Herold

Noen få tastetrykk kan være nok til å sikre deg flere hundre tusen kroner ekstra.

Uten at du trenger å tenke på det setter arbeidsgiveren din av penger for deg hver måned til pensjon. Og mange tenker heller ikke på det. Tidligere undersøkelser har vist at rundt halvparten av oss ikke vet hva slags pensjonsavtale vi har.

Det kan imidlertid være lurt å være bevisst sin egen pensjonsopptjening. Med et par enkle grep kan du nemlig sørge for at pensjonen din vokser seg mye større – uten å øke sparingen.

Grep 1: Endre risikoprofil

Det ene grepet er å bytte pensjonskonto. Men før vi går inn på dette er det viktig å være klar over det andre grepet:

Det er å endre risikoprofilen på pensjonssparingen. Nettavisen har tidligere skrevet om denne enkle prosessen som kan sikre deg dobbel utbetaling som pensjonist.

Du kan lese en oppsummering av hvordan dette grepet fungerer i faktaboksen under:

Slik gjør du det: Kan gi milliongevinst

Grep 2: Bytte pensjonskonto

Med oversikt og kontroll på risikoprofilen kommer vi over til grep to: Bytte av pensjonskonto.

Tidligere lå oppspart tjenestepensjon fra ulike arbeidsforhold fordelt på ulike kontoer. Men fra 1. februar 2021 fikk ansatte i privat sektor med innskuddspensjon en egen pensjonskonto (EPK). Der samles pensjonsopptjening fra både nåværende og tidligere arbeidsgivere på ett sted. Dette vil både redusere gebyrer og gi forbrukeren bedre oversikt.

Samtidig fikk man mulighet til å velge pensjonskonto selv.

Om du ikke foretar deg noe samles pensjonsopptjeningen hos din arbeidsgivers pensjonsselskap. Men du kan altså fritt bestemme hvilket selskap til du vil bruke. På egen pensjonskonto kan du også selv velge hvilke fond eller fondspakker du vil plassere pensjonen i.

I dette ligger det stort potensial for ekstra inntjening.

Bruker du pensjonsselskapet tilknyttet jobben din betaler arbeidsgiveren gebyrene. Velger du selskap selv må du betale gebyrene selv, men du blir kompensert av arbeidsgiveren.

Kostnadene som jobben din ville brukt på pensjonsgebyrer utbetales da isteden rett til pensjonskontoen din. Har din selvvalgte pensjonskonto lavere gebyrer enn det du får i kompensasjon fra arbeidsgiveren havner du dermed i pluss og sitter igjen med ekstra penger.

Sjekk hvor mye du kan spare i gebyr

Forvaltningsgebyret ligger ofte på rundt 0,4–0,5 prosent hos mange tilbydere. I tillegg har enkelte et årlig administrasjonsgebyr. Men det finnes rimeligere tilbud. Tar man en titt på Forbrukerrådets Finansportalen får man oversikt over de billigste tilbudene.

Disse er sortert etter rimeligste investeringsalternativ, som er globale indeksfond.

Fagsjef i forbrukerøkonomi Guro Sollien Eriksrud forklarer at Finansportalens sammenligningsverktøy skal gjøre det enklere for forbrukerne å ta gode valg.

– En rasjonell tilnærming til langsiktig sparing til pensjon vil være å velge et globalt indeksfond. Et globalt fond gir den beste avkastningen i forhold til risiko og indeksfond har de laveste kostnadene. Dette er bakgrunnen for at sammenligningen på Finansportalen gjøres på globale indeksfond, og i utgangspunktet sorteres på bakgrunn av sum for årlige gebyrer, forklarer hun.

Guro Sollien Eriksrud, Bio

Oversikt over selskapenes gebyrer

Reduserer tilbudet

På listen kan du se at Storebrand ligger på topp med 0,15 prosent gebyr ved valg av billigste globale aksjefond. Inntil nylig lå også Kron i toppen, men de er nå helt ute av listen. Dette skyldes at Kron, som eies av Storebrand, nå går over til hovedselskapets pensjonssystem.

Selv om prisen for rimeligste globale indeksfond forblir den samme, medfører endringen store forskjeller i tilbudet til Krons kunder. Fondsutvalget endres fra over 500 fond til under 100. Samtidig blir utvalget av pensjonspakker endret. Kron skriver selv at «kostnadene på pensjonen din kan gå opp, og flere vil oppleve at de blir høyere etter overføringen.»

