Herold

«Kjøp nå, betal senere» har blitt en del av juleevangeliet.

Julehandelen avslører økonomiske forskjeller, men også en tendens til at stadig flere lever over evne og betaler julegaver med rådyr forbruksgjeld og kredittkort. Julenissen tar visst kredittkort nå, men når gavene er åpnet, gjenstår bare gjelden.

Julegaver på kreditt

Interessant nok har verken de tradisjonelle julesangene eller de mer moderne noen budskap om nøysomhet eller sparing.

Det finnes knapt en norsk julesang som handler om penger. Likevel er det nettopp penger – og stadig oftere gjeld – som avgjør hvordan julen faktisk blir.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71958

Rekordhøy gjeldsvekst

Når forbruksgjelden øker i desember og gjeldsveksten blant husholdningene er på sitt høyeste nivå i år, er det lite som tyder på at julehandelen er blitt mer nøktern – bare mer kredittfinansiert.

• Forbruksgjelden i Norge var om lag 176 milliarder kroner i november – og økte fra måneden før, ifølge Gjeldsregisteret.
• Økningen skjer rett før julehandelen, en periode der kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-løsninger brukes mer enn ellers i året.
• Rentebærende forbruksgjeld øker, noe som betyr at flere ikke betaler kredittkortregningen ved forfall – og dermed betaler renter.
• Husholdningenes samlede gjeld er på rundt 4 650 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.
• Gjeldsveksten i husholdningene er 4,5 prosent (tolvmånedersvekst) – det høyeste nivået så langt i år.
• Gjeldsveksten tiltar mot slutten av året, samtidig som prisnivå og renter fortsatt er høye.
• Samlet kredittvekst i økonomien er mer moderat, noe som betyr at det er husholdningene – ikke næringslivet – som drar gjelden opp nå.
• Forbruksgjelden er fortsatt betydelig høyere enn under pandemien, til tross for flere år med advarsler og reguleringer.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Knappere husholdningsbudsjetter

Poenget er ikke å ta livsløgnen og julegleden fra folk. De aller fleste har god kontroll på økonomien sin. Solide lønnsoppgjør har rustet mange til både høy rente og stigende priser.

Men de 700.000 som står utenfor arbeidsmarkedet har ikke hatt samme velstandsutvikling, og de store tallene skjuler en farlig tendens til å finansiere livet med forbrukslån og kredittkort.

Det beste tipset er å tenke litt på økonomi i jula.

Den samlede forbruksgjelden økte med 600 millioner kroner i november. Det er tredje måned på rad med rekordhøy vekst siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019.

Samlet forbruksgjeld er nå på 176 milliarder kroner. Av dette er 140 milliarder rentebærende – altså typisk forfalt kredittkortgjeld og vanlige forbrukslån – og det er før julehandelen og regningen fra Black Month er regnet inn.

– Med høy ikke-forfalt rammekreditt fra Black Month og julehandel øker risikoen for at flere får knappere husholdningsbudsjetter når fakturaene skal betales i januar, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS.

Ta grep om forbruksgjelden

Det er ikke uvanlig at forfalt kredittkortgjeld koster 40 prosent rente i året. Det aller dummeste er å lukke øynene for den rådyre gjelden:

• Har du penger til rådighet, er det beste selvsagt å betale ned forbruksgjeld og kredittkortgjeld.
• Har du mulighet, så er det nest beste å øke boliggjelden og bruke disse pengene til å slette forbruksgjeld og kredittkortgjeld.
• Hvis alt dette er umulig, er det ingen vei utenom å ta en samtale med banken nå – før inkassokravene baller på seg på nyåret.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/nyhetsbrev?id=nett-pa-sak

American Express opplyser på sin hjemmeside at effektiv rente på et Platinum-kort er 41 prosent. Har du 100.000 kroner i gjeld og betaler ned gjelden i løpet av neste år, blir rentekostnadene på over 20.000 kroner.

Nyt julen med god samvittighet

Ingen er tjent med å gruble over økonomiske bekymringer på julaften. Gjort er gjort, og spist er spist, som Ole Brumm sier.

Kos deg med god julemat og gled deg over fornøyde fjes og flotte julepresanger. Nyt julen med god samvittighet!

Men romjulsdagene er en fin anledning til å ta skjeen i en annen hånd. Er du under 33 år, så er det smart å spare inntil 27.500 kroner i boligsparing for ungdom (BSU) – og det må skje før nyttår.

For voksne folk er det også aktuelt å sette av inntil 15.000 kroner (verdens gjerrigste grense for pensjonssparing!) til såkalt individuell pensjonssparing (IPS).

Men aller viktigst; ta grep om forbruksgjelden før forbruksgjelden tar grep om deg!

God jul!

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.