Herold

– Når jeg spør: «skal det være noe mer», hender det innimellom at noen spør om en klem. Hans Balint er en av de 12 lokale ildsjelene som har fått anerkjennelse i løpet av jubileumsåret 2025. Nå kan du stemme på Årets ildsjel.

Nordstrands Blad har feiret 100-årsjubileum i år, og i den anledning har redaksjonen hver måned hyllet en ildsjel eller hverdagshelt, som våre lesere mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet for sin innsats i lokalmiljøet.

Hver dag i julen løfter vi frem de 12 personene som har blitt kåret til månedens ildsjel.

Til slutt kårer vi Årets ildsjel, som i tillegg til heder og ære, får muligheten til å donere 10.000 kroner til et lokalt formalt. Mottakeren bør være en aktør som bidrar til fellesskapet i bydelene Nordstrand, Østensjø og Søndre Nordstrand.

I denne saken kan du være med på å bestemme hvem som skal blir Årets ildsjel 2025. Du kan stemme frem til 15. januar:

Hvem er Årets ildsjel 2025? Stem på din favoritt her!

– Det er så mye bra folk i vårt nærmiljø. Mennesker som gir raust av sin egen tid og egne ressurser for å skape noe bra for andre. Vi gleder oss til å løfte frem et knippe av disse dette året, sier June Westerveld, redaktør i Nordstrands Blad.

Premien leveres av vår Årets ildsjel-samarbeidspartner Lambertseter Senter.

100 år og yngre enn noen gang!

Yter det lille ekstra

– Vi kan ikke alle være sjefer. Noen må smile til kundene også, sier Hans Balint (62) og ler.

I ti år har han spredt glede og godt humør bak kassa på Meny på Lambertseter Senter.

Her yter han det lille ekstra. Om man skulle ha behov for hjelp med å pakke varer eller gode råd, er Balint alltid beredt.

– Her trives jeg godt. Når jeg spør: «skal det være noe mer», hender innimellom at noen spør om en klem til og med, forteller han.

For, han har blitt godt lagt merke til av sine kunder.

I år fyller Nordstrands Blad 100 år, og i den anledning har vi spurt leserne om nominasjoner til ildsjeler i nærmiljøet. Lokalavisen fikk raskt tips om Hans Balint, og i mars kåres han til månedens ildsjel for sitt engasjement og gode humør.

«Han er alltid blid og hyggelig og kommer med hyggelige ord og tar gjerne en trall også,» skriver en leser.

Har gått i arv

– Ja, det har falt naturlig. Jeg tror det har gått i arv.

Slik forklarer Balint sitt gode humør.

– Jeg hadde en far som var på Grini under krigen, og jeg arvet en notisbok av ham. I den hadde medfangene skrevet en hilsen og takket for hans gode humør. Han spilte gitar og sang for de andre medfangene, og holdt humøret oppe, forteller han.

– Jeg sitter og synger jeg også. Helst gamle slagere, og noen ganger synger folk med, men jeg må se an publikummet litt da, sier han med et glimt i øyet.

Å være månedens ildsjel kommer overraskende på for Balint.

– Nei, det hadde jeg ikke forventet, sier han.

Et vanemenneske

Balint er født og oppvokst på Oppsal, og har stort sett holdt seg på denne siden av byen hele livet. Han har for det meste flyttet mellom Bøler, Oppsal og Skullerud, før han endte opp på Tveita.

Det var kun i noen år på 80-tallet at han bodde i sentrum, spilte i band og jobbet som lydmikser på utestedet Club 7 – som i dag er omdøpt til Røverstaden.

Tilfeldigheter skulle ha det til at han etter hvert begynte å jobbe som grønnsakelger hos en privat forhandler på Vestkanttorget.

Nå har han tilbrakt nesten 23 år i Meny. Først som frukt- og grøntansvarlig på Meny Oppsal i 12 år, og deretter som butikkmedarbeider på Meny Lambertseter.

– Jeg er vel et vanemenneske. Jeg er fornøyd med livet sånn som det er.

– Jeg hører jo at noen har utfordringer når for tiden, og må bytte jobb etter bare noen år for å finne nye utfordringer, men jeg har ikke noe behov for det, sier han.

– Plagene blir borte

For Balint betyr jobben i butikk mye.

– Det hender jo at man har en dårlig dag hjemme. At man våkner og kanskje ikke er helt i form, men så fort jeg kommer inn døra her og treffer kollegaer og kunder, så blir liksom plagene borte. Da får jeg noe annet å tenke på, forteller han.

– Endelig er det mandag, sier jeg hver mandag når jeg kommer på jobben. Jeg begynte med det før Stordalen, sier han og ler.

Å kunne le på jobb, setter han stor pris på.

– Ja, altså det er naturlig. Det kommer innenfra. Jeg synes det er hyggelig, og jeg har blitt kjent med faste kunder. Man kan slå av en prat og snakke om stort og smått. Det er hyggelig.

Balint satser på å jobbe på Meny i noen år til, før han går av med pensjon.

– Det blir noen år til, det blir det. Så får vi bare håpe at helsa holder, sånn at jeg kan reise rundt i verden med kjæresten min. Vi er jevngamle, så vi får gå av med pensjon samtidig, forteller han.

Hans (57) på Meny Lambertseter har fått spørsmål om alt fra gynekologiske poteter til kokainfri kaffe: – Kundene er det beste med jobben!