Herold

Mandag ble en person påkjørt av t-banen på Jernbanetorget. Rundt ambulansen sto skuelystne og filmet pasienten.

Lytt til saken

Brigade- og innsatsleder i Oslo Brann- og redningsetat

Når en slik ulykke skjer, så iverksetter nødetatene en stor redningsaksjon for å gjøre det vi kan for å redde liv.

Det ble også gjort denne gangen.

Jeg var der som innsatsleder brann, og deltok i denne redningsaksjonen.

Når den hardt skadde pasienten skulle fraktes fra perrongen på Jernbanetorget og ut til ambulansen som sto på utsiden, ble jeg vitne til noe som først og fremst skuffet meg, men som også gjorde meg sint.

Rundt ambulansen hadde det samlet seg mange skuelystne og et flertall av disse sto og filmet.

Og enda verre, jeg hørte også latter fra folkemengden.

Hvordan skal vi være mot hverandre i samfunnet vårt?

Jeg er veldig klar over at det er fullt lovlig å filme, men er det virkelig nødvendig?

Mange av dere som sto der og filmet, gjorde det sikkert ikke av vond vilje.

Jeg tror ikke de fleste filmer fordi de ønsker å utsette andre for ydmykelse, men fordi det skjer på impuls.

Når noe dramatisk skjer rett foran oss, reagerer vi ofte instinktivt med å ta opp mobilen.

Det er på flere måter en menneskelig refleks i en tid der alt dokumenteres.

Men selv om det er forståelig, vil jeg likevel oppfordre alle til å stoppe opp et øyeblikk neste gang – før kameraet løftes.

Spør deg selv hvorfor du filmer, og hva som kan skje med den som ligger der i en av livets mest sårbare situasjoner.

Husk at dette er en person som er i sitt livs krise.

Hvorfor stiller vi oss ikke spørsmålet: Hvordan er det å ligge der og bli ledd av eller filmet?

Hvordan oppleves det for denne personen når dette blir delt på nett?

Et menneske i sitt livs krise skal hjelpes, ikke bli underholdning blant skuelystne eller på sosiale medier.

Skjerpings, folkens!