Herold

– Jeg har vært en bemidlet mann i mange år. Men mye er jo på papiret, monopolpenger. Nå er det blitt mer håndgripelig, sier Esben Beck – industrigründeren som står bak et lakselus-eventyr uten sidestykke.

• Oppsummering 'Kort oppsummert' *

• *Denne saken ble først publisert 5. desember. Nå er den åpen for alle. *

Esben Beck tar imot i grønn og gul t-skjorte fra Felleskjøpet og fleecejakke, med bredt smil, direkte blikk og et kraftig håndtrykk.

Han står i duskregnet på gårdstunet utenfor Engelsviken og peker mot næringsbygget hvor han jobber fra hjemmekontor når han ikke er i Oslo.

Han forteller om det store arbeidet med å renovere låvebygget hvor han har verksteder i første etasje, og kunstner-samboeren atelier i andre.

Oppfinner Esben (47) kan vinne prestisjefylt pris for sin robot mot lakselus

Et eventyr

Langs garasjeveggen står en diger container med blågrønn bakgrunn og bilde av noe som ved første øyekast kan se ut som en stor høyttaler i vann.

Det er imidlertid bilde av en laser som skyter lakselus, men uten å skade fisken. Oppfinnelsen er grunnen til at Beck har besøk av lokalavisen.

For laseren ble først unnfanget i Esbens hode. Han satt romjula i 2009 og leste en avisartikkel om utfordringer med medisinering og lus i lakseoppdrettsnæringen.

Dette må jo kunne fikses med laser, tenkte han og gjorde noen nettsøk.

– Jeg tenkte at dette måtte noen ha patent på. Det var jo så åpenbart.

Han søkte litt selv, fikk etter hvert bistand til leting internasjonalt – og det viste seg at ingen hadde patent på noe i nærheten.

– Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg.

Det har kostet mye hard jobbing og utallige timer siden.

Stein på stein

– Jeg er utdannet automatiker, men tok aldri fagbrevet. Jeg er selvlært, svarer Esben på spørsmål om bakgrunnen sin.

En av de fremste egenskapene han har hatt med seg helt siden barndommen, er en konstant undring over hvorfor vi gjør ting som vi gjør, og om det må gjøres sånn.

På den måten løser han også problemer. Det er noe av de beste han vet.

Sånn var det også med utfordringene med lakselus.

Han drev allerede selskapet Beck Engineering. Etter hvert ble datterselskapet Stingray Marine Solutions etablert, som han videreutviklet sammen med medgründerne John Arne Breivik og Anders Fjellvang.

Sammen med de to andre gründerne og stadig flere ansatte har han bygd stein på stein i Stingray.

– En historisk dag for både Esben og Stingray

Eksploderte

I 2022 hentet selskapet ifølge Finansavisen 200 millioner fra flere investorer. De omsatte for 360 millioner i 2023. Så har det eksplodert.

I dag er de 260 ansatte, alt produseres i Groruddalen i Oslo, og de omsetter i 2025 for ca 1,3 milliarder kroner.

De har nå sin fulle hyre med å dekke etterspørselen i Norge, men er også i gang på Island. Beck ramser opp en lang rekke andre land som står for tur. Og nå bygges fabrikk nummer to, også denne i Groruddalen.

Milliardverdi

I fjor endte den voldsomme veksten med salg:

Det danske investeringsselskapet Novo Holdings kjøpte 80 prosent av aksjene – ifølge flere medier for et hemmelig milliardbeløp.

Dagens Næringsliv skrev at selskapet ble anslått til omkring 3,5 milliarder kroner – mye basert på forventet fremtidig gevinst.

• *Saken fortsetter under videoen: *

Esben Beck må ha et eget verksted

Rett inn i toppen

*Salget førte 53-åringen opp som den med nest størst personlig inntekt i Fredrikstad i 2024. Hans skattbare inntekt var 25 millioner kroner, og han betalte 9,8 millioner i personlig skatt. *

Inntektene stammer fra salget. Noe av verdiene er inntekt, men det aller meste er reinvestert i Stingray og andre selskaper, bekrefter Beck overfor Fredriksstad Blad.

Salgssummen kan øke dersom de når ulike mål i tiden som kommer.

