Mange nordmenn får det i seg hver dag: Nå viser ny forskning at middelet ikke bare er en «hjerte-versting» - det kan også skade hjernen din.

Forskere advarer:

Slår alarm om storfavoritt: - Urovekkende

Mange nordmenn får det i seg hver dag: Nå viser ny forskning at middelet ikke bare er en «hjerte-versting» - det kan også skade hjernen din.

Kort fortalt:

• Erytritol, et populært søtningsmiddel, kan ha skjulte risikofaktorer ifølge en ny studie fra Colorado-Boulder.
• Studien advarer om at erytritol kan forstyrre blodårefunksjoner i hjernen, selv ved små mengder.
• Andre studier peker dessuten på økt risiko for hjerte- og kar-sykdommer.
• Asgeir Ruud, daglig leder for selskapet Sukrin, kommenterer studiene - og understreker behovet for mer forskning.

Det finnes i alt fra sukkerfri tyggegummi og sjokolade til enkelte brus-typer og helsekostpulver. Mange bruker det også som en sukkererstatning i matlaging og baking:

Men søtstoffet erytritol, som blant annet selges under navnet Sukrin, later til å skjule flere risikofaktorer.

Og i en ny studie fra universitetet i Colorado, publisert i Journal of applied physiology, kommer eksperter nå med advarsel mot søtningsmiddelet:

- Det er urovekkende, sier en av hovedforfatterne bak studien.

- Bare én boks lettbrus

Erytritol er en storfavoritt blant flere nordmenn. Det kalorifattige søtningsmiddelet brukes ofte som et sunnere alternativ til sukker.

Stoffet er svært populært blant de som følger lavkarbo- eller sukkerreduserte dietter - og det er også et vanlig valg for diabetikere, da det ikke påvirker blodsukkernivået.

Men selv om den kalorifattige søtningen virker som et godt valg, kan erytritol forstyrre funksjonene til blodårene i hjernen din, ifølge studier. Og det er ikke snakk om store mengder erytritol, skal vi tro ekspertene:

- Det kan være erytritol-konsentrasjoner som tilsvarer bare én boks lettbrus, sier en av forskerne i studien.

Asgeir Ruud, daglig leder og produktsjef ved Sukrin/tidligere Funksjonell Mat, mener det må gjøres flere undersøkelser før man kan konkludere. Les hans kommentarer lenger nedi saken.

Dette er erytritol:

• Erytritol er et sukkeralkohol som både ser ut og nesten smaker som sukker. Det blir ofte omtalt som et naturlig søtstoff, fordi det finnes i små mengder i noen typer frukt og grønnsaker.
• Stoffet er godkjent som et trygt søtningsmiddel av norske helsemyndigheter og er også godkjent i EU.
• I dag kan du kjøpe stoffet i dagligvarebutikker og helsekostforretninger, for eksempel under navnet Sukrin. Stoffet brukes også som tykningsmiddel i en rekke matvarer, som for eksempel enkelte typer iskrem.
• Det finnes per i dag ikke en offentlig, komplett oversikt over alle sukkerfrie drikker som brus, saft og energidrikker med erytritol solgt i Norge. Erytritol brukes først og fremst i sukkerreduserte matvarer, produkter fra helsekost og spesielt som søtning i hjemmelagde drikker, og er mindre vanlig i vanlige ferdigproduserte brus- og energidrikker i dagligvarehandelen.
• Erytritol er ikke det eneste «kunstige» søtningsmiddelet som finnes. Med andre ord behøver ikke et sukkerfritt produkt å inneholde erytritol.
• De typiske dosene du får i deg når erytritol brukes som søtningsmiddel, er nesten hele 1000 ganger høyere enn du ville fått fra frukt eller grønnsaker, skriver Forskning.no.
• Erytritols søtlige forbindelser kjennetegnes av lavt kaloriinnhold, lite innhold av karbohydrat - og dermed lite eller ingen blodsukkerstigning ved inntak.
• Etterspørselen etter erytritol-produkter har vært stor, og de norske produktene selges i de fleste land i Europa, USA og Australia.

