Herold

Kim Anthony må alltid tilbake til sine danske røtter, men reiser ikke langt for å møte mennesker han kan gjøre en forskjell for.

*– Jeg ble tatt på senga, men det var veldig hyggelig. Det betyr mye å få en anerkjennelse for det jeg har holdt på med i snart 36 år, sier Kim Anthony (65). *

Han forteller om hvordan han reagerte på at akkurat han i november fikk kommunens ildsjelpris for 2025.

Det hadde ikke den lokale Røde Kors-sjefen sett for seg. Er du ildsjel, så er du ildsjel. Da er det du som gir noe til andre.

Flyttet til Skiptvet fra Danmark

Kim ble født i Danmark i 1960, men kom til Skiptvet med familien da han var fem år.

– Foreldrene mine var danske. Faren min flyttet året før. Han var muremester, og det var mangel på jobb i Danmark. Han reiste med en kompis til Norge, hvor det var masse jobber. Vi kom året etter. Vi var mor og fire søsken, forteller han.

65-åringen har tre søstre og er nummer to i søskenflokken.

– Det har vært en kamp, fastslår han og ler.

Kim er født i byen Jægerspris i Danmark.

*– Den kalles «Perlen mellom fjordene» Isefjord og Roskildefjord. Jeg har aldri skjønt foreldrene mine som reiste fra Danmark og flyttet til Skiptvet. Begge vokste opp ved havet, sier han. *

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Danmark ble det store ferielandet for ham og søsknene.

*– Hver sommer når skolen stengte, ble vi ungene sendt ned og fordelt mellom besteforeldrene. Jeg har mange gode minner, forteller han. *

Til tross for oppveksten i Indre Østfold og Skiptvet, har havet vært tett på. Etter endt skolegang ville han reise til sjøs.

– Den 9. februar 1977 – tenk at jeg husker den datoen – begynte jeg på Sjøaspirantskolen i Horten. Jeg reiste utenriks sjøfart til jeg måtte gjøre militærtjeneste. Jeg vervet meg og tjente landet i fire år, i marinen, forteller han.

*– Er det de danske røttene som trekker deg mot havet? *

*– Jeg er glad i havet, og glad i Danmark. Men når det er fotball holder jeg med Norge, svarer han og ler godt. *

Den store kjærligheten

I forsvaret utdannet Kim seg til kokk. Da han kom tilbake til Indre Østfold, traff han kvinnen i sitt liv.

*– Jeg startet en delikatesseforretning i Skiptvet. Der møtte jeg kjærligheten, og vi har vært sammen siden, forteller han. *

Kim flyttet til Askim med sin Anne Marie i 1988 da eldste sønnen Joakim skulle bli født. Fem år senere kom Magnus.

– De gutta har jeg dratt med rundt i Røde Kors fra de var små. Det har de under huden. Er det et eller annet, stiller de opp. Det gjelder svigerdøtrene mine også.

• – Har det vært noe du ville lære barna dine, eller har det blitt sånn?*

– Jeg har dratt dem med. Jeg bruker alt av tiden min her, så da var det naturlig å ha dem med. Også var svigermor avgjørende. De er født inn i det, svarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg har mistet min mentor

Da Kim startet i Askim Røde Kors i 1988, var det takket være svigermoren.

– Jeg kom til Askim den sommeren, og det var svigermor Gyda Tveter som fikk meg inn. Det angrer jeg ikke på. Jeg har vært med på å gjøre en forskjell i Askim, fastslår han.

Gyda Tveter sovnet stille inn på Edwin Ruuds i Askim 4. oktober og etterlater et stort tomrom.

– Jeg har mistet min mentor. Hun var gammel og syk, men likevel. Hodet var klart, sier han.

– Hvordan vil du beskrive henne?

*– Hun var et fantastisk menneske med et stort hjerte for dem som hadde det vanskelig. Uansett hudfarge, legning eller status i samfunnet. Det gjorde ingen forskjell, svarer han. *

– Det samme gjelder vel for deg?

– Ja. Sånn blir det. Jeg snakker med mennesker fra alle lag i samfunnet.

