Herold

Nok en julaften er gjennomført uten å åpne pakker. Det kan anbefales!

*Ja, jeg vet *det høres sært ut å feire jul uten å bruke flere timer av kvelden til å åpne julegaver. Og nei, jeg er ingen hippie, klimaaktivist eller en som fornekter at vi lever i et forbrukersamfunn.

Men for et par år siden sukket noen fra den yngste generasjonen over alle julegavene under treet. Som vanlig var det nok å ta av. Sokker og underbukser til noen, en bok eller et spill til andre. Selskapet besto da av folk i alderen 17 til 89 år.

gaver 1

*Alle fikk, *selv om vi ikke hadde sendt ønskeliste til nissen eller noen andre. Og hvis en får noe, må en jo uttrykke en viss glede over å få nok en uønsket gave.

Gaven i seg selv kan være både fin og smart. Men trenger jeg enda en ting nå? Har jeg ikke egentlig alt jeg trenger? Og hvis jeg skulle trenge noe? Ja, da er det blitt sånn at mange av oss kjøper oss det.

Gir vi barna våre for mye, og samtidig for lite?

Derfor gjorde vi noe «helt sprøtt» i fjor. Vi ble enige om å droppe å kjøpe gaver til hverandre.

Ingen pakker under treet, men deler av mor og fars julelønn ble vippset til yngrebanden istedenfor. Dette skjedde på et helt annet tidspunkt på dagen. Dermed ble det ikke noe fokus på gaver i det hele tatt da julekvelden kom.

*I tillegg *testet vi noen nye selskapsleker etter at den deilige julematen var spist. Vi snakket, lo og glemte etter hvert at vi ikke hadde julegaver til hverandre.

Selvfølgelig var det litt spennende også. Vi hadde jo aldri prøvd en julaften på denne måten før, og det kunne jo gå galt.

*Men resultatet *ble en julaften vi virkelig husker som en av de aller beste i historien.

Hvordan ville det gå i år når vi skulle gjenta fjorårets suksess?

*Det gikk veldig bra. *For gavene lå ikke under juletreet. Den største gaven var fellesskapet vi hadde der vi spiste god mat, la vekk telefonene og snakket sammen.

Tolv mennesker, i år fra 19 til 91 år, spiste ribbe, surkål og poteter med saus. Vi nøt maten, lot den synke noen timer og fortsatte med riskrem, karamellpudding og andre kaker.

gave 2

*Vi forsterket *allerede gode relasjoner gjennom preking og gaping. Alle visste at i år trengte vi ikke juble over en uønsket gave. Den gaven du bare føler du må kjøpe for å ha kjøpt noe til også den som har absolutt alt.

*For de aller fleste *i Norge har det materielt sett veldig bra. Såpass bra at det er helt naturlig å ha forventninger til noe enda bedre.

Den svenske statsministeren Tage Erlander satte ord på dette for noen tiår tilbake. I Sverige de opplevde en god økning i velstanden etter andre verdenskrig. Mange fikk det mye bedre materielt sett. Men likevel var ikke folk fornøyd.

«De stigende forventningers misnøye», var Erlanders konklusjon. Noen av oss kjenner oss kanskje igjen i det uttrykket.

Hvorfor er det så vanskelig å godta at vi har det faktisk veldig bra som vi har det? Hvorfor skal vi alltid ønske oss noe mer? Blir vi enda mer lykkelig av det?

*Ved å fjerne *julegavene under treet, har vi i alle fall gjort et grep for å dempe forventningene til julehøytiden. Og med lavere forventninger, er det lettere å unngå skuffelsene. Det høres kanskje litt trist ut, men det er da vitterlig slik det er?

*Så, *derfor skal du få noen fordeler ved å droppe julegaver:

• Du slipper gavestresset før jul
• Julaften blir en kveld for relasjoner
• Du slipper å late som du faktisk ble glad for en gave du ikke ville ha

Samtidig har jeg stor respekt for at de fleste feirer mer tradisjonelt:

• Spenningen ved å åpne en pakke du ikke aner hva inneholder
• Du kan få noe du har ønsket deg
• Du får oppleve gleden ved å gi noe til noen andre

I vår gjeng funker dette. Vi har gjort noen radikale grep og er på god vei til å lage nye tradisjoner. Ja, det kan være litt skummelt. Men det er ikke farlig, altså.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72152

Ny bio Trond Øyvind