- Urovekkende

Ifølge vitenskapsnettstedet StudyFinds oppdaget forskerne fra Colorado at erytritol utløser en «kaskade av cellulære forandringer» som teoretisk sett kan øke - ja til og med doble - risikoen for hjerneslag. De fant blant annet at erytritol:

• Øker skadelig oksidativt stress i cellene med hele 75 prosent.
• Reduserer hjernens evner til å løse opp blodpropper.
• Forstyrrer kroppens produksjon av signalstoffet nitrogenoksid, som er viktig for at blodet flyter fritt og for at alle organer får nok oksygen og næring.
• Øker nivået av endothelin-1, et stoff som får blodårene til å trekke seg sammen, med hele 30 prosent.

- Det mest urovekkende var erytritols påvirkning på hjernens naturlige system for å løse opp blodpropper, sier doktor Thomas Sandow i en uttalelse. Han er hovedforfatteren bak den ferske studien.

Slik gikk forskerne fram:

Forskningsteamet fra Colorado dyrket hjerneceller og behandlet dem med erytritol i nivåer tilsvarende et inntak av 30 gram. Det er omtrent samme mengde som i en standard boks med lettbrus.

Forskerne fokuserte så på de mikrovaskulære endotelcellene i hjernen.

Cellene er viktige portvoktere for å regulere blodstrømmen og blokkere skadelige stoffer fra å nå hjernevevet. I eksperimentet eksponerte forskerteamet disse cellene for erytritol-konsentrasjoner i alt fra tre til 24 timer.

Forskerne målte cellulære stressmarkører, produksjon av beskyttende forbindelser og blodpropp-bekjempende responser.

Studien var en laboratoriestudie som brukte isolerte hjerneceller over korte tidsperioder. Forskerne kunne ikke vurdere langsiktige eksponeringseffekter og testet ikke andre kunstige søtningsmidler for sammenlikning.

Ifølge StudyFinds kunne ikke studien avgjøre om cellulære endringer ville reverseres etter at eksponeringen for erytritol var avsluttet.

Sandow forteller at da forskerne eksponerte cellene for trombin, et protein som normalt frigjøres i kroppen for å løse opp blodpropper, klarte de upåvirkede hjernecellene å frigjøre 25 prosent.

Cellene som var utsatt for erytritol, reagerte derimot ikke på trombinet i det hele tatt.

- At cellene ikke reagerte, representerer sentrale kjennetegn ved utvikling, alvorlighetsgrad og utfall av iskemisk hjerneslag, sier han videre.

Iskemisk hjerneslag er den vanligste typen hjerneslag, og utgjør omtrent 85-90 prosent av alle tilfeller. I Norge rammes omtrent 12 000 personer av hjerneslag hvert år. Iskemisk hjerneslag oppstår når en blodåre i hjernen blokkeres, som fører til at hjerneceller dør av oksygenmangel.

Erytritol-inntak, som altså blant annet gir økt cellulært stress og nedsatt evne til å bekjempe blodpropp, kan dermed øke risikoen for slag, mener forskerne.

Var i blodet i flere dager

Det er ikke første gang det forskes på erytritol. I en studie fra 2023 fant for eksempel forskere at personer med forhøyede blodnivåer av erytritol hadde høyere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag over en treårsperiode.

Den gang tilsatte forskerne erytritol til blodceller, og undersøkte hvilken effekt dette kunne ha.

Resultatene viste så at søtstoffet gjorde at blodplatene lettere klumpet seg sammen, noe som kan skape blodpropper som igjen kan sette seg fast i blodårene, skriver Forskning.no.

