Herold

Drapet på Tamima Nibras Juhar har avdekket et barnevern i oppløsning – utrygt, fragmentert og rettsløst.

I stedet for en nødvendig debatt om svikt og ansvar, har vi blitt distrahert av spørsmål rundt høyreekstremisme.

*Det skjuler den egentlige tragedien: *Et system som svikter barn og ansatte.

Farlig alene på jobb

Tamima ble plassert alene på jobb med en ungdom som allerede var vurdert som farlig. Varsler ble ikke fulgt opp, og ingen grep ble tatt for å sikre hennes trygghet.

Men hva vet vi egentlig om historien bak den unge mannen som endte opp som drapsmann?

Det vi så langt vet, er at han har bakgrunn fra Serbia. Han ble skilt fra både sine foreldre og sine søsken.

• Hva vet vi om hvordan barnevernet la til rette for kontakten med mor, far og søsken?
• Hvilke hjelpetiltak ble satt i verk?
• Hva har barnevernet gjort for å hjelpe familien?
• Hvorfor stilles ikke barnevernet til ansvar når tragedier som denne skjer?

At en 18-åring kunne bli drapsmann under barnevernets omsorg, viser hvordan kontroll, oppfølging og risikovurderinger fullstendig har brutt sammen.

Les også Jan Bøhler: Sånn går det når samfunnsvern er fyord

Nedprioriteringer og byråkratisk sløsing

Som advokat med over tjue års erfaring i barnevernssaker ser jeg daglig hvordan hjelpetiltak nedprioriteres, hvordan barn og familier sviktes, og hvordan ressursene sløses bort i byråkrati.

Barnevernet er blitt en milliardindustri.

Hvert år brukes flerfoldige milliarder kroner på tiltak og institusjoner, men pengene forsvinner i administrasjon og fragmenterte småkontorer.

Vi trenger kompetente, sentraliserte enheter med juridisk og faglig tyngde, ikke hundrevis av små kontorer som sliter med underbemanning og manglende kvalitet.

*Resultatene er likevel katastrofale: *Bare 30 prosent av barnevernsbarn fullfører videregående skole (Frischsenteret 2022), 70 prosent havner på sosialhjelp (NOVA 2008/2014), og dødeligheten er høyere enn i resten av befolkningen (NIBR 2005).

Når systemet leverer slike tall, kan vi ikke lenger snakke om «barnets beste».

Norge blant Europas verstinger

Norge er dessuten blant verstingene i Europa når det gjelder brudd på familieliv.

*Hele 49 ganger er vi felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og 24 av disse sakene gjelder barnevern. *

Likevel tas barn ut av hjemmet uten at hjelpetiltak prøves, sakkyndige bestilles av barnevernet selv, og nemndene opptrer som systemets forlengede arm.

Katastrofer som denne skyldes ikke bare at barnevernet ser bort fra biologiske bånd, men også manglende hjelpetiltak, fragmentering og byråkrati, sviktende rettssikkerhet og gale økonomiske insentiver.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71556

Alene i frontlinjen

Tamima sto alene i frontlinjen. Hun betalte prisen for et barnevern som ikke beskytter barna, ikke støtter familiene og heller ikke gir ansatte trygghet.

Hvis hennes død ikke blir et vendepunkt, vil tragediene gjenta seg.

Vi trenger et barnevern som bygger på rettssikkerhet, reell hjelp i hjemmet og respekt for biologiske bånd.

Norge skylder Tamima – og alle barna systemet skal beskytte – å gjøre dette til startpunktet for en reell reform.

Debatt nyhetsbrev