– Du framstår som et åpent menneske.

*– *Ja, jeg er veldig åpen, sier han og tar en pause.

– Når venner spør om hvorfor jeg bruker all tida mi på det jeg gjør, svarer jeg at det gir meg noe. Det spørsmålet kommer stadig vekk. Nå bruker jeg all min tid på Røde Kors. Det gir meg noe hver eneste dag. Det er alltid noen som har behov for meg. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan. * *

– Hva er det som driver deg?

*– *Det er lysten til å gjøre en forskjell. Det å se inn i barneøyne eller inn i øynene til eldre, for den sakens skyld, som aldri har blitt sett eller hørt. Det kan være noe lite, noe som betyr noe for dem, men det gjør noe med deg som menneske. Det er noe du har med deg hele livet. Det preger deg, og det former deg som menneske. * *

Jenta som ikke fikk varm mat

Han forteller om møter og mennesker som har brent seg fast.

*– Noen øyne glemmer du ikke, sier Kim. *

I alle år har han engasjert seg i «Ferie for alle», som er er et gratis ferietilbud for familier som lever i fattigdom.

– Jeg har alltid tatt ut en uke ferie på å være på Ytterbøl. I dag er vi på Sjøglimt. Her er det barn som aldri har vært på ferie. Det gir så mye, sier han.

Han forteller om en jente som sa hun ikke var vant til å få varm mat.

– Bortsett fra på julaften. Da pleide hun å spise Grandiosa. Bare det å sitte sammen med andre rundt bordet å spise måltider sammen på sommerleir, var stort for henne. Så mye som vi tar som en selvfølge, som slett ikke er en selvfølge for andre, sier han og tar en pause.

– Du må reise dit for å forstå det. Der gjør du en forskjell. Når jeg kjører hjem om kvelden, etter å ha jobbet i 18 timer. Jeg er kjempesliten, men jeg får så mye igjen for det.

Han minnes også en dag på kanotur som ble avsluttet med en tur med rib (et hurtiggående motordrevet fartøy). Etterpå var det et barn som sa at dagen var den største hun hadde opplevd.

*– Hun sa at det var mye større enn å være på Tusenfryd. Vi tror at alt skal være så voldsomt, men det er skremmende hvor lite som skal til. *

– Kan engasjementet ditt ha noe med din egen oppvekst å gjøre?

– Det har jeg ikke tenkt på, men ja, det kan det. Vi hadde mat på bordet og klær på kroppen, men vi hadde ikke mer enn det vi trengte. Det var bare en som jobbet i familien. Det var trangt, men vi led ingen nød, svarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Mange som sliter

Sentralt i lokalene ved ved frivilligsentralen i Askim, er et stort gråmalt kjøkken.

*– Det har sønnen min og jeg laget. Alt vi gjør i Røde Kors handler om mat. Det trenger ikke være noe stort. Det kan være brødskiver, hva som helst. Men det samler oss, sier han. *

Kim ramser opp alle tilbudene og aktivitetene som Røde Kors står får. De er mange det er mange: Besøksvenn, flyktningguide, hjelpekorpset, ungdomshuset, for å nevne noen.

Det blir veldig spennende med et nytt ungdomshus. Det trenger vi, mener Kim.

Har signert leiekontrakten for det nye ungdomshuset i Askim: – Her får de et sted å høre til

*– Det er mange som sliter. Barn, eldre, innvandrere. Særlig i Indre Østfold, sier Røde Kors-sjefen. *

– Det som slår deg hardt er at veldig mange mennesker sliter psykisk og som ikke har noe tilbud. Kommunen har ikke midler til å aktivisere dem.

– Mener du at kommunen gjør for lite?

– Det mener jeg ikke noe om. Jeg er ikke politisk, svarer han og peker mot veggen der prinsippene til den humanitære hjelpeorganisasjonen henger.

Glede og alvor

Her er blant andre ordene «humanitet», «upartiskhet», «nøytralitet» og «uavhengighet» uthevet.