Storebrands «indeksnære profiler» har eksempelvis 0,4 prosent gebyr, mens Kron hadde pensjonspakker til 0,23 prosent. Krons indeksfond på 0,15 prosent gebyr tilbys imidlertid også gjennom Storebrands pensjonssystem.

Slik forklarer Kron/Storebrand endringen

Små gebyrer kan bli flere hundre tusen kroner

En forskjell på 0,15 og 0,5 prosent høres kanskje liten og ubetydelig ut, men på sikt utgjør dette store penger.

La oss se på et regneeksempel. På forespørsel fra Nettavisen har produktsjef i Kron fra Storebrand, Håvard Solheim, laget en utregning som viser hvor mye små forskjeller i gebyrsats kan utgjøre.

I dette eksempelet er det tatt utgangspunkt i medianlønnen fra SSB. Det vil si rundt 640.000 kroner, der lønnen øker med alderen.

La oss kalle personen i eksempelet Per. Han har en innskuddspensjon der fem prosent av lønnen settes av til pensjon. Som 30-åring går han aktivt inn og bytter pensjonsforvalter. Hos arbeidsgivers pensjonsleverandør hadde han gebyr på 0,5 prosent. Han velger nå å sette pengene i en pensjonspakke med en blanding av ulike fond, med 0,4 prosent gebyr.

Til å begynne med er besparelsen liten. Det første året kun noen hundrelapper. Men etter hvert som pensjonen vokser og rentesrente-effekten slår inn for fullt, blir det store penger. Jo tidligere man skifter til lavere gebyrer jo større blir effekten. I dette eksempelet drar Per nytte av de lavere gebyrene i 37 år.

På denne tiden har de i utgangspunktet små gebyrforskjellene samlet seg opp til et beløp på 102.000 kroner. Det gir 850 kroner mer utbetalt per måned som pensjonist.

Men velger Per å sette hele pensjonen i et indeksfond istedenfor en fondspakke vil han få enda lavere gebyrer.

La oss for eksempelets skyld tenke at avkastningen blir den samme i et indeksfond alene og fondspakken. Ved å velge et globalt indeksfond på 0,15 prosent og ellers de samme forutsetninger som i eksempelet over blir den ekstra inntjeningen langt større.

*Per vil da få 372.000 kroner ekstra utbetalt, eller 3100 kroner mer per måned. *

Tjener du bedre enn medianlønnen i disse eksempelet vil den ekstra inntjeningen bli større, og tjener du mindre blir den lavere.

Forutsetninger for regnestykket

Store kurssvingninger og risiko

Spørsmålet er så om man bør ha en pensjonspakke eller sette alt i ett indeksfond. Siden standardvalget er en pakke satt sammen av ulike fond holder de fleste seg til nettopp det.

Ifølge Finans Norge har kun seks prosent av arbeidstakerne flyttet sin egen pensjonskonto til en selvvalgt leverandør. Dette innebærer at de har flyttet sin pensjonskonto til en annen leverandør enn arbeidsgivers, eller at de har valgt en annen fondsløsning hos arbeidsgivers leverandør.

Men hva lønner seg egentlig? Og er en pakke med ulike fond tryggere enn å sette alt i ett indeksfond?

La oss se på to av DNBs pensjonsalternativer som eksempel. Som standard ligger en pensjonspakke satt sammen av ulike fond. Har du valgt en aksjeandel på 100 prosent havner du gjerne i den som kalles Pensjonsprofil 100.

Profilen viser at fordelingen grovt sett er 70 prosent internasjonale aksjer, 20 prosent norske aksjer og 10 prosent fremvoksende markeder.

DNB har vurdert risikoscoren på Pensjonsprofil 100 til 4 av 7. Risikoscoren måler størrelsen på de historiske kurssvingningene for fondet de siste fem år. Et lavt tall indikerer lave kurssvingninger historisk, mens et høyt tall indikerer høye kurssvingninger. Med andre ord anslår høy risikoscore en høyere risiko og potensielt høyere avkastning.

Det årlige forvaltningshonoraret er i utgangspunktet 0,85 prosent, men har man profilen gjennom arbeidsgivers ordning vil gebyret være lavere.

Indeksfond har gitt langt høyere avkastning

Dersom man går bort fra standardvalgene og selv velger hvilke fond man vil plassere pensjonen i, har man hos DNB mange ulike valg. Som et rent globalt indeksfond kan man velge DNB Global Indeks. Her er det årlige gebyret 0,2 prosent. Fondet er passivt forvaltet og investerer i aksjemarkedene i industriland verden over.

