Herold

Er Kragerø en god kommune å bo i, for alle? Det vil jeg tro kan være delte meninger om. Sjeldent har jeg vel blitt så lei meg over å lese i KV at Ringveien omsorgsboliger planlegges å legges ned, og beboerne der flyttes til Tangheia omsorgsboliger.

Fire forsvarsløse mennesker som ikke kan stå opp for seg selv og sine rettigheter tenker flyttes fra trygge omgivelser i egne hjem, til nye og ukjente omgivelser. Altså, hvor hjerteskjærende kan det bli, og hvor lite respekt er det mulig å vise mennesker med et omsorgsbehov. Beboerne ved Ringveien omsorgsbolig har naturlig de samme følelser som du og jeg når det gjelder tilhørighet og trygghet i eget hjem.

Ringveien omsorgsbolig er for øvrig inndelt slik at fellesstue er i midten av bygget og gjør til at de alltid der har personell like i nærheten og kan søke kontakt med både medbeboere og personell i den felles nære stue.

Ved Tangheia omsorgsbolig er rominndelingen annerledes med lange korridorer og ganger, og en fellesstue som ikke innbyr til den samme nære kontakt med personell da arealene er større, og jeg tenker også at fremtidig personell ved Tangheia vil bli mer opptatt inne i hver enkelt leilighet med tanke på økt arbeidsmengde og det som er å gjøre, og derfor ikke vil ha den samme mulighet til å være større til stede i felles oppholdsrom som ved Ringveien bolig. Dette vil igjen lett skape en større alene- og ensomhetsfølelse hos de beboere som nå tenkes flyttes fra Ringveien.

Det er ingen utenkelig tanke at de der vil bli sittende mer alene i hver sin leilighet.

Dette handler om mennesker som i utgangspunktet har en begrenset sosial kontakt med andre på fritid, utover det dagtilbud de eventuelt måtte ha, foruten familie og med personell.

Beboerne ved Ringveien omsorgsbolig kjenner naturligvis en tilhørighet til egne hjem som oss andre, og det vil være en stor urett å flytte dem. Det vil i så fall oppleves som svært opprivende, forvirrende og utrygt, og det vil være mange spørsmål. Mennesker med behov for omsorgshjelp har naturlig et større behov for forutsigbarhet og trygghet i hverdagen enn de fleste andre.

Det å flytte disse fire mennesker mot sin vilje vil være en voldsom inngripen i deres liv. En inngripen jeg vil tro kan ta lang tid før de igjen vil kjenne en noenlunde trygghet i tilværelsen. Mest sannsynlig vil de aldri videre kjenne den samme trygghet som tidligere da livet deres vil bli snudd på hodet.

• Reformen i 91 lovet de psykisk utviklingshemmede både egne boliger, arbeid og tilbud på fritiden.
• Reformen skulle sikre at utviklingshemmede fikk samme rettigheter og muligheter for et selvstendig liv som andre.
• Kommunene fikk hovedansvaret for tjenester som bolig, arbeid, fritid og helse.

Den førte til bedre levekår, økt selvbestemmelse og en bedring i sosialt nettverk for mange.

Det er likevel i dag ikke til å komme forbi at de psykisk utviklingshemmede med årene har blitt nedprioritert, vel grunnet økonomi som gjør at man her skjærer alt inn til benet innen omsorg. Det synes være lettere å grave dypt i lommeboka når det gjelder andre ting som synes viktigere, som blant annet det nye og unødvendige kommunehuset, og de påfølgende voldsomme utgifter dette medførte. Hele B13-bygget blir stående som en hån mot byens borgere, og er nærmest som å vifte med en rød klut når det gjelder de nedskjæringer som i ettertid er måttet gjøres, og fortsatt vil gjøres innen helse og omsorg.

Her i Kragerø er blitt gjort mange inngripne endringer siste årene som blant annet nedleggelse av sykehus, skoler og aldershjem med mer. Mange mennesker har her engasjert seg i de ulike saker og utallige innlegg er blitt skrevet i avisa om diverse.

Likevel kan det synes som om ingen her egentlig blir hørt. Det kan synes som om ting allerede er bestemt på forhånd, og blir gjennomført uansett hva byens folk måtte mene, og uansett hvor mange som måtte skrive innlegg i avisa og engasjere seg.

Skal det være sånn i en liten by som Kragerø? Skal det være sånn at vi som bor her ikke har noe å si om noen ting? Ja, hvilken trist utvikling det har blitt her i byen. Derfor stilte jeg i utgangspunktet spørsmål ved om Kragerø virkelig er en god kommune å bo i? Jeg vil si ja, kanskje for noen, men ikke for alle!

Det skaltes og valtes med mennesker som har et hjelpe- og omsorgsbehov. Det nedlegges her og der, og mennesker flyttes hit og dit uten tanke for den videre livskvalitet og ønsker fra dem det gjelder, og fra pårørende.

Nå står altså Ringveien omsorgsbolig for døren hvor fire forsvarsløse mennesker tenkes tvangsflyttes fra sine hjem.

Ja, jeg har vel bare en ting å si til slutt, og det er at nå må politikerne her i byen våkne om vi i det hele tatt skal kjenne noen videre tillit til dem. En tillit som fra før av er ganske tynnslitt.

Skal den siste som går låse døra?

David Andersen