– Vi går inn der hvor det er behov. Nå til jul, holder vi åpent her 3. dag jul. Da fyller vi opp med 60 mennesker. Vi har aktiviteter, spill mat og drikke. Det er veldig populært, sier han.

*Noen aktiviteter er lystbetonte, andre er preget av det største alvor. Rundt 45 frivillige i Indre Østfold avlaster pårørende til alvorlig syke eller døende. *

– Mange er helt alene, og trenger avlastning. Det er viktig og veldig spesielt, sier Kim.

– Det blir brått 40-50 timer i uka

Kim jobbet i flere år som kjøkkensjef ved Grinitun, før han i 2018 fikk jobb i Askim kommune. I august 2022 gikk han av med AFP.

– Nå bruker jeg all tiden her, sier han.

– Hvor mye tid bruker du i uka?

– Åh, svarer han og lener seg bakover.

Det tar en god stund før han svarer.

– Det blir brått 40-50 timer i uka. Noen ganger mer.

– Blir du aldri lei?

– Nei. Jeg gjør ikke det, fastslår han, men utdyper:

– Jeg har blitt god på å delegere. Jeg har veldig gode folk rundt meg, kollegaer. Jeg hadde ikke greid alt alene.

Det er heller ikke helt stille på hjemmebane, selv om sønnene har flyttet ut.

– Kona og jeg jobber med beredskapshjem. Det har vi holdt på med i over 20 år, sier Kim.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Her er det ikke tak

Han sier han er som «poteta» i Røde Kors.

*– Jeg kan brukes til det meste, og jeg er god på å organisere. Jeg samarbeider tett med Terje Haga som er nestleder og kasserer. Vi er som hånd i hanske. Jeg er veldig avhengig av ham, og vi er et bra team. Og så har vi et veldig bra styre, roser han. *

Noe er han ekstra glad for.

– Det er stor takhøyde. Eller det er ikke noe tak. Her er det rom for alt, og vi har respekt for andre. Det er derfor vi får til så mye. Hvis du ser på Røde Kors i gamle dager var det mye mer firkantet. Hvis du oppsøkte Røde Kors, ble du plassert inn i et A4 ark. Nå spør vi hva er det du har lyst til å gjøre? Vi har enormt med aktiviteter, påpeker han.

– Hvor lenge kommer du til å holde på slik du gjør nå?

Kim Anthony tar et magadrag og svarer på utpust.

– Det vet jeg ikke. Kanskje jeg skal begynne å tenke på det når jeg runder 40 år. Hvis ingen kaster meg før det.

– Hva skal du finne på da?

– Jeg er med i Askim og omegn jeger og fisk. Jeg er en ihuga lystfisker, sportsfisker. Jeg begynte å reise, var det i 2011. Da dro jeg til Grønland og fisket der. Det har jeg hatt veldig lyst til. Der møtte jeg 13 andre fra hele Europa som jeg ikke kjente fra før. Det var veldig kult, svarer Kim.

Derfor fisker han

– Året etter dro jeg til Venezuela. Det var helt fantastisk. I 2016 var jeg i Cuba. Men i sommer fikk jeg en stor laks i Grong. Den var på 7,8 kilo og ligger i fryseren. Den skal brukes til jul.

– Hva er det du liker med å fiske. Er det å være alene, eller er det en sosial hobby?

*– Det er veldig sosialt. Jeg binder en del fluer. Da har jeg sittet med folk i høye stilinger og fra alle samfunnslag. Men det har ingenting å si. Alle er like. Halve moroa er det sosiale. *

– Du er glad i mennesker?

– Ja, jeg er veldig glad i mennesker, bekrefter han.

Han fikk årets ildsjelpris av kommunen blant annet for å ha bygget opp den lokale Røde Kors-foreningen. I etterkant flommet gratulasjonene på, blant annet på Facebook.

– Det var rørende, sier Kim og finner fram mobilen. Han blar fram til en av dem han satt mest pris på. Her står det:

«Det må være det mest rettferdige som noen gang har skjedd. Mannen med det store hjertet for alle»

– Da jeg leste den fikk jeg klump i halsen.