Herold

Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv

Kilde: ABC Nyheter Author: Cecilie Aasland Published: 2025-12-25 06:57:57
Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv

Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».

I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (18)

IQ (entity) Stein Andersson (person) livsstil 📁 (category) Egen 🏷️ (keyword) Helse 🏷️ (keyword) Livsstil 🏷️ (keyword) Startsiden 🏷️ (keyword) Siri Leknes (person) UiO (entity) CT-undersøkelse (entity) Lancet (entity) Marseille (place) Oslo (place) Psykologen (entity) Psykologisk (entity) UiO. Nevropsykologen (organization) Universitetet (entity) Vanligvis (entity)

📊 Metadata

Category: livsstil
Keywords: startsiden, livsstil, egen, helse

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2025-12-26 14:42:42
Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv
UPDATE
Author: Cecilie Aasland Published: 2025-12-25 06:57:57 Category: livsstil
📝 Summary

Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».

📄 Full Content (4705 chars)

I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.

🖼️ Image
Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv
URL: https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: startsiden, livsstil, egen, helse
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "keywords" : [
      "startsiden",
      "livsstil",
      "egen",
      "helse"
   ],
   "labrador_id" : "",
   "image_caption" : "Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.",
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"articleNotes\":\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\nManglet 90% av hjernen\\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse\",\"articleShortTitle\":\"Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende\",\"bodytext\":\"I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.\",\"byline_ids\":[1076998],\"byline_names\":\"Cecilie Aasland\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-11-19T11:13:34+01:00\",\"created_by\":\"Aasland, Cecilie\",\"created_by_name\":\"Aasland, Cecilie\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"\",\"description2\":\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\/p>\\n\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\/p>\\n\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\n<\\/p>\",\"email\":\"cecilie.aasland@startsiden.no\",\"firstname\":\"Cecilie\",\"id\":1076998,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\",\"lastname\":\"Aasland\",\"public_email\":\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"cecilie-aasland\"}],\"hasNotes\":\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\nManglet 90% av hjernen\\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse\",\"has_published\":\"50 55 60\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1295324\",\"image\":\"1299831\",\"imageCaption\":\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\",\"image_count\":4,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Helse\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":50,\\\"name\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1764081357}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"lab_typeset\":\"1\",\"lab_typeset_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":50,\\\"name\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1764081355}}\",\"last_published_by\":[[50,1763985845,\"H\"],[50,1764081361,\"H\"],[55,1764082706,\"H\"],[55,1764082741,\"H\"],[60,1766645877,\"A\"],[50,1766752865,\"A\"],[50,1766752871,\"A\"],[50,1766753054,\"P\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"03c12e68-1e6e-4d4a-845a-43c4168b1a70\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1766753054\",\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-25T07:57:57+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv\\/1295324\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\\\\\/1295324\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"3\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"5299\",\"stats_lix\":\"49\",\"stats_read_time\":\"3minutes\",\"stats_word_count\":\"796\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"startsiden, livsstil, egen, helse\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1299612,\\\"timestamp\\\":1763728466},{\\\"imageId\\\":1299831,\\\"timestamp\\\":1763728950}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":52},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":24}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}"
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "pageBackgroundColorStyleDark" : "",
   "byline_names" : "Cecilie Aasland",
   "showcomments" : "",
   "used_image_ids_json" : "[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]",
   "kicker" : "Helse",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0",
   "pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
   "publishhidden" : "0",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1299612,\"timestamp\":1763728466},{\"imageId\":1299831,\"timestamp\":1763728950}]",
   "stats_lix" : "49",
   "subtitle" : "Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».",
   "last_published_by" : [
      [
         50,
         1763985845,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1764081361,
         "H"
      ],
      [
         55,
         1764082706,
         "H"
      ],
      [
         55,
         1764082741,
         "H"
      ],
      [
         60,
         1766645877,
         "A"
      ],
      [
         50,
         1766752865,
         "A"
      ],
      [
         50,
         1766752871,
         "A"
      ],
      [
         50,
         1766753054,
         "P"
      ]
   ],
   "published" : "2025-12-25T07:57:57+01:00",
   "imageCaption" : "Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "page_template_alias" : "default",
   "stats_char_count" : "5299",
   "isSpesial" : "",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "requiressubscription" : "",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "image_count" : 4,
   "published_url" : "/livsstil/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv/1295324",
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":50,\"name\":\"Cecilie Aasland\"},\"date\":{\"timestamp\":1764081357}}",
   "created_by" : "Aasland, Cecilie",
   "kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "show_social_header" : "",
   "stats_read_time" : "3minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "bodytext" : "I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.",
   "byline_ids" : [
      1076998
   ],
   "has_published" : "50 55 60",
   "lockSessionId" : "03c12e68-1e6e-4d4a-845a-43c4168b1a70",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/livsstil\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\/1295324\"]",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "section_tag" : "livsstil",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "summary_short_title" : "",
   "id" : "1295324",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":52},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":24}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "lab_typeset" : "1",
   "tags" : "startsiden, livsstil, egen, helse",
   "hidefromapp" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "public_url" : "",
         "description2" : "<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. </p>\n\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. </p>\n\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.</p>\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\n</p>",
         "imageUrl" : "/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44",
         "description" : "",
         "firstname" : "Cecilie",
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "cecilie.aasland@abcnyheter.no",
