Herold

Tore André Flo ble sammen med bror Jostein og fetter Håvard innlosjert i det han kaller «Flo-huset».

Etter to målløse VM-kamper så det mørkt ut - før tidenes opptur:

- Det sykeste jeg har opplevd

LONDON (Dagbladet): Vi møter Tore André Flo (52) like ved London Bridge i den engelske hovedstaden. Han vet det ikke når vi håndhilser, men halvannen time seinere vandrer han på brua over Themsen i gummistøvlene vi har i baggen.

Men før vi kommer dit, snakker vi om VM-historiene til mannen som spilte en av hovedrollene i VM-kampen som blir kalt «Mirakelet i Marseille».

Han er godt kjent i storbyen, hvor han tilbrakte flere år som Chelsea-spiller og trener i klubbens akademi. Han tilbringer fortsatt mye tid her når han ikke har samlinger og andre ting som følger med jobben hans som trener for Norges G16-lag.

Flo kommer rett fra et annet intervju, og etter litt småprat spoler den tidligere måltyven tilbake til 90-tallet da han fikk kallenavnet «Flonaldo».

- Jeg var en person som ikke hadde lyst på så mye oppmerksomhet. Jeg ville jo bare være Tore André på den tida, forteller han.

VM-HELTENE

nå og da

0 / 0

- Det eksploderte

I denne artikkelserien tar Dagbladet for seg historiene til Norges landslagshelter fra VM i 1994 og VM i 1998.

Det var i mai i 1997, litt over ett år før VM i 1998, at han fikk kallenavnet etter å ha scoret to mål i 4-2-seieren mot Brasil i en privatlandskamp.

- Jeg synes det var artig og en kul greie. Jeg var bare en sjenert fyr på den tida og burde sikkert brukt det mye mer enn det jeg gjorde. Hadde jeg fått en sånn greie nå til dags, hadde jeg brukt det, for det det var verdt.

Flo forteller at kampen ble en døråpner. På Ullevaal stadion var nemlig en rekke klubber på plass for å se på ham, deriblant Chelsea, som han signerte for.

- Det var etter den kampen det eksploderte for meg. Det var veldig spesielt med all oppmerksomheten. Jeg var en person som ikke hadde lyst på det. Jeg ville spille fotball og hadde ikke lyst på alt det andre.

Han påpeker at dagens spillere blir skjermet på en helt annen måte.

- På mange måter har spillerne det lettere nå, siden de nesten ikke må ta stilling til noe selv. De har folk som gjør alt for seg, og hvis de ikke vil gjøre noe, slipper de å si nei selv.

Han fortsetter:

- Da jeg spilte før, var alle journalistene inne i garderoben og sto oppe i deg mens du dusjet, omtrent. Jeg følte at jeg aldri fikk fred og måtte beskytte meg selv. Det tok en del energi å alltid måtte være tilgjengelig, forteller han.

Nedenfor kan du se noe av det Flo måtte stille opp på utenfor fotballbanen:

- Hauset opp til en stor sak

VM i 1998 startet i La Baule i den vestlige delen av Frankrike for det norske landslaget. Flo forteller at han var veldig fornøyd med innlosjeringen.

- Vi hadde vårt eget Flo-hus, og det synes jeg var kjempeartig. Det å gå inn i VM og bo med bror og fetter ga en trygg og avslappende atmosfære. Vi hadde det veldig kjekt og kunne være oss selv.

Han forteller at de koste seg på kveldene i huset, men gikk ikke på pub slik noen av de andre ble fersket for. Han sikter til Henning Berg og Erik «Myggen» Myklands tur på pub som skapte oppstandelse under mesterskapet.

Flo husker at det «ble litt styr etter det», men at det likevel ble noen enheter i Flo-huset.

- Vi kunne ta oss noen glass med vin, men vi var ikke så mye ute blant folk. Det gjorde vi i Flo-huset, og det ble ikke noen overskrifter av det. Det var et voldsomt styr med de andre, og det ble hauset opp til en kjempestor sak. Det var ikke et problem for oss innad i gruppa, slik jeg opplevde det, at de gjorde det. Alle tok seg et glass i ny og ne, forklarer han.

På spørsmål om hva de gjorde før og mellom kampene, svarer Flo:

- Det ble litt tennis, bordtennis, bading og så videre. Vi bare koste oss og hadde det fint under mesterskapet.

- Jeg har gått gjennom arkivene, og der står det at du tapte mot Drillo i bordtennis?

Flo ser litt overrasket ut over spørsmålet og drar fingrene gjennom håret før han smiler og leser utklippet av artikkelen vi har tatt med oss.

- Det skuffet meg. Jeg følte jeg var kjempegod i racketsporter, men Drillo var jækla god i bordtennis. I tennis krevde det litt mer springing, og der tok jeg ham, svarer han.

Han legger til:

- Skulle jeg drevet med en annen sport enn fotball, hadde det blitt en racketsport. Jeg er jo fra Stryn, og da måtte du sykle en mil for å finne en tennisbane, så vi måtte spille tennis på veggen hjemme.

- Ganske misfornøyd

Han stortrivdes utenfor banen, men Flo og resten av det norske landslaget var langt fra i rute etter de to første gruppespillskampene.

- Personlig var jeg ganske misfornøyd. Jeg var under pari mot Marokko og Skottland. Jeg tror Marokko overrasket oss og var bedre enn det vi hadde trodd. De spilte veldig godt, gikk nesten videre på vår regning og var gode i mesterskapet, sier han om kampen som endte 2-2 mot Marokko.

I neste kamp klarte Drillos mannskap bare 1-1 mot Skottland.