DNB har vurdert risikoscoren på dette fondet også til 4 av 7. Altså det samme som Pensjonsprofil 100.

I snitt er den årlige avkastningen de siste ti år på DNB Global Indeks på 13,7 prosent. Den årlige avkastningen de siste ti år på Pensjonsprofil 100 er på 9,7 prosent.

For å illustrere forskjellen kan vi se for oss et årlig innskudd på 32.000 kroner (2666 kroner måneden). Det tilsvarer en innskuddspensjon på 5 prosent om du har 640.000 kroner i årslønn.

Ved å *taste inn disse tallene i sparekalkulatoren nederst i saken ser vi at 32.000 kroner årlig i ti år med 9,7 prosent avkastning ville gitt 521.451 kroner. Med 13,7 prosent avkastning ville det gitt 644.526 kroner. *

Utregningen støtter dermed opp om Forbrukerrådets forklaring på hvorfor de har sortert tilbudene for Egen pensjonskonto etter billigste globale indeksfond, framfor fondspakker.

Du kan i kalkulatoren nederst selv prøve å plotte inn de samme avkastningstallene og sette 20, 30 eller 40 år, istedenfor 10. Da kan du se hvordan slike forskjeller virkelig utgjør store penger på lang sikt.

Det er for øvrig viktig å påpeke at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Men historikken viser tydelig at en aktiv pensjonsprofil ikke nødvendigvis vil gi deg en bedre pensjon. I dette tilfellet har det vært stikk motsatt. Man bør også ha i bakhodet at avkastningen i aksjemarkedet har vært god de siste ti år, og mange eksperter har spådd en svakere utvikling i årene som kommer.

Finans Norge bruker i sine utregninger en årlig forventning om avkastning i aksjemarkedet på 6,25 prosent. Samtidig har verdensindeksen MSCI World, som de fleste globale indeksfond følger, gitt en årlig netto avkastning på over 10 prosent siden oppstarten i 1969. Også Oslo Børs har hatt over 10 prosent i snitt i året siden 1996.

Hva du velger for egen pensjon bør altså være basert på mer enn historisk avkastning. Det finnes også en rekke andre fondsløsninger man kan velge, blant annet indekspakker med flere ulike indeksfond samlet i en profil.

– Altfor få har gjort det

Pengeekspert Hallgeir Kvadsheim bekrefter at det å flytte pensjonskonto er et ypperlig sparetriks.

– Altfor få har gjort det. Det er ikke vanskelig og jeg vil absolutt oppfordre folk til å se på dette, sier han.

Kvadsheim sier man kan få mye ekstra penger for lite jobb.

– Det kan bli ganske store summer om man har en dyr pensjonsordning i dag. Så dette er noe langt flere burde få øynene opp for, sier han.

Kvadsheim tror muligheten til å flytte pensjonskonto ikke er godt nok kjent for alle.

– Mange vet nok ikke at de har den muligheten, og tenker at de blir godt nok ivaretatt gjennom jobben. Men det er slett ikke sikkert arbeidsgiver har valgt den profilen og leverandøren som passer best for deg, sier han.

Hallgeir Kvadsheim bio

Kvadsheim påpeker videre at det er viktig å undersøke gebyrene på din egen pensjonskonto og ikke kun se på oversikten på Finansportalen.no.

– Finansportalen oppgir priser for rimeligste investeringsalternativ, gjerne 100 prosent i et globalt indeksfond. Det betyr ikke at det nødvendigvis er det arbeidsgiveren betaler for deg. Har du en annen spareprofil enn det rimeligste alternativet kan gebyrene være høyere enn dette, sier han og legger til:

– Du må dermed ikke nødvendigvis flytte pensjonskonto for å få lavere gebyrer. Er du i utgangspunktet fornøyd med pensjonsleverandøren din, og ikke vil bytte, kan du ofte få lavere gebyrer bare ved å velge et annet investeringsalternativ. Da frikobler du gjerne avtalen fra arbeidsgiver, men beholder leverandøren du er vant til, sier han.

Vet du forresten hvilken prosent du har på innskuddspensjonen din? Forskjellen på en god og en dårlig avtale kan utgjøre flere hundre tusen kroner i året. Det kan du lese mer om her:

Stor oversikt – finner du din arbeidsplass?: «Glemt» avtale kan gi deg flere hundre tusen kroner

Pensjonssystemet i Norge

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/spare-kalkulator