For første gang på lenge skal Wenche Andersen (71) feire jul utenfor TV-studio. Samtidig kommer hun med en oppfordring i jula.

Wenche Andersen er pensjonist:

Første gang på årevis

For første gang på lenge skal Wenche Andersen (71) feire jul utenfor TV-studio. Samtidig kommer hun med en oppfordring i jula.

I samarbeid med

HOLMESTRAND (Dagbladet): Morgenlyset har såvidt begynt å feste seg på husveggene når vi svinger inn i nabolaget. Vi parkerer foran et rødt, sjarmerende hus som gir en følelse av jul.

Motoren stilner. Den skarpe vinterlufta møter oss idet vi åpner dørene, og rimet knitrer under skoene på vei mot inngangsdøra.

Vi ringer på. Wenche Andersen (71) åpner døra nesten med det samme og ønsker oss velkommen inn.

Opp trappa venter et lyst kjøkken, der sjøen ligger i vinduene som en bred stripe av blått.

- Man blir jo glad av å våkne til dette, sier hun.

For tre år siden flyttet hun inn her, etter et helt liv i Bærum.

- Avstanden til hytta i Tuddal i Telemark har også blitt kortere. Den ligger på fjellet, og jeg trives der året rundt. Målet er å være mer på hytta enn før, sier hun.

Åpner opp: - Savner kollegaene

I sommer hadde hun sin siste sending som fast kokk i «God morgen Norge». Men selv om arbeidsdagene i studio er over, er kalenderen langt fra tom.

- Jeg er jo en ganske travel pensjonist, sier Wenche med et smil.

Turer står høyt på lista, enten ned til sjøen eller opp i skogen.

- Jeg har begge deler rett utenfor døra, og det er viktig for meg. Jeg leser en del, og av og til får jeg spørsmål om å holde foredrag. Da er uka fylt, forteller hun.

Det har også blitt noen gjesteopptredener på TV.

- Det er hyggelig når de ringer fra «God morgen Norge» og spør! Da er jeg ikke vanskelig å be, ler hun.

Etter 30 år på samme arbeidsplass har hun mange gode minner å trekke fram, og hun nøler ikke når vi spør om det er noe hun savner.

- Jeg savner kollegaene, først og fremst. «God morgen Norge» er et helt spesielt sted, med mange positive og dyktige folk. Jeg hadde det veldig fint på jobb!

Blant minnene som sitter igjen, trekker hun særlig fram et TV-innslag fra førjulstida hjemme hos Stoltenberg-familien.

For noen år siden ble hun invitert til hjemmekjøkkenet til Thorvald Stoltenberg for å lage familiens tradisjonelle sildesalat mens kamera gikk. Også Jens kom innom før han måtte videre.

Det ble en av de dagene som festet seg, forteller hun.

Oppskriften deler hun gjerne med Dagbladets lesere:

Stoltenbergs sildesalat

Dette trenger du:

• 4-6 kryddersildfileter eller spekesildfileter
• 3 dl/1 beger rømme
• 8 kokte poteter
• 2 epler
• 4-5 skiver syltet rødbeter
• 3-4 sylteagurk
• 1 liten løk, ca. 2 ss finhakket
• 2-3 ss rødbetlake
• Salt og pepper
• Finhakket gressløk eller persille
• 2-3 egg
• Grovt rugbrød og smør til servering

Dette gjør du:

Smak på silden, er den for salt, vann den litt ut før den brukes i salaten.

Kok potetene møre og del i terninger.

Skjær sild, epler, kokte poteter og rødbeter i terninger og finhakk løken. Bland inn rømmen og smak til med rødbetelake, salt og pepper.

La salaten «hvile» i kjøleskapet minst en time før servering.

Pynt med hardkokte egg (kokt 8-9 min) og persille eller dill.

Salaten holder seg i kjøleskapet 4-6 dager.

Avslører: - Sier «nei takk»

Gyllent lys siles inn gjennom vinduene og gir stua en lun varme. Wenche sitter i en grønn lenestol foran et blomstrete tapet. På veggene henger bildene tett. I bokhylla står rekker av bøker, og mellom dem Gullrutens hederspris som hun ble tildelt i 2017.

Oransje detaljer går igjen i rommet. Det er favorittfargen hennes.

Wenche forteller om de tidlige TV-morgenene: Vekkerklokka ringte halv fire, og litt over fem var hun på plass i studio.

- Står du fortsatt opp like tidlig?

- Nei, men jeg våkner tidlig. Jeg har alltid vært en morgenfugl, sier hun.

Nå begynner dagen som regel rundt sju.

- Da trekker jeg fra gardinene, leser litt og ser ut over sjøen. Det er en veldig fin start på dagen.

Til tross for et langt liv på skjermen, er det ikke TV hun tyr til når kvelden kommer. Da foretrekker hun en bok, stillhet og litt ro.

Hun ler litt når vi spør om hun har fått spørsmål om å delta i reality.

- Mange ganger. Da sier jeg bare «hyggelig at du spør, men nei takk».

Etter mange år i rampelyset foretrekker hun et roligere liv. Hun er nøye med hva som skal deles, og hva som får være privat.

- Det er tradisjon

Nå står jula på trappene, og for Wenche er dette den første som pensjonist. Planene er mange, og de fleste handler om god mat og hygge.

- Jeg skal være sammen med sønnen min, svigerdatter og to barnebarn. Vi skal hygge oss og lage masse god mat, sier hun med et smil.

På julaften står ribbe med surkål, medisterkaker og poteter på menyen. Tradisjonen tro blir det servert riskrem med mandel til dessert.

- Blir det sju slag hos deg i år?

- Det blir ikke det, nei. Men jeg steker alltid smultringer. Det er en tradisjon fra mitt barndomshjem. Mor kjevlet, og vi fikk være med og stikke ut smultringene mens far stekte.

Krumkaker og kokosmakroner hører også med, kan hun fortelle.

Når hun skal peke ut en favoritttradisjon, vender hun blikket mot barndommen.

- Det forandrer seg jo med åra. Som liten var det å våkne lille julaften til at juletreet var pyntet. Det var magisk, forteller hun.

Utenfor har desember slått inn med varmegrader og regn, og fjorden ligger mørk og isfri. Midt i alt det våte og milde hadde Wenche håpet på en hvit jul.

Kommer med oppfordring

Det er lett å glemme hvor godt vi har det, mener Wenche.

Hun ser mye som gjør inntrykk, og mener vi har et ansvar for å løfte blikket fra egen hverdag. Særlig i jula, ei tid som forsterker både glede og savn.

- Det er mange som gruer seg til jul, som ikke har råd til gaver eller julemat. Det synes jeg er trist, sier hun.

Før julestria tar helt over, har hun derfor en siste, enkel oppfordring:

- Vær en besøksvenn, eller gjør noe for en som trenger det. Det trenger ikke være komplisert. Inviter noen på kaffe. Ta med småkaker til en nabo. Å se andre er et godt sted å begynne.

Hun savner det uformelle, den spontane turen innom, og tror mange i dag er redde for å være til bry. Men selv om oppfordringen kommer nå, gjelder den like mye når julelysene er slukket og hverdagen tar over.

- Dette har egentlig ingenting med jula å gjøre. Kaffekoppen hos en nabo betyr like mye i mars.