         "slug" : "cecilie-aasland",
         "email" : "cecilie.aasland@startsiden.no",
         "lastname" : "Aasland",
         "id" : 1076998
      }
   ],
   "title" : "Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "created_by_name" : "Aasland, Cecilie",
   "hasNotes" : "Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\nManglet 90% av hjernen\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "metadata_key" : "fcp"
      },
      "height" : {
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "metadata_key" : "fch"
      }
   },
   "articleShortTitle" : "Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende",
   "teaserSubtitle" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "modified" : "1766753054",
   "pageBackgroundColor" : "",
   "lock" : "",
   "teaserTitle" : "",
   "noneditorial" : "",
   "image" : "1299831",
   "stats_word_count" : "796",
   "lab_approved" : "1",
   "term" : {},
   "readTime" : "3",
   "articleNotes" : "Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\nManglet 90% av hjernen\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "site_id" : "2",
   "lab_typeset_json" : "{\"user\":{\"id\":50,\"name\":\"Cecilie Aasland\"},\"date\":{\"timestamp\":1764081355}}",
   "created" : "2025-11-19T11:13:34+01:00",
   "showonfp" : "1"
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 56238,
   "author" : "Cecilie Aasland",
   "category" : "livsstil",
   "change_type" : "update",
   "content" : "I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.",
   "created_at" : "2025-12-26 14:42:42",
   "id" : 78734,
   "image_local_path" : "/downloads/56238_cefc4ccb2cabceb5d092ce0e6859e877.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "startsiden, livsstil, egen, helse",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\",\"keywords\":[\"startsiden\",\"livsstil\",\"egen\",\"helse\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"articleNotes\\\":\\\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\\\nManglet 90% av hjernen\\\\nDypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen\\\\nForbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn pÃ¥ sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen var at han opplevde svakheter i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store omrÃ¥der som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok ogsÃ¥ en stor utfordring nÃ¥r det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fÃ¥tt operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vÃ¥rt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fÃ¥tt operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nÃ¥ var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien nÃ¥r jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til Ã¥ justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg Ã¥ være store skader. Det hører ogsÃ¥ med til historien at han hadde IQ pÃ¥ 75 pÃ¥ tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vÃ¥r er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-sprÃ¥klig IQ pÃ¥ 70, og en sprÃ¥klig IQ pÃ¥ 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har pÃ¥virket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg mÃ¥ legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og pÃ¥ jobb. Med det sagt sÃ¥ er det likevel forbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer Ã¥ kompensere, og Ã¥ skape nye nettverk som kan kompensere for skader man fÃ¥r ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at nÃ¥r hjernen fÃ¥r en skade sÃ¥ kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen mÃ¥ ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering sÃ¥ ville vedkommende fungert dÃ¥rligere. Miljøet vi vokser opp i, pÃ¥virker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer Ã¥ lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje sÃ¥ er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at vÃ¥re kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som Ã¥ tolke sanseinntrykk, sprÃ¥k, hukommelse, evnen til Ã¥ resonnere og Ã¥ orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene vÃ¥re. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg pÃ¥ skolen. – Men med en IQ ned mot 70 sÃ¥ vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt Ã¥r senere.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1076998],\\\"byline_names\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-11-19T11:13:34+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra Ã¥ sminke til catwalk, til Ã¥ skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos bÃ¥de gatemagasin og studentmagasin. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nÃ¥ bodd nesten like lenge pÃ¥ Østlandet. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende pÃ¥ en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\\\n<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"cecilie.aasland@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Cecilie\\\",\\\"id\\\":1076998,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Aasland\\\",\\\"public_email\\\":\\\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"cecilie-aasland\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\\\nManglet 90% av hjernen\\\\nDypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen\\\\nForbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse\\\",\\\"has_published\\\":\\\"50 55 60\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1295324\\\",\\\"image\\\":\\\"1299831\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\\\",\\\"image_count\\\":4,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Helse\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":50,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Cecilie Aasland\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764081357}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"lab_typeset\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_typeset_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":50,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Cecilie Aasland\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764081355}}\\\",\\\"last_published_by\\\":[[50,1763985845,\\\"H\\\"],[50,1764081361,\\\"H\\\"],[55,1764082706,\\\"H\\\"],[55,1764082741,\\\"H\\\"],[60,1766645877,\\\"A\\\"],[50,1766752865,\\\"A\\\"],[50,1766752871,\\\"A\\\"],[50,1766753054,\\\"P\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"03c12e68-1e6e-4d4a-845a-43c4168b1a70\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1766753054\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-25T07:57:57+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv\\\\\\/1295324\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\\\\\\\\\\\\\/1295324\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"3\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"5299\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"49\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"3minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"796\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"startsiden, livsstil, egen, helse\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1299612,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1763728466},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1299831,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1763728950}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":52},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":24}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-25 06:57:57",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».",
   "tags" : null,
   "title" : "Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2025-12-25 08:31:55
Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv
NEW
Author: Cecilie Aasland Published: 2025-12-25 06:57:57 Category: livsstil
📝 Summary

Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».

📄 Full Content (4704 chars)

I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen vare at han opplevde svakhet i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.

🖼️ Image
Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv
URL: https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: helse, startsiden, egen, livsstil
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"articleNotes\":\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\nManglet 90% av hjernen\\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse\",\"articleShortTitle\":\"Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende\",\"bodytext\":\"I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen vare at han opplevde svakhet i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.\",\"byline_ids\":[1076998],\"byline_names\":\"Cecilie Aasland\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-11-19T11:13:34+01:00\",\"created_by\":\"Aasland, Cecilie\",\"created_by_name\":\"Aasland, Cecilie\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"\",\"description2\":\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\/p>\\n\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\/p>\\n\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\n<\\/p>\",\"email\":\"cecilie.aasland@startsiden.no\",\"firstname\":\"Cecilie\",\"id\":1076998,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\",\"lastname\":\"Aasland\",\"public_email\":\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"cecilie-aasland\"}],\"hasNotes\":\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\nManglet 90% av hjernen\\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse\",\"has_published\":\"50 55 60\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1295324\",\"image\":\"1299831\",\"imageCaption\":\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\",\"image_count\":4,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Helse\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":50,\\\"name\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1764081357}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"lab_typeset\":\"1\",\"lab_typeset_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":50,\\\"name\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1764081355}}\",\"last_published_by\":[[50,1763985845,\"H\"],[50,1764081361,\"H\"],[55,1764082706,\"H\"],[55,1764082741,\"H\"],[60,1766645877,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"818d4a1c-96ca-415d-96d3-fa756992b5da\",\"mainterm\":{},\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-25T07:57:57+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv\\/1295324\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\\\\\/1295324\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"3\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"5298\",\"stats_lix\":\"49\",\"stats_read_time\":\"3minutes\",\"stats_word_count\":\"796\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"helse, startsiden, egen, livsstil\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1299612,\\\"timestamp\\\":1763728466},{\\\"imageId\\\":1299831,\\\"timestamp\\\":1763728950}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":52},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":24}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "keywords" : [
      "helse",
      "startsiden",
      "egen",
      "livsstil"
   ],
   "labrador_id" : "",
   "image_caption" : "Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto."
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "tags" : "helse, startsiden, egen, livsstil",
   "hidefromapp" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "cecilie.aasland@abcnyheter.no",
         "description" : "",
         "firstname" : "Cecilie",
         "public_url" : "",
         "description2" : "<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. </p>\n\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. </p>\n\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.</p>\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\n</p>",
         "imageUrl" : "/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44",
         "id" : 1076998,
         "slug" : "cecilie-aasland",
         "email" : "cecilie.aasland@startsiden.no",
         "lastname" : "Aasland"
      }
   ],
   "lab_typeset" : "1",
   "hasNotes" : "Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\nManglet 90% av hjernen\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "croph" : "100",
         "x" : "0",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0"
      },
      "height" : {
         "y" : "0",
         "cropw" : "100",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "metadata_key" : "fch"
      }
   },
   "articleShortTitle" : "Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende",
   "title" : "Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "created_by_name" : "Aasland, Cecilie",
