Reiser rundt for å advare: – Hvorfor skal vi la oss overkjøre av bergenserne?

Plus

Kilde: BA Author: Geir Kvile Published: 2025-12-25 21:08:56

Reiser rundt for å advare: – Hvorfor skal vi la oss overkjøre av bergenserne?

Motstanden er høylytt, men allerede om fem til åtte år er det krise i det norske strømmarkedet, spår Det Norske Veritas.

Eviny-direktør Ragnhild Janbu Fresvik mener det varslede kraftunderskuddet faktisk bør bekymre oss.

– Vi bor i et område med mye industri, som trenger mer kraft. Forbruket er planlagt å vokse. Dersom ikke forsyningen av strøm går opp, vil prisene gå opp, samtidig som de blir mer ustabile, sier Eviny-direktøren til BA.

I DNV sin ferske rapport «Energy transition outlook», er det ikke først og fremst datasentre som driver opp behovet for strøm, men stadig flere elbiler og ladebehovene de genererer.

I tillegg tror DNV på en massiv utbygging av hydrogenproduksjon, som er svært kraftkrevende.

– Vindkraft er den eneste skalerbare muligheten for ny kraftproduksjon. Men; lokal motstand forsinker vindkraft på land og høye kostnader forsinker havvind, skriver de i rapporten.

– Dette resulterer i et uvelkomment kraftunderskudd tidlig på 2030-tallet.

– Det er det samme vi ser, og legger til grunn i våre analyser, sier Janbu Fresvik.

Hun viser også til en Volue-prognose som spår høyere priser i vårt strømprisområde (NO5).

– Og dette området huser altså mye av Norges viktigste eksportindustri.

Spår netto kraftimport

Siden vi er koblet til kontinentet med strømledninger, skjøt kraftprisene i Sør-Norge i været da Europa måtte klare seg uten russisk gass i 2022 og 2023.

Norges rolle som gasseksportør til Europa blir bare viktigere fremover som følge av kutt i bruk av russisk gass, skriver Veritas. Men også den omfattende elektrifiseringen på kontinentet vil legge press på Norge, mener de.

For fem år siden ga de henne en kald skulder: Nå tigger de om mer

Den betyr ifølge DNV behov for mer norsk elektrisitet, siden Europa ligger bakpå med både nettutbygging og egenproduksjon i form av sol og vind.

Ifølge DNV blir Norge slik stadig viktigere for Europas energisikkerhet, samtidig som Norge selv styrer mot kraftunderskudd.

*Hva betyr det? Jo, at dersom prognosene slår til, vil Norge for første gang på over 100 år importere elektrisitet for å dekke behovet. *

*– Og det har også sine sikkerhetsmessige konsekvenser, mener Janbu Fresvik. *

Det er ikke slik at ingenting skjer. Eviny, i hovedsak eid av Bergen kommune og Statkraft, produserer 7,7 TWh vannkraft per år, noe som tilsvarer strømforbruket til 480.000 husstander i dag.

Med de to tidligere utenlandskeide vindparkene de har kjøpt i to i Bremanger og Tellenes i Rogaland, bikkes den totale energimengden opp til 9 TWh, eller 561.000 husstander.

Eviny har planer om å «fortette» eksisterende parker med flere turbiner, uten at det vil monne veldig mye. På vannkraftsiden skal de øke effekten i Bergdalsvassdraget og Samangervassdraget.

Spår 15 prosent økning fra i dag

Oppgraderingene gjør at Eviny kan produsere mer kraft raskere, som vil flate ut prisen. De store toppene og bunnene jevnes ut.

Å øke effekten fra kraftverkene er også nødvendig for å håndtere de stadig sterkere svingningene i strømnettet.

Eviny har også tre nye kraftverk i Børdalen, Sotabotnen og Dalegarden på gang. Men dette vil samlet kun generere nok energi til 11.250 husstander – eller et medium stort datasenter.

I løpet av fem år, spår DNV, vil strømforbruket i Norge øke med 18 TWH, altså dobbelt så mye som Evinys samlede produksjon i dag.

Eviny lener seg på blant annet DNV og NVE sine anslag når de forsøker å se frem i tid.

– Akkurat som DNV, mener vi at Norge raskt må bygge ut mer kraft, og at vindkraft blir en helt nødvendig del av den løsningen, sier Janbu Fresvik.

I den forbindelse har de nye planer. 8. desember var det folkemøte i Vindafjord.

Det avdekket, som Haugesunds Avis skriver: «Sterk lokal motstand».

– Hvorfor skal vi la oss kjøre over av disse bergenserne. De kan vel heller bygge vindmøller på sine egne fjelltopper, sa en av de cirka 250 fremmøtte innbyggerne – Egil Otto Haakull.

Men motstanden ikke bare lokal. En god del av salen besto av tilreisende vindkraftmotstandere, blant annet folk fra Masfjorden og Alver kommune, nord for Bergen.