Intrafish skrev i september i år at de tre hovedgründerne kan dele 900 millioner kroner etter salget, og at mange andre ansatte ble mangemillionærer.

Nøkternt

Oppfinneren viser rundt i verkstedet han er i ferd med å bygge seg hjemme på gårdstunet.

– Her går det verken i krypto, gullkjeder eller penger i madrassen, for å si det sånn.

For Beck ønsker fortsatt å bygge industri. Kanskje blir det drømmen om å jobbe med 15 prosjekter i året, snarere enn ett prosjekt over 15 år, illustrerer han.

Han har fått mange henvendelser om prosjekter siden nyheten om salget ble kjent i fjor. Selv har han vel aldri hatt mer å gjøre, erkjenner han.

Men han jobber fortsatt for Stingray. Både han og andre ansatte har fortsatt eierinteresser i selskapet. Og nøkkelpersonell kunne ikke forsvinne ut dørene over natten, påpeker han.

Han har en fri stilling og styrer tiden selv. Han jobber blant annet med videreutvikling for å beskytte posisjonen og møte konkurranse de vet venter.

Skeiet ut med dreiebenk

Her er en blanding av ny teknologi og eldre slitere i maskinparken.

– Den der er utskeielsen min, smiler Esben og peker bort på en gedigen manuell dreiebenk.

– Det er sveitsisk design. Den er fra 1972 og nyoppusset.

*– Det er liksom din Breitling, dette? *

– He he, ja, æ bryr mæ ikkje om klokke og bila og sånn, sier den opprinnelige tromsøværingen på klingende dialekt.

– Null verdt

Etter mange år i Oslo og Lørenskog, flyttet han til Fredrikstad i 2013.

Han trives absolutt best de dagene han kan ha på arbeidstøy. Men gir også uttrykk for stor respekt for betydningen av finansmiljøene og hvor avhengig bransjen er av dem.

– Du kan ha verdens beste idé. Men den er null verdt om du ikke får med noen for å ta idéen videre, sier han om de store kostnadene som ligger i det å utvikle og skalere opp for å kunne gå i produksjon.

«Gammelromantisk»

– Nå er det dansk. Vi er veldig fornøyde med de nye eierne, men jeg skulle jo kanskje ønske at Stingray kunne fortsette å være et norskeid selskap. Men formueskatten spenner bein på norske investorer når det blir snakk om såpass verdifulle selskaper som det Stingray har blitt.

– Hvorfor skulle du ønske det var norsk?

– Jeg liker norsk industri, tanken om Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl i etterkrigstida og at folk liker å være med å skape noe. At Norge kan være en industrinasjon og ikke bare en råvarenasjon, sier han blidt, men med alvor bak ordene – og høyttenker at det nok er noe gammelromantisk over det.

Men fremover skal han fortsatt bruke tiden sin på å bidra til en bærekraftig oppdrettsnæring for fremtiden, samtidig som han også løser ting i verkstedet.

Fremtiden åpen

Han kan i stor grad designe deler inne i hodet, forteller Esben.

Samtidig må han teste ut i verkstedet hvordan materialer oppfører seg – i nøye samspill med det digitale designet på pc'en. Han trenger å holde seg oppdatert med det manuelle arbeidet, kunne lage ting.

Hva som skjer fremover, vet han lite om. Kanskje blir han værende lenge i Stingray – noe som også avhenger av at de når ulike delmål.

Det han er sikker på, er at han i hvert fall vil bruke tid også ved dreiebenken. Han liker den praktiske jobben.

Sitat Esben Beck

Han får stadig også spørsmål om bistand til ulike oppgaver.

– Kan du få kjøpt noe, så kjøp det. Det er ikke vits i å komme med en bremseskive som du vil ha dreid ned, hvis du kan få kjøpt en. Men å hjelpe for eksempel bedrifter i skvis med noe de ikke får tak i, det liker jeg.

Men foreløpig er det altså ikke så mye tid til det.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/skatt-toppliste?metric=inntekt&group=kommune&groupcode=3107&taxyear=2024&title=Dette%20er%20inntektstoppen%20i%20Fredrikstad%20i%20fjor