   "section_tag" : "livsstil",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/livsstil\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\/1295324\"]",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "id" : "1295324",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":52},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":24}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "readTime" : "3",
   "articleNotes" : "Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\nManglet 90% av hjernen\nDypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen\nForbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2025-11-19T11:13:34+01:00",
   "lab_typeset_json" : "{\"user\":{\"id\":50,\"name\":\"Cecilie Aasland\"},\"date\":{\"timestamp\":1764081355}}",
   "lock" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "pageBackgroundColor" : "",
   "noneditorial" : "",
   "lab_approved" : "1",
   "stats_word_count" : "796",
   "image" : "1299831",
   "teaserTitle" : "",
   "last_published_by" : [
      [
         50,
         1763985845,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1764081361,
         "H"
      ],
      [
         55,
         1764082706,
         "H"
      ],
      [
         55,
         1764082741,
         "H"
      ],
      [
         60,
         1766645877,
         "A"
      ]
   ],
   "published" : "2025-12-25T07:57:57+01:00",
   "stats_lix" : "49",
   "subtitle" : "Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».",
   "stats_char_count" : "5298",
   "isSpesial" : "",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "imageCaption" : "Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "page_template_alias" : "default",
   "byline_names" : "Cecilie Aasland",
   "showcomments" : "",
   "pageBackgroundColorStyleDark" : "",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1299612,\"timestamp\":1763728466},{\"imageId\":1299831,\"timestamp\":1763728950}]",
   "used_image_ids_json" : "[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]",
   "kicker" : "Helse",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0",
   "pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
   "publishhidden" : "0",
   "stats_read_time" : "3minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "lockSessionId" : "818d4a1c-96ca-415d-96d3-fa756992b5da",
   "has_published" : "50 55 60",
   "bodytext" : "I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen vare at han opplevde svakhet i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.",
   "byline_ids" : [
      1076998
   ],
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":50,\"name\":\"Cecilie Aasland\"},\"date\":{\"timestamp\":1764081357}}",
   "published_url" : "/livsstil/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv/1295324",
   "image_count" : 4,
   "requiressubscription" : "",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "created_by" : "Aasland, Cecilie",
   "kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "show_social_header" : ""
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 56238,
   "author" : "Cecilie Aasland",
   "category" : "livsstil",
   "change_type" : "new",
   "content" : "I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn på sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen vare at han opplevde svakhet i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store områder som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok også en stor utfordring når det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fått operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vårt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fått operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nå var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien når jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere så godt når han hadde så ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til å justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg å være store skader. Det hører også med til historien at han hadde IQ på 75 på tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vår er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-språklig IQ på 70, og en språklig IQ på 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har påvirket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg må legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og på jobb. Med det sagt så er det likevel forbausende at man kan fungere såpass godt med så lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer å kompensere, og å skape nye nettverk som kan kompensere for skader man får ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at når hjernen får en skade så kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen må ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering så ville vedkommende fungert dårligere. Miljøet vi vokser opp i, påvirker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer å lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje så er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at våre kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som å tolke sanseinntrykk, språk, hukommelse, evnen til å resonnere og å orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene våre. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg på skolen. – Men med en IQ ned mot 70 så vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt år senere.",
   "created_at" : "2025-12-25 08:31:55",
   "id" : 76450,
   "image_local_path" : "/downloads/56238_cefc4ccb2cabceb5d092ce0e6859e877.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1299831.webp?imageId=1299831&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "helse, startsiden, egen, livsstil",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\",\"keywords\":[\"helse\",\"startsiden\",\"egen\",\"livsstil\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"articleNotes\\\":\\\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\\\nManglet 90% av hjernen\\\\nDypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen\\\\nForbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"Manglet 90% av hjernen: – Dypt fascinerende\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"I en alder av 44 ble en franskmann lagt inn pÃ¥ sykehus i Marseille for undersøkelser. Bakgrunnen vare at han opplevde svakhet i venstre bein. Undersøkelsene førte til en CT-undersøkelse, og her kom det frem at plagene skyldtes væske i hjernen. Store omrÃ¥der som normalt er fylt med hjernemasse, var fylt med væske. Det var The Lancet som først skrev om tobarnspappaen som det viste seg at manglet 90 prosent av hjernen. Tilfellet, som kalles «et medisinsk mirakel», utgjør visstnok ogsÃ¥ en stor utfordring nÃ¥r det kommer til etablerte teorier om bevissthet. Hadde tidligere fÃ¥tt operert inn shunt Vanligvis sirkulerer væske gjennom hjernen, men den blir kontinuerlig skylt bort og videre inn i systemet vÃ¥rt. Hos franskmannen derimot, hadde det blitt samlet opp. Han hadde tidligere fÃ¥tt operert inn en shunt (en type dren) mellom hjernen og hjertet, fordi han hadde utviklet vannhode etter fødselen. Årsaken til dette er ukjent. Tilstanden, som kalles hydrocephalus (vannhode), hadde ført til at kraniet hans nÃ¥ var fylt med væske, og at han bare hadde et tynt lag med hjernemasse igjen. Likevel levde mannen tilsynelatende normalt, som gift tobarnspappa og ansatt i staten. Dypt fascinerende – Jeg bruker denne historien nÃ¥r jeg foreleser, fordi det er dypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen, sier professor Siri Leknes ved Universitetet i Oslo (UiO), avdeling Psykologisk institutt. Forklaringen, sier hun, er at han hadde forhøyet press i cerebrospinalvesken, slik at hjernevevet ble forskjøvet litt etter litt. – Da hadde nervebanene tid til Ã¥ justere seg, slik at han bar relativt lite preg av det som etterhvert viste seg Ã¥ være store skader. Det hører ogsÃ¥ med til historien at han hadde IQ pÃ¥ 75 pÃ¥ tidspunktet han ble scannet, tilsvarende grensen til mental retardasjon, ifølge professoren. IQ-resultater – Jeg tenker at dette viser hvor plastisk og formbar hjernen vÃ¥r er – særlig i ung alder, kommenterer Stein Andersson, prosessor i klinisk- og kognitiv nevropsykologi ved UiO. Nevropsykologen forklarer at man kan ha skader eller tilstander som gjør at store deler av hjernemassen er borte eller sammenpresset, men likevel ha en relativt god funksjon. Franskmannen hadde en ikke-sprÃ¥klig IQ pÃ¥ 70, og en sprÃ¥klig IQ pÃ¥ 84. – Det er veldig lavt, noe som mest sannsynlig har pÃ¥virket hans kognitive og mentale fungering. – Men jeg mÃ¥ legge til at denne pasienten ikke er veldig grundig beskrevet og vi har lite informasjon om hvor godt han egentlig fungerte i dagliglivet og pÃ¥ jobb. Med det sagt sÃ¥ er det likevel forbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse. Det dannes nye forbindelser i hjernen Dette mener professoren i nevropsykologi, viser hvor godt hjernen klarer Ã¥ kompensere, og Ã¥ skape nye nettverk som kan kompensere for skader man fÃ¥r ved fødsel eller senere. Denne plastisiteten, forklarer Andersson, er prinsippet om at nÃ¥r hjernen fÃ¥r en skade sÃ¥ kan det dannes nye forbindelser som gjør at man kan opprettholde funksjon. Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv. Oppvokst i et miljø som stimulerte ham godt Psykologen tror mannen mÃ¥ ha vokst opp i et miljø som stimulerte ham veldig godt. – Man kan tenke seg at om han hadde vokst opp i et miljø med lite stimulering sÃ¥ ville vedkommende fungert dÃ¥rligere. Miljøet vi vokser opp i, pÃ¥virker hvordan hjernen utvikles og fungerer. Med stimuli mener nevropsykologen alt han har erfart, lært, sansene hans og hvorvidt han stadig ble utsatt for nye ting, situasjoner og lærte noe nytt. – Da utvikler hjernen seg. Det ser man spesielt ved forskjellige hjerneskader, hvor hjernen klarer Ã¥ lære nye ferdigheter eller endre funksjon. – Hjernen jobber gjennom funksjonelle, nevrale nettverk og disse endres etter hvert som man lærer, erfarer og stimuleres av miljøet man lever i. For at dette skal skje sÃ¥ er du avhengig av at du har et godt miljø rundt deg, som ivaretar de funksjonene du allerede har og videreutvikler dem videre. Vil tro han har hatt visse vanskeligheter Andersson forteller at hjernebarken har pasienten lite av, mens det er andre strukturer i hjernen som er bedre bevart. – Det er hjernebarken som i stor grad er ansvarlig for at vÃ¥re kognitive funksjoner fungerer som de skal, slik som Ã¥ tolke sanseinntrykk, sprÃ¥k, hukommelse, evnen til Ã¥ resonnere og Ã¥ orientere seg i omgivelsene. Det er hjernebarken som styrer de høyere kognitive funksjonene vÃ¥re. Han legger til at vi ikke vet noe om franskmannens læringshistorie eller hvordan han klarte seg pÃ¥ skolen. – Men med en IQ ned mot 70 sÃ¥ vil jeg tro at han har hatt visse kognitive utfordringer. Ifølge Leknes fra UiO, døde mannen et halvt Ã¥r senere.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1076998],\\\"byline_names\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-11-19T11:13:34+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1299831&panoh=100&panoy=0&panow=100&panox=0&heighth=100&heightw=100&heightx=0&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra Ã¥ sminke til catwalk, til Ã¥ skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos bÃ¥de gatemagasin og studentmagasin. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nÃ¥ bodd nesten like lenge pÃ¥ Østlandet. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende pÃ¥ en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\\\n<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"cecilie.aasland@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Cecilie\\\",\\\"id\\\":1076998,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Aasland\\\",\\\"public_email\\\":\\\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"cecilie-aasland\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Trenger korr. - JULESAK - TEASERE:\\\\nMann levde som normalt, men mangler 90% av hjernen\\\\nManglet 90% av hjernen\\\\nDypt fascinerende at han kunne fungere sÃ¥ godt nÃ¥r han hadde sÃ¥ ekstremt lite hjerne igjen\\\\nForbausende at man kan fungere sÃ¥pass godt med sÃ¥ lite hjernemasse\\\",\\\"has_published\\\":\\\"50 55 60\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1295324\\\",\\\"image\\\":\\\"1299831\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Franskmann (44) gikk til legen med svakhet i beinet, men undersøkelsene viste at problemene skyltes noe helt annet. Forskere kaller tilfellet «dypt fascinerende» og et «medisinsk mirakel».Bildet er et illustrasjonsfoto.\\\",\\\"image_count\\\":4,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Helse\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":50,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Cecilie Aasland\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764081357}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"lab_typeset\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_typeset_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":50,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Cecilie Aasland\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764081355}}\\\",\\\"last_published_by\\\":[[50,1763985845,\\\"H\\\"],[50,1764081361,\\\"H\\\"],[55,1764082706,\\\"H\\\"],[55,1764082741,\\\"H\\\"],[60,1766645877,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"818d4a1c-96ca-415d-96d3-fa756992b5da\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-25T07:57:57+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/han-manglet-90-prosent-av-hjernen-levde-et-tilsynelatende-normalt-liv\\\\\\/1295324\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/mann-manglet-90-prosent-av-hjernen\\\\\\\\\\\\\\/1295324\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"3\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"5298\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"49\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"3minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"796\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"helse, startsiden, egen, livsstil\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1299612,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1763728466},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1299831,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1763728950}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1206974,1299612,1299831,1303489,1295442,918988,916673,913173]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":52},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":24}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-25 06:57:57",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Tobarnspappa levde som normalt, men manglet 90 prosent av hjernen. Dette er historien om «det medisinske mirakelet».",
   "tags" : null,
   "title" : "Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}