Mange begår den klassiske tabben når de skal fylle mat og drikke inn i kjølskapet. Det kan føre til både matsvinn og sykdom.

Matforsker:

Tabben du må unngå

Mange begår den klassiske tabben når de skal fylle mat og drikke inn i kjølskapet. Det kan føre til både matsvinn og sykdom.

Jul betyr god mat – og fulle kjøleskap. Men når døra knapt går igjen, mister kjøleskapet evnen til å holde jevn temperatur. Det kan få større konsekvenser enn mange tror.

Neste gang svetten siler i det du forsøker å få plass til alt du nettopp har handlet inn på din runde nå i desember, har seniorforsker Solveig Langsrud et premietips til deg:

I døra på kjøleskapet skal du kun ha drikkevarer eller matvarer som like gjerne kunne ha blitt stående ute på kjøkkenbenken.

- Ja, det stemmer. Brus, saft, eddik, uåpnet hermetikk, sauseglass, sennep og sitron kan man trygt også ha utendørs. Olje, smør og margarin kan også stå i kjøleskapsdøra, fordi disse harskner og holder seg lenger når det er kjøligere og mørkt - uten at bakterier vokser, forteller hun.

For varmt i nordmenns kjøleskap

Langsrud er seniorforsker ved matforskningsfirmaet Nofima og er vant til at det både er høy og lav temperatur rundt henne. For noen år siden ledet hun det EU-finansierte prosjektet SafeConsume, der forskere fra fem land målte temperaturen i 75 hjem i opptil to uker.

Resultatet var nedslående: Norske kjøleskap holder i snitt 5,4 grader – altså for varmt. Over en tredjedel hadde mer enn seks grader.

Hvis du lurer på hva dette betyr i praksis, så er tommelfingerregelen at det ikke skal være varmere enn fire grader i kjøleskapet. Hvis temperatureren stiger til åtte grader, holder den ferske maten du nettopp har kjøpt inn, bare halve tida.

Og det er i døra det er er mest sydenstemning - les: varmt. Du bør derfor være ekstra på vakt:

- Hva tenker du omfattes av «dette er ikke lov» å ha i kjøleskapsdøra?

- Ikke oppbevar rått kjøtt eller fersk fisk, pålegg og middagsrester i kjøleskapsdøra. Melk, youghurt og juice vil ha kortere holdbarhet i døra, men hvis du vet at du uansett drikker det opp innen rimelig tid, så er det ikke noe problem.

De neste ukene vil mange av oss få gjester på besøk, og det innebærer også at det vil gå unna med mat - gjerne i form av for eksempel en julelunsjbuffet en søndag i advent.

- Hvis man vil være trygg, må spiseklar mat spises innen utløpsdato eller gjennomvarmes før du spiser dem. Eksempler er kaldrøkt fisk, salatkjøtt, mykoster, fiskekaker og karbonader, sier hun.

Forskeren legger til at produkter med konserveringsmidler tåler mer, men at ferske, spiseklare varer uten slike tilsetninger bør spises raskt.

- Hva skjer med holdbarheten hvis jeg åpner et skinkepålegg lenge før «siste forbruksdag»?

- Mange typer mat, som påleggsprodukter, kjøtt og fisk er pakket i en beskyttende atmosfære som stopper vekst av bakterier som er avhengig av oksygen for å vokse. Når pakken åpnes, blir holdbarheten kortere. Les på pakken hvor lenge den holder etter åpning, oppfordrer Langsrud.

Slik stabler du best

Hvor man plasserer drikke og mat varierer fra kjøleskap til kjøleskap:

- De fleste har grønnsaksskuff til grønnsaker. Noen har skuffer som er ekstra kalde og som passer til ferskt kjøtt og fisk, pålegg med kort holdbarhet og restemat.

- Hva med når du kommer hjem med to ekstra bæreposer mat og har problemer med å få plass til alt?

- Hvis det er romtemperatur på varene i posene dine, vil kjøleskapet bruke tid på å kjøle alt ned. En idé kan være å putte inn kjølevarer og vente med å sette inn mineralvann som har romtemperatur, foreslår Solveig Langsrud.

Mattilsynet advarer også mot å fylle kjøleskapet for fullt, for det påvirker umiddelbart luftsirkulasjonen. Pakk matvarer som kjøtt og fisk godt inn, slik at du unngår avrenning. Tørk opp eventuelt søl omgående. Søl gir vekst av mikroorganismer, selv om veksten går sent i kjøleskap.

- I jula er det ekstra viktig å være bevisst, svarer seksjonssjef Lindis Folkvord, ved seksjon biologisk mattrygghet, når DinSide tar kontakt.

De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming eller for sen nedkjøling av mat, lagring ved for høy temperatur og slurv med renhold.

- Et overfylt kjøleskap kan føre til at temperaturen blir for høy, og dermed øker risikoen for bakterievekst. Rydd plass før storhandelen, og ta ut varer som ikke trenger å stå kjølig, som hermetikk og enkelte grønnsaker. Oppbevar lett bedervelige varer som kjøtt og fisk nederst, der det er kaldest, og bruk tette bokser, framholder Folkvord overfor DinSide.

Folkvord oppfordrer alle til å vaske hendene grundig før matlaging, mellom håndtering av rå og ferdig mat, og alltid etter toalettbesøk.

- Noen matvarer som ofte serveres ved jul og fest krever ekstra forsiktighet, særlig for gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Disse gruppene bør unngå blant annet rakfisk, gravet og røkt fisk som ikke er nylaget, og upasteuriserte oster, fordi disse produktene kan inneholde bakterier som Listeria monocytogenes.

Listeria finnes naturlig i miljøet og kan dukke opp i mange typer mat – særlig i kjølevarer uten konserveringsmidler, som kjøtt- og fiskepålegg, salatkjøtt, fiskekaker og karbonader. Bakterien kan gi sykdommen Listeriose, som i verste fall kan være livstruende.

Professor Marina Elisabeth Aspholm ved NMBU delte nylig med dinside-leserne hvor viktig det er å få middagsrestene i kjøleskapet:

- Det betyr at kokt ris, pasta og mange andre matvarer trygt kan stå i kjøleskapet i tre til fire dager. Likevel er det viktig å huske at mugg og enkelte kuldetolerante bakterier fortsatt kan vokse sakte selv i kjøleskap, og at konsistensen, smaken og lukten kan forandres etter noen dager, påpeker professoren engasjert.

Julemat uten holdbarhetsdato?

Er du i tvil om hvor lenge du kan ha middagsrester, oppskåret frukt og grønnsaker i kjøleskapet, har forsker Solveig Langsrud i Nofima følgende råd: