Herold

A/S Rjukanfoss kom norske myndigheter tidlig på 1900-tallet i forkjøpet når det gjelder styring av naturressurser, derfor er Møsvatn regulert etter to ulike lover.

Vassdragloven av 1887 som ga regulanten ubegrenset regulering frå kvote 902 til 912. AS Rjukanfoss (ØTB) hastebygget dammen til høgare nivå føre ny konsesjon lov trådte i kraft, for i 1907 startet man med å bygge dammen høgare med 2 1/2 meter til kvote 914,50

Stortinget vedtok den nye «heimfallsretten» den 19 juli 1907. Natt til 19 juli startet man bygging av dammen med heving av Møsvatn 2 1/2 meter til. Etter langvarig vurdering frå Justisdepartementet meint at påbygging av Møsvassdammen var ulovlig! Brukseierforening skriver til Arbeidsdepartementet (Departementet for de offentlige arbeider) i 1908

«Gjennom pressen er det det bragt til offentlighetens kundskap at Justisdepartementet erklærer den foretagne paabygning paa Møsvandsdammen for ulovlig»

Stortingsrepresentant. Grivi meinte at lova skulle gje rettsvern for de goder vedkommende hadde eigedomsrett til, ikkje for den ein hadde tenkt å skaffe seg. Den endelige tillatelsen blei gitt den 29 august 1908

Uten noen forandringer av disse vilkårene ble det ved kgl.res av 29 august 1908 bestemt: «At det i henhold til lov om vassdragenes benyttelse m.v af 1ste Juli 1887 § 25,26.og 29 jfr.lov.af 19 juli 1907

Ein økonomisk hestehandel med den norske stat, var at staten fekk tilbudt ein årleg avgift på 5000 kr eller avløses med 100.000 kr som AS Rjukanfoss la fram for staten med at siste regulering skulle gå under gamal lov av 1887

Etter ein Stortingsbeslutning i 1916 skulle staten dele samlede avgift på 6000 kr med Rauland kommune frå og med 1. januar 1909.

A/S Rjukanfoss innløste den årlige avgiften 1 desember 1946 med innbetaling 120.000 kr hvor 90.000 gjekk til Rauland kommune. Amtmann Ullmann avslutter det heile med sitat:

“Saaledes var denne i sig selv lidet behagelige sag afsluttet paa en nogelunde tilfredsstillende maade»

Under krigsutbruddet 1940-45 er igjen folket på Møsstrond utsatt for enda eit «lovbrudd» ved heving av nye 4 meter. Underskjønnet 1943 av Møsvatn

Då blei Møsstrond løftet fram av advokat Olav Lien som satte historiske hendelser på den rettslige agendaen. Lien hadde forfattet og trykket heftet Møsstrond frå Ulv Gylder til Norsk Hydro. Ulv Gylder var då ein høvding som levde under Harald Hårfagre sin tid på Fivilbøen under Skinnarland.

Lien viste skjønnretten hvor blodsteinen låg i randsonen til at historiske hendinger ville forsvinne. «Fylkesbondeførar» Halvor K. Skellaug gjekk fram å ga lovnad at ingenting på tufta skulle rørast. Bakteppe for ny regulering av Møsvatn under krigen var at Norsk

Hydro var nazifisert og styrt med tvang frå Hermann Görings Luftwaffe. Det var nok ikkje enkelt og forsvare folket på Møsstrond, når tyske okkupanter styrte landet.

Boka “Norske krigs-profittører" av Anette H. Storeide gjev innblikk Hydros drama under 2 verdenskrig. Hydros mannskap i sitt logoskip «vikingskipet» sitter fortsatt trygt.

I 1945 blei Direktoratet for fiendelig eigedom oppretta på vegne av norske myndigheter. For i 1941 hadde tyskerne tatt 75 000 Hydro aksjer frå franskmennene.

Det var travle år for norske myndigheter etter 1945. Samtidig som norske myndigheter behandler nye krav om opprydding etter heving av Møsvatn i 1943, blir norske myndigheter Norsk Hydros neste største aksjonær med 33.9 % – det skjer i 1947.

Av St.prp.nr. 135 1947s. 56 skriver Departementet; Angående konsesjonsavgiften til kommuner framhever departementet med hovedstyret at det økonomiske grunnlaget for tiltak som må til for å hindre at reguleringen skal føre til avfolkning av Møsstrond, vil kreve en vesentlig høyere kommuneavgift enn sammenligningsvis vanlig og foreslår denne satt til kr 2 pr innvunnen hestekraft (HK)

Nevner også at komiteen hadde befart området på Møsstrond. Rauland kommune oppretta eit eiga fond for Møsstrond i 1950 for nettopp og forhindre avfolkning av Møsstrond. I forbindelse med ØTB sin fornyelse av reguleringskonsesjon av Møsvatn datert 2002,

I 2002 utgjorde årlige konsesjonsavgifter til Vinje kommune 1.2 millioner. Dei fastbuande måtte gå den rettslige vegen for å fastsatte erstatninger ved skade på hver enkelt eigedom.

I ein rettsbok for Vest-Telemark Herredsrett Underskjønn 1948 vedrørende. den endelig regulering av Møsvatn så hadde saksøker som var Øst-Telemark brukseierforening gått til sak mot 58 grunneigare og rettighetshavere i Møsvatn for å fastslå erstatninger på hver enkelt eigedom, Rettsgrunnlaget var erstatning for skade mellom kvote 914,5 til 918,5. Denne saken blei anka til Agder Lagmannsrett, men i påvente av at saken skulle komme opp valgte ØTB og sette ny Skynsrett i 1950 i Vest-Telemark herredsrett.

Overskyn saka frå 1950 i punkt Prisgrunnlag

Mindretallet Daae og Søgnen er uenige i vurderingen av den neddemte grunn og henviser i denne forbindelse til det sakkyndige utvalget uttalelse av 26 juli 1943 hvor det heter:

«Utenom de areal som blir neddemmet har utvalget også regnet med skade ved forsumpning, bølgeslag og utgraving opptil en høyde av 1,5m over regulert vannstand».

Likeledes er de uenige i bedømmelse av de ulemper som er sammenfattet under «båt, is og landgangsvansker»

Tok skjønnsretten stilling til erstatning frå kvote 902? og dei problemene som fortsatt er tilstede frå 902 og oppover?

Og ventetida for at bygdi skulle få straum tok nesten 50 år! Departementets bemerkninger ved ny konsesjon Vinje kommune viser til stortingsproposisjonen som lå til grunn for konsesjonen i 1948, og mener denne tilsier en høyere konsesjonsavgift enn foreslått av NVE.

Satsene i de eldre konsesjonene har vært justert opp gjennom mange år, men det er stor variasjon i satsene. Satsene for Møsvatn kan betegnes som ”midt på treet” hvis en sammenligner med andre eldre konsesjoner.

Vinje kommune bruker departementet, tidligere vurderinger for å anskaffe seg meire inntekt. Avgiften er ikkje knytt til næring. Derimot sikre samfunnet ikkje blir avfolka. Vinje kommune må skille konsesjonsavgifter vekk frå næringsfondet Stat, ØTB og kommunen må rydde opp i erstatning frå kvote 912

Thomas O. Vågen