Herold

Jeg føler et sterkt behov for å få ut litt innestengt sinne etter den uverdige behandling som hele Øverbygdsamfunnet har fått. Jeg skal prøve å ikke bruke de sterkeste kraftuttrykkene selv om det er de som er fremst på tungespissen.

For å begynne med det ferskeste der det ble flertall i kommunestyret om å legge ned alle sykehjemsplassene på ØSO.

For å friske opp litt, så var det noen allerede på 60tallet som så behovet for å få bygget et hjem for de eldre. Det ble da besluttet at alt av aktiviteter og arrangementer som var i bygda så skulle overskuddene settes av til et framtidig aldershjem. Det ble holdt bingoer og andre arrangementer i mange år. Kommunen så jo også behovet for et bygg der de eldre kunne tilbringe sine siste år i trygge omgivelser. Det er ingen hemmelighet at kommuneadministrasjonen ville ha det nede på Bardufoss. Takket være iherdig innsats fra øverbygdsamfunnet var det samlet inn en anselig sum penger nettopp til formålet.

Men øverbygdsamfunnet var ikke enig i plasseringa av hjemmet, og heldigvis så var det en fra vår del i kommunestyret. Det var Halvor Dørum, og han ga klart uttrykk for at innsamlede midler kun ble gitt til kommunen hvis det ble bygget i Øverbygd, og slik ble det. Jeg regner med at beløpet var av en størrelse som kommunen ikke kunne si nei til.

Det ble da besluttet å føre opp et bygg der det står i dag. Det er verd å nevne at en del av arealet der bygget står var privat, men de som eide den grunnen ga den som gave til kommunen slik at byggingen kunne starte opp, og bygget sto ferdig rundt 1970. Det er senere blitt vesentlig utvidet.

Og i hele tiden etter har lokalbefolkninga slått ring om eldresenteret med en formidabel frivillig innsats. Det er åpen pub annenhver torsdag driftet på dugnad av frivillige for å gjøre det litt hyggelig for beboerne. Hver mandag arrangeres det bingo som for beboere og andre som har lyst. Det er et populært innslag, ja så populært at det kommer folk fra Bardufoss for å delta. Dette driftes på dugnad av to voksne damer fra Øverbygd Sanitetsforening.

Så har Kaffekjerringen åpen kafe annenhver torsdag. Der serveres hjemmebakt kaker og kaffe. Dette driftes av en fin gjeng med damer på dugnad.

Overskuddet av salget går tilbake til senteret. Det siste som er gjort takket være disse damene er at spisesalen inne på senteret har fått nye gardiner med oppheng. Jeg kan også nevne at ildsjeler i Øverbygd startet innsamlingsaksjoner som resulterte i at det ble kjøpt to busser, først den gule bussen. Da den ble gammel og slitt ble det en ny innsamlingsaksjon som resulterte i den sorte som vi har nå i dag. Hver sommer bruker det å arrangeres en busstur for de på senteret og bygdefolk som vil være med. Utgiftene til busstransporten sponses av Kaffekjerringen og Sanitetsforeninga.

Så har vi fire frivillige som deler på å kjøre til apoteket for å hente medisin til senteret.

Så var det legekontoret på Holt. Det er god grunn til bekymring der også. For det er ikke beroligende å se at mange dager i uken er det ikke engang lys i vinduene. Hvorfor?

Manglet det leger? Forslaget fra kommunaldirektøren om å legge ned legekontoret ble heldigvis nedstemt i kommunestyret, men forslaget kan komme igjen. Får håpe at det ikke er bevisst fra kommunen om å gjøre seg så lite attraktiv som mulig som arbeidsgiver for å unngå at noen leger har lyst å jobbe i Øverbygd.

Til slutt må jeg også ta med Øverbygd Sanitetsforening og den betydning den har hatt for bygda. ØSF ble stiftet i 1959 og har vært en bauta i bygda. Det er foreninga som eier bygget som legekontoret og biblioteket er. Målselv kommune er leietaker av disse samt en kjellerleilighet so skulle være beregnet for turnuslegen. Her er noen aktiviteter som ØSF har vært delaktig i.

For to eller tre år siden var det en stor leteaksjon litt nedenfor kirka. Her stilte omsorgsberedskapsgruppa til ØSF opp og sto for bevertninga til letemannskapet som det etter hvert ble ganske mange av. Under pandemien vi hadde så skulle det masse vaksineres. Også her stilte samme gruppe opp og var behjelpelig med kø organisering.

Og samme gruppe er klar til å stille på kort varsel hvis det skulle være behov for dem. Og rett før jeg satte meg ned for å skrive dette traff jeg lederen i ØSF. Da kunne hun fortelle at nå hadde de vært å kjøpt inn og pakket 30 små gaver som skulle gis til psykiatrien på Øverli som en liten oppmerksomhet til de som bodde der.

Helt til slutt må vi ta litt om omsorgsboliger i Øverbygd. For en del år til bake, så tok daværende leder i ØSF Liv Inger Nordgård Andreassen ( som dessverre gikk bort alt for tidlig ) kontakt med kommunen og tilbydde at ØSF kunne bygge omsorgsboliger her i Øverbygd. Det eneste kommunen trengte å gjøre var å garantere for at de ville benytte seg av tilbudet. Det gikk i alle fall to år før hun fikk svar fra kommune. Vi trenger vel ikke å spekulere i hva svaret var. I samme sak så var undertegnede sammen med Reidar Karlsen og nåværende leder i ØSF Unni Østli i møte med nåværende ordfører Martin Nymo om samme tema, nemlig omsorgsboliger. Dette var i 2024. Vi la fram saken for han. Vi hadde opsjon på kjøp av nabotomta til legekontoret. Vi hadde jo gode forhåpninger etter møtet da ordføreren sa før han forlot møtet at dette hørtes interessant ut, og han skulle ta det med seg til kommunen og så skulle vi få høre fra dem.

Nå skriver vi snart 2026, og vi har fortsatt ikke fått noe svar fra kommunen. Kan ikke si at vi føler oss noe verdsatt

Det er ikke vanskelig å forstå at kommunen har dårlig råd når man var vitne til all aktiviteten på Rustadhøgda. I Troms Folkeblad leste jeg at kommunens gjeld hadde passert 1000 millioner kroner. Hvis man fordeler denne gjelden på alle som er folkeregistrert i Målselv, fra de yngste til de eldste er det omkring 6800 personer, så blir det bortimot 150.000,- kr på hver i gjeld.

Når man vet hvilken formidabel innsats som er gjort av frivillig innsats av alle i Øverbygd gjennom mange år som har spart kommunen for store utgifter, så synes jeg at vi fortjener en klapp på skuldra og noen rosende ord, men nei da, vi som bor i Øverbygd ser at det eneste kommunen viser oss er den berømte langfingeren.

Jeg råder kommunen å lese litt fjellvettregler, spesielt fjellvettregel 8. Der står det:

Vend om, det er ingen skam å snu