Herold

I 2025 gikk hun fra statsråd til parkett. Nå er hun klar for late juledager, før en ny tilværelse trer i kraft i 2026.

(Nettavisen) 2025 har vært et år preget av store omveltninger for tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (32). Etter flere år i maktens sentrum byttet hun i høst ut politiske debatter med parkett og paljetter i «Skal vi danse».

Nå oppsummerer hun et innholdsrikt år – og ser fram mot en ny tilværelse.

– Det har vært et år med store forandringer. Jeg var justis- og beredskapsminister i januar, og så gikk vi ut av regjering på en politisk sak i februar. Deretter var jeg stortingsrepresentant fram til valget i september. Og nå i høst har jeg danset, sier Mehl til Nettavisen.

Hun beskriver året som fullt av kontraster, men rikt på minner.

– Det har vært mange fine opplevelser, og en overgang til en ny tilværelse.

Årets høydepunkt – og nedtur

For Mehl startet året med tungt ansvar i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringstilværelsen tok slutt da Senterpartiet gikk ut av regjering i februar, før hun fortsatte som stortingsrepresentant fram til valget i høst.

Mehl er ikke den som liker å se seg tilbake i anger, men legger ikke skjul på at valgresultatet var noe tyngre å svelge.

– Jeg skulle gjerne sett at valget gikk bedre. Samtidig har jeg stor respekt for demokratiet og for at det er velgerne som er suverene.

Likevel velger hun å trekke fram tiden som statsråd som årets største høydepunkt.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått være justis- og beredskapsminister i tre og et halvt år. Det får være høydepunktet.

– Jeg har vært ute en vinternatt før

Høsten har imidlertid handlet om alt annet enn paragrafer og politiske prosesser. I «Skal vi danse» har Mehl møtt en hverdag med knallhard trening, terping, glitter og paljetter.

– «Skal vi danse» var helt fantastisk. Jeg satte veldig pris på den arenaen, hvor jeg kunne utfolde meg på en annen måte og treffe andre mennesker.

Hun beskriver dansingen som en bratt læringskurve – både fysisk og mentalt.

– Jeg tror det er sunt å bli utfordret, og dans var en veldig bratt læringskurve for meg. Jeg har lært mye om dans, men også om det å lære noe helt nytt som er vanskelig.

Selv om hun har vært «ute en vinternatt før», utfordret dansekonkurransen henne på nye måter.

– Når man står og jobber med noe man ikke får til over så lang tid, er en del av jobben å klare å holde på motivasjonen og innsatsen selv om man møter motgang. Det var nok det mest i motbakke.

Likevel sitter hun igjen med bare positive erfaringer – særlig fra fellesskapet rundt programmet.

– Det å bli kjent med Jørgen, de andre deltakerne og hele crewet, var det beste. Det er alltid menneskene som står bak det man skaper.

Mehl endte på en syvendeplass i konkurransen.

– Det blir ikke mer reality

For dem som håper å se Mehl i flere realityprogrammer, kommer hun med en klar beskjed:

– Det blir ikke mer reality med det første.

– Én gang hvert fjerde år har jeg godt av, ler Mehl.

Sist gang Mehl deltok i et realityprogram var i 2021 – samme år som hun ble statsråd. Da stakk hun av med seieren i «Kompani Lauritzen». Fire år tidligere vant hun NRK-programmet «Anno».

– Jeg gikk ut av Stortinget 1. oktober og hadde tiden fram til jul åpen. Da passet det veldig fint å gjøre «Skal vi danse».

– Jeg kommenterer ikke akkurat det

Til tross for gjentatte forsøk på å finne ut hva Mehl skal gjøre nå som danseskoene er lagt på hylla, vil hun foreløpig ikke utdype hva som skjer videre.

– Jeg vil gjerne finne ut av ting selv før jeg svarer på spørsmål om det. Det har vært litt fint i høst å ikke ha noen opplysningsplikt om hvor veien går.

Likevel røper hun at noe nytt venter.

– Det er noe helt nytt, kan du si. Men jeg gleder meg. Jeg gleder meg til nyåret. Men først skal jeg nyte jul.

Julen skal hun tilbringe med familien, men når samtalen dreier inn på privatlivet og romantikk, er hun tydelig på én ting:

Mehl vil ikke svare på om hun har en kjæreste hun skal feire julen med.

– Jeg har en policy for meg selv om at jeg ikke kommenterer akkurat det, sier Mehl.

Hun mener det er viktig å være bevisst i et medielandskap der alt blir liggende tilgjengelig for alltid.

– Det er viktig å bestemme seg litt for hva folk skal få mene noe om. Noen ting kan være private.

– Julen innebar alltid et savn

Etter en hektisk høst i Oslo står nå familie og tradisjoner i sentrum. I år har Mehl hatt mer tid enn på lenge – og den har blitt brukt på jul.

– Jeg er veldig glad i julen. Samtidig kan julen også være en vanskelig tid. Men i år har jeg bestemt meg for at jeg bare skal kose meg.

– Dette er den første desember-måneden på mange år hvor jeg har hatt så mye tid. Jeg har gjort noe «julete» hver eneste dag, sier hun med et stort smil om munnen.

Det har blitt alt fra å være nisse i barnehage til julebakst og julekaffe. Matmessig er tradisjonene også ivaretatt.

– Jeg har spist pinnekjøtt to ganger allerede, samt lutefisk.

Med røtter på Vestlandet beskriver Mehl seg som en forvalter av tradisjoner.

– Noen av de beste minnene jeg har, er å bake lefse eller potetkaker med faren min på gammel jernkomfyr i kjelleren. Jeg har vokst opp i en tradisjonsrik familie, og baking, matlaging og pynting har alltid stått høyt.

Samtidig erkjenner hun at julen også kan romme savn.

– Da jeg var barn, innebar julen også alltid et savn, for det var umulig å være sammen med alle nærmest samtidig.

Under «Skal vi danse» var Mehl mer åpen enn aldri før, og fortalte om en barndom som var preget av turbulens.

– Visste ikke hvordan livet skulle se ut

Når hun ser framover mot det nye året, er ønskelisten kort.

– Jeg ønsker meg egentlig mest tid. Det er den knappeste ressursen. Tid med familien og de jeg er glad i. Opplevelser betyr mer enn ting.

– Høsten har vært preget av valgkamp og dansing, og jeg har vært mye i Oslo. Det er lenge siden jeg har fått være ordentlig med familie og venner, så det blir den viktigste prioriteten.

Hun foretrekker løpende forbedring framfor faste nyttårsforsetter, og ser tilbake på fjorårets nyttår som et øyeblikk preget av både usikkerhet og spenning.

– Jeg visste at jeg ikke visste hvordan livet skulle se ut nå i desember. Det kan være en skremmende tanke, men jeg velger å tenke på den som spennende, avslutter Emilie Enger Mehl.