Det som ikke kan saksbehandles
Plus
Han som dÞde i rullestolen, redd og i pÄvente av hjelp, har blitt et ansikt pÄ noe som utfordrer oss alle. For hva skjer med oss nÄr systemet blir for kaldt og avstanden mellom kontorpultene og menneskene blir for stor?
Biografi Fred
NÄr julefreden nÄ senker seg over bygdene vÄre, og lysene tennes i vinduene fra Skogbygda til à rnes, er det én spesiell sak jeg ikke klarer Ä slippe tanken pÄ. Midt i alle juleforberedelsene har historien om 89 Är gamle Anker KvÊrner blitt vÊrende hos meg. Han som dÞde alene i rullestolen sin, redd og i pÄvente av en plass pÄ sykehjemmet, har blitt et ansikt pÄ noe som utfordrer oss alle.
Anker (89) fikk ikke plass pĂ„ sykehjemmet: â DĂžde redd og alene
For meg blir Ankers skjebne en pÄminnelse om at julens egentlige budskap handler om alt annet enn de systemene vi omgir oss med til daglig.
En tid for mistillit
Det er lett Ă„ kjenne pĂ„ en ulmende mistillit nĂ„r vi ser svikt i tjenestene som skal passe pĂ„ vĂ„re mest sĂ„rbare â enten det er eldre som Anker, eller de urolige meldingene om barnevernet i kommunen vĂ„r. Vi lever i en brytningstid der selve fundamentet for sannhet og tillit er under press globalt.
Vi ser det i verdenspolitikken, der ledere som Donald Trump i Ă„revis har ledet an i et retorisk felttog mot frie medier ved Ă„ stemple alt han misliker som «fake news». NĂ„r sannheten blir gjort til en salgsvare eller et politisk verktĂžy, skaper det ringvirkninger helt ned til kjĂžkkenbordene i Nes. Veien blir kort til rykter og mistenksomhet pĂ„ sosiale medier nĂ„r vi fĂžler at de etablerte institusjonene â enten det er pressen eller kommunen â ikke strekker til.
Men vi mÄ vokte oss for Ä la denne skepsisen bli til en total dekonstruksjon av alt vi har felles.* Vi skal ikke stole blindt pÄ systemet, men vi kan heller ikke rive ned huset vi bor i. *Svaret ligger kanskje i Ä innse at et system aldri kan erstatte et menneske.
Snakk ĂŠrlig om eldreomsorgen
Person fremfor prosedyre
Jeg tenker ofte pĂ„ at mennesket er en person â ikke et saksnummer eller en budsjettpost. Vi har en iboende verdighet som krever noe mer enn bare korrekt saksbehandling. Vi krever nĂŠrvĂŠr. NĂ„r systemet blir for kaldt og avstanden mellom kontorpultene og stuebordene blir for stor, mister vi noe av det mest dyrebare vi har: Evnen til Ă„ se hverandre som de unike menneskene vi er.
FÞrste juledag feirer vi at sannheten kom til verden i en stall. Det er et bilde pÄ det stikk motsatte av en effektiv institusjon eller et kynisk politisk spill. Det er sÄrbart, nÊrt og ubeskyttet. Det minner oss om at det som virkelig betyr noe, ikke kan saksbehandles. KjÊrlighet, omsorg og det Ä se sin neste er et ansvar som hviler pÄ hver og en av oss. Vi skal kreve at institusjonene vÄre rydder opp, men vi kan ikke vente pÄ at et vedtak skal lÞse ensomheten i nabolaget vÄrt.
Et lys i hverdagen
Vi skal ha en sunn skepsis til makt, men vi mÄ aldri slutte Ä tro pÄ fellesskapet. I en tid der mange fÞler pÄ makteslÞshet, mÄ vi minne hverandre om at de smÄ handlingene teller. Ved Ä velge nÊrhet fremfor anonymitet, og ved Ä tÞrre Ä vÊre det lyset for hverandre som Anker sÄ sÄrt hadde trengt, bygger vi en tryggere bygd.
Julen minner oss om at lyset alltid har en vei inn, sÄ lenge vi vÄger Ä vÊre til stede for hverandre. La oss bÊre det nÊrvÊret med oss inn i det nye Äret.
God jul til dere alle.
Biografi Fred