- Jeg hadde Colin Hendry, som spilte for Blackburn, på meg hele kampen. Han var en steintøff spiller og fotfulgte meg. Jeg fikk ikke så mye til i den kampen heller, oppsummerer Flo.

Dermed måtte de klare det helt store og slå Brasil for å gå til åttendelsfinalen.

- Jeg tror vi hadde sett for oss å ha minst fire poeng, helst seks, før vi skulle møte Brasil. Brasil var jo det beste laget i hele verden. Vi måtte vinne, og vi visste det var en vanskelig oppgave. Samtidig hadde vi slått dem året før og visste at det var mulig.

Fakta:

Født: 15. juni 1973

Landskamper/mål: 76/23

Klubber: Stryn (1989-1992), Sogndal (1993-94), Tromsø (1995), Brann (1996-97), Chelsea (1997-2000), Rangers (2000-02), Sunderland (2002-03), Siena (2003-05), Vålerenga (2005-06), Leeds (2006-2008), Milton Keynes Dons (2008-2009), Sogndal (2011-2012).

«Mirakelet i Marseille»

Avansement så helt umulig ut da Bebeto sendte Brasil opp i ledelsen etter 77 minutter. Men i løpet av fem minutter hadde Flo scoret og skaffet straffesparket som Kjetil Rekdal omsatte.

De hadde stått for det største øyeblikket i norsk fotballhistorie. Flo beskriver bragden slik:

- Det var en enorm utløsning av følelser. Man bygger seg opp til et VM i mange måneder, og du har nerver og alle mulige følelser. Der kunne alt komme ut.

- Da er liksom hele karrieren verdt det når du får oppleve et sånt øyeblikk. Jeg vet ikke hvor mange tusen nordmenn det var i Marseille den kvelden, men å se hvor gale og jublende alle var der og da, var fantastisk å oppleve. Etter kampen sto alle verdens TV-kanaler klare til intervju. Det var helt vilt og det sykeste jeg har opplevd.

Flo forteller videre at han ble beskyldt for å ha filmet seg til straffesparket som førte til 2-1-seieren.

- Jeg husker jeg var litt skuffet på kvelden over at folk stilte spørsmål ved straffa. Fotballpresidenten tok bildet opp på skjermen på en pressekonferanse dagen etter og viste kameravinkelen hvor det var soleklart. Hvis noen har vært i tvil noen gang, bør de se den fra den vinkelen.

Han blir stadig minnet om «Mirakelet i Marseille».

- Det kommer opp hver uke, selv om det snart er 27 år siden. Her om dagen sendte noen meg et bilde av hvor klar straffen så ut med riktig vinkel. Jeg var nesten ikke klar over at den var så klar før noen sendte meg bildet på Facebook.

- Glemmer det aldri

VM-eventyret endte i åttendelsfinalen mot Italia. Christian Vieri scoret kampens eneste mål, men det er en helt annen situasjon som har brent seg fast i Flos minne.

- Jeg glemmer aldri at jeg hadde en heading på slutten av kampen som jeg var så sikker på skulle bli mål, men Gianluca Pagliuca reddet den. «Hvordan i alle dager klarte han å redde den?» tenkte jeg.

- Har du tenkt mye over den situasjonen?

- Ja, jeg trodde det skulle bli scoring og at det kunne tatt oss mye lenger, men samtidig må man være glad for det man fikk til. Vi følte vi kom hjem som helter, men også at vi kunne slått Italia, svarer «Flonaldo».

Før VM uttalte den italienske fotballegenden Gianluca Vialli at Norge var en av outsiderne til å gå hele veien. Han var både Flos lagkamerat og manager i Chelsea på slutten av 90-tallet.

- Vialli var en fantastisk person. Han var en god kar. Vi gikk jo ikke hele veien som han meldte, men jeg følte vi gjorde et bra mesterskap, sier Flo om Viallis spådom.

Italieneren døde 58 år gammel etter lengre tids sykdom i 2023.

- Nesten ikke grenser

Den tidligere Chelsea-spilleren ser ikke bort fra at dagens landslag kan nå langt i VM neste sommer.

- Det virker som de er en god gjeng og har godt samhold. Det er mye press, så det er viktig å ha det bra sammen og senke skuldrene innimellom for å prestere. Jeg ser på laget og måten de kan spille på, og da er det nesten ikke grenser for hvor langt de kan gå, mener han.

Flo tror at nordmenn er litt redde for å melde og tro på hvor bra det norske landslaget kan gjøre det.

- Nå begynner folk ute i Europa og verden å se at vi har blant verdens beste spillere. Jeg tror flere og flere kommer til å snakke om at Norge kan komme knallangt. Mannskapet er utrolig godt, og en generasjon som er fantastisk god. Det er det ingen tvil om.

- Vi var store spillere i store ligaer, men nå har vi Arsenals kaptein som leder Premier League, Haaland som er toppscorer og andre som gjør det utrolig bra. Det er en miks der, og hvis du sammenlikner med andre nasjoner, kan jeg ikke se at Norge skal være så mye dårligere enn de beste nasjonene.

Norges VM-kamper:

Her er oppsettet for gruppen (klokkeslettene er i amerikansk tid, og det er seks timer forskjell til Norge):

* Tirsdag 16. juni: Frankrike - Senegal 15.00 (New York), Irak/Bolivia/Surinam - Norge 18.00 (Boston).

* Mandag 22. juni: Frankrike - Irak/Bolivia/Surinam 17.00 (Philadelphia), Norge - Senegal 20.00 (New York).

* Fredag 26. juni: Norge - Frankrike 15.00 (Boston), Senegal - Irak/Bolivia/Surinam 15.00 (Toronto).

(NTB)