Herold

For stadig flere har julen fått et nytt fast innslag: filmmaraton med Ringenes Herre og Hobbiten. Filmene handler ikke om jul, men likevel ser mange på dem som julefilmer.

Julen forbindes fortsatt med sterke tradisjoner for mange nordmenn, og mange ser for eksempel «Tre nøtter til Askepott» på TV hvert år.

Samtidig har nye filmvaner fått feste. De siste årene har stadig flere familier og vennegjenger gjort Ringenes Herre og Hobbiten til faste innslag i juleferien.

Med rolige dager, mye tid hjemme og lange fridager har filmmaraton i Midgard blitt en tradisjon som ser ut til å ha kommet for å bli.

Nettavisens filmanmelder, Jon Selås, mener forklaringen først og fremst handler om tid.

– Ringenes Herre er jo så langvarig og svært, at det er vel nå kanskje folk har tid til å sette seg ned med de, sier Selås.

Han peker på at både Ringenes Herre- og Hobbit-filmene til sammen varer rundt 20 timer.

– Det er jo nesten en hel dag hvis du begynner å se på Ringenes Herre, sier han.

Handler ikke om jul

Ifølge både Time og GQ, som skrev om dette allerede i 2020, er dette blitt en tydelig trend, særlig i romjulen. Flere setter av én eller flere dager til å se alle seks filmene, ofte i utvidet versjon.

Selås understreker likevel at filmene i seg selv ikke er julefilmer i klassisk forstand. Samtidig mener han at tematikken likevel kan passe godt inn i julen.

– Et eller annet sted ligger de jo dypt i dette tankegodset om at tilværelsen er en kamp mellom det gode og det onde, sier Selås.

Han legger til at dette er temaer som ofte blir ekstra aktuelle i julen.

Smartembed for https://www.rb.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72158

Julefilmer skapes av vaner

Alle Ringenes Herre-filmene hadde kinopremiere i desember i årene 2001 til 2003. Hobbit-filmene fulgte samme mønster senere. Ifølge Selås er likevel ikke premieredatoen avgjørende.

– Jeg har mer tro på at jula er en tid der folk setter seg ned og ser på film, sier han.

Han mener det handler mer om anledning enn om innhold.

– Det er mange som ser disse filmene ellers i året også, men det er kanskje ikke så mange som ser dem samtidig, sier Selås.

Han peker på at TV-kanaler tidligere har vært med på å definere hva som blir julefilmer.

– Vi kan takke de for en god del av disse vanene vi har fått med å kalle det julefilmer, sier han.

Og med strømmetjenester har publikum fått større frihet. Det kan endre julefilmene fremover, mener Selås.

– Det blir mer fragmentert.