I et annet tidligere forsøk ble det vist at erytritol kan sirkulere lenge i blodet etter at du har inntatt stoffet. I nevnte studie drakk friske deltakere en drikk med 30 gram erytritol, hvor de etterpå fikk målt høye nivåer av søtstoffet i blodet i hele to dager - før det gradvis ble borte i løpet av den tredje dagen.

- Kan ikke finne noen risiko

Asgeir Ruud, daglig leder i Sukrin, er kjent med studiene om erytritol.

- I kjølvannet av studien fra 2023, gjorde European Food Safety Authority (EFSA) en ny vurdering av erytritol som går direkte på affekten av inntaket. De fant ingen sammenheng mellom inntak av matvarer som inneholder erytritol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og relaterte risikofaktorer, sier han til Dagbladet.

Ruud forteller at søtstoffet har vært på markedet i mer enn 30 år, og understreker at det er blitt gjort mange vitenskapelige studier på søtstoffet - ikke minst før det ble godkjent til bruk i mat i EU.

- Alle disse studiene har enstemmig slått fast at de ikke kan finne noen risiko for skadevirkninger ved bruk av erytritol i mat, og det ble derfor ikke satt noe tak for anbefalt daglig inntak. Studien bryter altså med 30 års forskning, og selv om studien bør tas på alvor, er det noen punkter som er svært viktig å trekke frem:

• Forskerne som står bak studien fra 2023 understreker for eksempel at selv om det ble observert en kobling mellom høyt nivå av erytritol i blodet og forekomst av blodpropp, kan de ikke slå fast at det var erytritol som var årsaken til blodpropp. Kroppen produserer selv erytritol, og det er ikke nødvendigvis inntak av erytritol som styrer konsentrasjonen av erytritol i blodet.
• Tidligere studier har vist at et høyt blodsukker er assosiert med høye erytritolverdier. Det vil si at glukose bidrar til en betydelig økning av erytritol i blodet.

- Hvis det skal dras en konklusjon om hvilken effekt inntak av erytritol har, må vi studere nettopp det: Inntaket og ikke bare konsentrasjon av erytritol i blodet, kommenterer han.

FHI: Ikke overstig dette

Erytritol er godkjent i Norge (og EU), og har vært det siden sommeren 2006. Folkehelseinstituttet (FH) har ikke spesifikt uttalt seg om erytritol i sine kostholdsråd, men på sine sider om søtstoffer, skriver de følgende om sukkeralkoholer generelt:

• Det er anbefalt at barn under tre år ikke får saft, brus eller annen drikke med kunstige søtstoffer. Søtstoffer får høyest konsentrasjon hos barn, fordi de har en liten kropp og drikker mye.
• En voksen person må drikke mer enn tre-fire liter brus med maksimum mengde søtstoff hver dag før han eller hun overskrider akseptabelt daglig inntak.

Dagbladet har kontaktet FHI for en kommentar om den nye forskningen. De hadde imidlertid ingen aktuelle ekspertkilder tilgjengelig for øyeblikket.

- Generelt grundig testet

De siste åra har det kommet flere studier som viser uheldige virkninger av ulike søtstoffer. Forskere mener likevel at vi trenger flere studier for å finne ut mer om langtidseffektene av både erytritol og andre søtningsmidler.

Forskningsteamet kan for eksempel ikke slå fast at erytritol står bak økningen i risiko for blodpropp i hjertet og hjernen.

Det er også viktig å huske at ulike søtstoffer kan virke forskjellig:

Selv om ett stoff har en viss virkning i kroppen, betyr ikke det at det samme gjelder andre søte stoffer, skriver Forskning.no, som minner om at tilsetningsstoffene vi bruker i Norge i dag - deriblant søtstoffene - generelt er grundig testet for skadelige effekter.

For å være sikker på om et spesifikt produkt inneholder erythritol, bør du alltid sjekke ingredienslisten på produktet, da sammensetningen kan variere mellom land - og til og med mellom ulike produksjonsserier.