Forsvaret må ivareta sivilsamfunnet
Plus
En dyp konflikt har oppstått mellom Bardu kommune og Forsvarsbygg, rundt milliardutbyggingen av Setermoen leir.
Konflikten viser hvor nødvendig det er for Forsvarets egne avdelinger å snakke sammen, og for Forsvaret å følge opp lokalsamfunnene.
Kimen til konflikten er plasseringen av militære sikringsgjerder rundt Setermoen leir. Gjerdene utvider sikringssonen til byggene i leiren. Innenfor disse gjerdene vil Forsvaret også bygge boliger for forsvarsansatte.
I tillegg kommer gjerdene ekstremt tett på sivil infrastruktur, som politihus, brannstasjon og kommunehus. Det gjør disse utsatt om de militære installasjonene blir angrepet.
Konflikten har nådd departementet og Statsforvalteren. Det skal holdes et meklingsmøte 13. januar.
Bardu kommune krever at Forsvaret flytter gjerdene i tråd med rekkefølgekrav i tidligere reguleringsplaner, og hevder Forsvaret har brutt Plan- og bygningsloven siden 2014.
Kommunen mener de forsvarsansattes boliger må ligge utenfor inngjerdingen for å unngå isolasjon, skape et helhetlig lokalsamfunn og fjerne store omveier.
Ved å flytte gjerdet ville avstanden til sivil infrastruktur øke til cirka 300–400 meter. Ordfører Toralf Heimdal kritiserer Forsvarsbygg for forsøk på innblanding i demokratiske prosesser.
Forsvarsbygg avviser kommunens krav om flytting. De argumenterer for at den nye sikkerhetssonen og inngjerdingen ivaretar deres behov for beskyttelse av egen infrastruktur. De mener sikkerhetssituasjonen har endret seg siden 2015, og at også boligene må ligge inngjerdet.
Forsvarsbygg hevder at kommunens forslag vil svekke beskyttelsen av verdier av nasjonale interesser og medføre betydelige kostnader. Endringen av sikkerhetssonen som kommunen foreslår, risikerer å tilgjengeliggjøre kritiske funksjoner som ivaretar Norges forsvarsevne, hevder Forsvarsbygg.
De advarer også om at kommunens rekkefølgekrav om riving av gjerdet før nye byggetillatelser gis, vil føre til vesentlig økt risiko for forsinkelse i den planlagte utbyggingen av Setermoen leir.
Ifølge ordfører Heimdal er Forsvarsbygg lokalt og Hæren ikke på linje med Forsvarsbygg sentralt. Selv forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere uttalt at forsvarets boliger skal være integrert i lokalsamfunnene og ikke ligge inne i basene.
Det er krevende det å være en liten forsvarskommune. Også i Porsanger er det en stor konflikt på gang mellom det lokale demokratiet og Forsvaret. Forsvarets behov medfører at verken boliger eller næringseiendom kan bygges i Lakselv.
Sivile investeringer må ofres for at Forsvaret skal rustes opp. Forsvarets behov vil komme i økende konflikt med sivilsamfunnet fremover. Det kan føre til enorm slitasje i veldig små og sårbare samfunn i Norge. I dag er hybride trusler større utfordring for vår sikkerhet enn en bakkeinvasjon. Hybride trusler næres av mistillit og frustrasjon i vår egen befolkning.
Da er det viktig at Forsvaret selv tar ansvar for gode relasjoner med små lokalsamfunn i nord. Da må de også ta kostnaden med å koordinerer eventuelle dempende tiltak som kan gjøres for å sikre at også sivilsamfunnet kan fungere, samtidig som de sikrer egen infrastruktur.