for debut i hovedstadsgatene.
– Hva var du mest spent på da du varmet opp og gjorde deg klar, Emilie?
– Det var hvordan det ville bli å løpe sammen med nesten 17 000 andre, og ikke minst hvor sliten jeg kom til å bli. Det var en kupert løype som ventet. Men jeg følte at jeg løste det ganske bra, sa Emilie.
Har brukt det som treningsmål
Emilie Voje Aabel røper at det har blitt litt mer løping enn det ellers ville ha blitt, etter at hun bestemte seg for å ta lillesøsterens utfordring om å stille til start i Sentrumsløpet. Hun har lagt inn joggeturer og trent mer enn det hun ellers ville ha gjort. Emilie har fått litt bedre tid nå som studier er byttet ut med jobb. Den fine stemningen langs løypa gjorde inntrykk.
– Det var mange som hadde tatt oppstilling for å heie da vi kom løpende. Stemningen og det flotte været bidro til at dette ble en dag som alle vi tre familiemedlemmene kommer til å huske, sa en fornøyd Emilie til avisa.