De hadde kjørt fire-fem timer for å oppmuntre forsamlingen med at de hadde klart å overbevise lokalpolitikerne i sine hjemtrakter.

*– Her var det til sammen planer på over 700 nye vindturbiner, og hittil har det kommet null, siterer Haugesunds Avis Arnold Matre og Ståle Hauge på. *

– Trenger ikke subsidier

Vindkraftverket Eviny planlegger i Vindafjord vil produsere kraft tilsvarende behovet til 19.000 husstander og gi Vindafjord kommune 16 millioner kroner i inntekter årlig.

Om Eviny får konsesjon, er det kommunen selv som bestemmer om prosjektet blir noe av.

– Dette er altså den eneste teknologien som er kommersielt moden, og kan bygges ut raskt nok, og i det omfanget som trengs – uten at skattebetalerne er med å finansiere gildet, sier Janbu Fresvik.

– Men, vi ser i praksis hvor krevende det er å få realisert disse prosjektene.

Hun sier det er bra med debatt, men offentligheten preges av de sterke stemmene som er imot vindkraft.

– Mer balanse hadde vært bra. Vi trenger modige politikere, samt en tydelig industri som også er modig nok til å skape bred nok kunnskap om dette og si hva som er nødvendig.

– Fjoråret var det svakeste året på over ti år med utbygging av ny norsk kraftproduksjon. Det går jo ikke i rett tempo dette her.

– Vi er ikke blinde for konfliktene dette skaper

Frykter tyske tilstander

Et aspekt ved motstanden mot vindenergi har vært at utenlandsk, og dermed i seg selv suspekt, eierskap har stått bak.

Janbu Fresvik minner om at de er et norsk offentlig eid selskap og tror det er bra for legitimiteten at hennes type selskaper kjøper seg opp i vindkraft, og tar over ansvaret med å bygge den ut.

*Isolert sett ville Eviny kunne tjent aller mest penger på at strømprisen blir skyhøy, og bare la det suse og gå og ikke bruke en krone på investeringer. *

De forsøker seg egentlig på det motsatte.

Bakgrunnen er altså det offentlige eierskapet, som medfører et samfunns- og sikkerhetsansvar gjennom klare styringsinstrukser fra eierne – altså i hovedsak Bergen kommune og Statkraft, samt 18 andre kommuner med mindre poster.

Norske husstander skjermes med subsidier, som Norgespris eller makspris. Den store overordnede faren er regelrett avindustrialisering, slik Janbu Fresvik ser det. På Vestlandet er det 45.000 industriarbeidsplasser, mange knyttet til eksport.

– Slik vi har sett det i Europa. Blir det slik at næringslivet mister tilgang til stabil tilgang på strøm til konkurransedyktig pris, mister vi konkurransefortrinnet de har hatt.

Mens vindkraftmotstanden er stor, har kjernekraft siste årene dukket opp som et alternativ. I Sverige skal staten nå gi 300 milliarder kroner i lån og sikre strømprisen til utbyggerne av fire nye reaktorer.

Risikoen for et økonomisk tap flyttes slik til Medelsvensson – skattebetaleren.

Er for det en ikke vet noe om

I Norge er det ennå ikke planer for kjernekraftverk, men mange kommuner har allerede stilt seg disponible til formålet. Janbu Fresvik er for alle former for ny klimavennlig energi, sier hun.

– Industrien må forholde seg til et kvotemarked som skal i null innen 2040. Det betyr at det haster å få ned utslippene. Allerede på velkjent teknologi ligger vi langt bak skjema. IFE sier at kjernekraft tidligst kan være klart etter 2040.

– Så er det jo slik at den norske folkelige oppslutningen rundt vindkraft var på 65 prosent før en begynte å bygge. Det er vel slik at vi har den samme folkelige oppslutningen rundt kjernekraft i dag.

– Men det er ennå ikke bygget noe og de serieproduserte reaktorene det snakkes om er ikke bygget heller. Tendensen er vel at det er lett å være for noe, før en har måttet ta konkret stilling til det.

Politikerne bommet totalt på «oljekrisen»: Her ler de av Thunberg og ser fremover

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (32)

BA. I DNV (organization) Europa (entity) Eviny (entity) Norge (entity) Ragnhild Janbu Fresvik (person) Bergen (entity) TWh (entity) Vindafjord (place) Det Norske Veritas (person) Haugesunds Avis Arnold Matre (person) Statkraft (entity) Volue-prognose (entity) Alver (entity) Bergdalsvassdraget (entity) Bremanger (entity) Børdalen (entity) Dalegarden (entity) Egil Otto Haakull (person) Masfjorden (entity) Medelsvensson (entity) NO5 (entity) NVE (entity) Norgespris (entity) Rogaland (place) Samangervassdraget (entity) Sotabotnen (entity) Ståle Hauge (person) Sverige (entity) Sør-Norge (entity) Tellenes (place) Thunberg (place) Vestlandet (entity)

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions: