Jenteturen til helvete: Med kokain i kofferten
Hun er 17 Ă„r, norsk. blond og blĂ„Ăžyd â og med kofferten full av kokain. I Bolivia. Hva kan vel gĂ„ galt?
«Flukten fra Bolivia»: Spenningsserie i seks episoder pÄ TV 2
Jenteturen til helvete: Med kokain i kofferten
Hun er 17 Ă„r, norsk. blond og blĂ„Ăžyd â og med kofferten full av kokain. I Bolivia. Hva kan vel gĂ„ galt?
I samarbeid med
La oss starte med virkeligheten. I mai 2008 ble tre norske jenter arrestert pÄ en flyplass i Bolivia. De ble tatt med over 20 kilo (vekten ble siden redusert til halvparten) i koffertene.
De tre jentene var 17, 18 og 21 Ă„r gamle. 21-Ă„ringen reiste sammen med sin to Ă„r gamle datter. Barnet ble etter noen tid ble hentet til Norge.
Jentene ble dÞmt til over 13 Ärs fengsel, men 18-Äringen flyktet raskt mens hun var ute pÄ kausjon. 17 Äringen flyktet etter 2 Är, da hadde hun rukket Ä fÄ et barn i kvinnefengslet. 21- Äringen mÄtte sone lengst, og fikk ytterligere to barn under soningen i fengslet.
Flukten fra Bolivia
- Serie i seks episoder, produsert av Fenomen og 4 œ, i co-produksjon med NDR og Oslo Filmfond, for TV 2.
- Serieskaper og episode-regissĂžr: Emilie Beck
- Konseptuerende regi: Anna GuttoMed: Ella Ăverbye, Jakob Oftebro, Josephine Tetlie, Lisa Marie Hovden, Ingvild Lien, Kai Kennet Hanson, Joachim Fielstrup, Emil Gukild og Janne Formo med flere.
SĂ„nn passe sant
I jula sender nÄ TV2 «Flukten fra Bolivia», en seks episoders serie som i store trekk fÞlger denne historien. Men hver eneste episode starter med en plakat med advarsel: «Denne serien er basert pÄ virkelige hendelser. Karakterer, dialog og handling er fiksjonalisert.»
Tja, hva skal man da si? At dette helt klart er en temmelig sann historie, noksÄ basert pÄ virkeligheten? Hvis bÄde skikkelsene, dialogene de har, ja selv handlingen er «fiksjonalisert», da er de vel simpelthen fiksjon? Fiksjon som rir pÄ vÄr interesse for den virkelige historien, men fri for ansvar bÄde for sannheten og for personene den dikter om.
- Historien vi forteller er fiktiv og baserer seg ikke pĂ„ den originale historien, men er inspirert av den, sa partner i 4 1/2 Film, HĂ„kon ĂverĂ„s, til Dagbladet i april 2020.
SÄ, nÄr nÄ det er ryddet unna: Er fiksjonaliseringen blitt til en spennende historie, verd seks 45 minutters episoder? Svaret er ja. I hvert fall i perioder, men med svakheter som trekker ned.
Angsten i tollen
I fÞrste episode etableres den yngste, 17-Äringen Ida, som seriens jeg-forteller, som pÄ voiceover tenker tilbake. Et heftig luksusopphold i Bolivia avsluttes med kjapp koffertpakking under kontroll av en skummelt utseende mann. SÄ er vi pÄ flyplassen. Jentene blir stoppet, angsten rir ansiktene. Det er til Ä leve seg inn i.
Det bolivianske rettsapparatet er skremmende, sÊrlig om du har i overkant mange kilo kokain i kofferten. Dette er marerittet: Arrest, hÄndjern, fengsel, brutal intim kroppsvisitasjon, en framtid med mange Ärs fengsel. Slikt skjer da ikke med oss nordmenn? à jo da. Historien fanger oss, unnskyld uttrykket. For dette er bra.
Unntatt nÄr det ikke er det. Replikkene fÄr et for stort ansvar, de skal fortelle. fÞre oss gjennom historien. Det koster, det blir «tell donŽt show». Personskildringen og relasjonene mellom de tre taper.
Regien gir oss ogsÄ tidvis for mye informasjon og for lite utvikling: Enforelskelsesscene gÄr rett inn i full forelskelse, en frustrasjonsscene starter nÊrmest pÄ topp og holder seg der. En nederlagsscene er nÊrmest apatisk fra start.
Den som hĂ„ndterer svakhetene i manus best er i sĂŠrklasse Ella Ăverbye som den 17-Ă„rige Ida. Hun gir replikker og scener liv og intensitet, karakteren lever. En hovedkonflikt gĂ„r mellom henne og den fire Ă„r eldre Michelle, men Sophie Tetlie sliter dessverre mer med manus og spil og replikker blir ofte stive.
Jakob Oftebro gjÞr en god skikkelse som den reddende helten, journalisten Joakim fra Alfa, uten at rollen ufordrer ham sÄ veldig.. Emil Gukild debuterer som skuespiller som sjef for mannebladet Alfa. Han lÞser det mye pÄ samme vis som da han var sportsanker i NRK: PÄfallende kjekk og ustyrtelig blid.
Flukt og fĂždsel
Noen episoder peker seg ut som gode: Ella Ăverbyes angst under graviditeten og pĂ„fĂžlgende fĂždselsdepresjon er en intens historie i seg selv, og spenningen tar seg sterkt opp i de to siste episodene, der hun skal flykte, smugles over grensen til Brasil og hjelpes hjem, alt uten den minste assistanse fra ambassade og Utenriksdepartement.
Et tross alt begrenset antall lokasjoner utnyttes godt og kamerabildene og lydbildet er begge sterke og stemningsskapende.
Samtidig er det mye serieskaper og regissÞr Emilie Beck har valgt bort i sin versjon.. Bakmennene fÄr her holde langt bak, jentene kommer stort sett uten mye forhistorie og UDs passivitet eller hjelpelÞshet gis ikke mye plass, men en sammenligning med all hjelp til de skyteglade norske gutta i Kongo treffer presist. Gutta fÄr mer enn jentene, ressurssterke stÞttespillere hjelper alltid.
Selv om serien har sine svakheter blir den likevel sterkere i sum enn i sine deler. Et siste tilbakeblikk forteller oss megetsigende mer en scenene underveis.. Og de som skrur pÄ serien vil bli sittende.
Mye skyldes Ella Ăverbyes spill, men kanskje ogsĂ„ den latente angsten i oss alle: Tenk om vi dro ut i verden og sĂ„ behandler de oss ikke som nordmenn? Og tenk om Norge ikke ville hjelpe? Da blir det jo simpelthen farlig Ă„ smugle kokain, da.
Svakheter i replikkmanus og noen statiske scener, men hovedrolle og spenning holder deg fengslet.