Husker du «lokomotivet i veggen» i Strømsveien i bakken ned mot Lillestrøm? Det var et kjent landemerke på Strømmen hvor Norsk Modelljernbane holdt til i mange år. Etter hvert ble lokalene for små og forretningen flyttet til Ensjø. Så ble det bestemt at der skal NRK bygge sitt nye mediehus. Dermed måtte Finn G. Moe […]

Legendarisk hobbybutikk har fått nytt hjem på Lindeberg

Entusiaster fra hele verden finner frem til Finns modelljernbaneimperium i Jerikoveien på Lindeberg

Husker du «lokomotivet i veggen» i Strømsveien i bakken ned mot Lillestrøm? Det var et kjent landemerke på Strømmen hvor Norsk Modelljernbane holdt til i mange år. Etter hvert ble lokalene for små og forretningen flyttet til Ensjø. Så ble det bestemt at der skal NRK bygge sitt nye mediehus. Dermed måtte Finn G. Moe og sønnen Knut-Arne flytte på familiebedriften igjen – og havnet i Jerikoveien på Lindeberg. Men samme hvor de flytter følger jernbanemodell-entusiaster over hele verden etter.

– De kommer fra New Zealand, Australia, India, USA, Canada og hele Europa. Det er ikke få nasjonaliteter som har vært innom våre tre lokaler gjennom årene, humrer Finn G. Moe.

Selv finner vi ham på bakrommet i NMJs over 1000 kvadratmeter store lokale i Jerikoveien – med en boks sirupssnipper foran seg.

– En familieoppskrift fra Helgøya som nå har vart i fem generasjoner – jeg tilhører den tredje, og det er min datter som har sørget for akkurat disse, humrer Finn.

LEGENDARISK VEGG: «Lokomotivet i veggen» er borte for lengst langsmed Strømsveien hvor Norsk Modelljernbane holdt til i mange år. FOTO: Rolf E. Wulff

Han er imidlertid ikke fra Helgøya – men Risløkka! Født i et av de tre husene som lå inne på Standard Telefon og Kabelfabrikks område, som geografisk tilhørte Risløkka i 1950.

– Jeg ble født hjemme, for det var trangt om plassen på sykehusene i forbindelse med fødselsboomen etter krigen. Der bodde jeg de fire første årene av mitt liv, før vi flyttet til Gamlebyen, hvor jeg vokste opp og kunne se ned på alt som foregikk av jernbanevirksomhet på Loenga. I tillegg hadde vi Ekebergtrikken som dundret forbi i Oslogate. Er det rart jeg ble tidlig hekta på alt som går på skinner?, humrer Finn.

IMPONERENDE UTSTILLING: I et eget monter har Finn G. Moe plassert de modellene han er mest stolt av å ha produsert gjennom årene. FOTO: Rolf E. Wulff

Voksen alder

Den helt store interessen for tog ble vekket da faren – som jobbet i NSB – tok ham med på jubileumsutstillingen i 1954 i forbindelse med NSBs hundreårs-jubileum. – Glemmer aldri synet og lyden av det store NOAB diesellokomotivet, minnes Finn.

Interessen for jernbanemodeller fulgte med – noe som sammen med det å samle frimerker var det gjeveste alle gutter på 1950-tallet kunne drive med.

Men det var én ting han savnet – modeller av norske tog. – Da jeg kom opp i voksen alder, hvor jeg for øvrig bodde på Rødtvet i en periode, ringte jeg rundt til forskjellige produsenter og spurte om de kunne begynne å lage flere og bedre norske togmodeller. Det var det lite gehør for. Det var i grunnen bare én ting å gjøre, gjøre det selv, smiler Finn.

LITEN MODELL: Finn G. Moe viser fram en kjølevogn som ble benyttet i perioden 1916 til 1977. Den hang etter personvognene og fraktet varer fra Åndalsnes, Bergen og Stavanger til kontinentet via Oslo. FOTO: Rolf E. Wulff

Mange entusiaster

Litt for moro skyld «snekret jeg sammen» min egen modell og viste den på et julemøte på jernbaneverkstedet på Grorud. Da fikk jeg forespørsel fra mange entusiaster om jeg kunne lage en modell for dem også. Jeg skjønte umiddelbart at det lå et sultent jernbanemodell-marked og ventet på nettopp det. Alle entusiastene hadde stor sett bare utenlandske modeller, sier Finn.

Dermed etablerte han sitt eget selskap 7. november 1979. Da bodde han på Sørumsand, og det ble behørig offentliggjort hos sorenskriveren i Nes.

NORSK JERNBANE: Finn G. Moe hadde et ønske om å få produsert modelljernbanemodeller med norske tog av ypperste kvalitet – det har han gjort til sitt livsverk av ypperste merke. FOTO: Rolf E. Wulff

Ble agent

Han begynte å importere modeller fra den italienske modelljernbaneprodusenten Lima SpA som produserte skandinaviske modeller og i Norge er mest kjent for modeller av de elektriske lokene El 13 og El 14, samt flere serier med B3 turistvogner. De var også store på person- og godsvogner. Finn ble agent for både det norske og svenske markedet.

– Men fremdeles holdt de ikke den standarden jeg etterlyste. Jeg fikk imidlertid bestilt en spesialvariant av El 13 som jeg selv utformet. Tusen stykker som solgte unna i rekordfart. Et nytt bevis på at det skandinaviske markedet ønsket seg bedre norske modeller, poengterer Finn.

BREDT UTVALG: Et paradis for jernbanemodellentusiaster FOTO: Rolf E. Wulff

Mye bedre

Italienerne så nytten av å samarbeide med en særdeles kunnskapsrik nordmann på nettopp denne typen modeller. Men det hele forandret seg da Finn møtte en kinesisk produsent på en messe i Nürnberg i 2005 som mente at hans selskap kunne produsere mye bedre ut fra Finns tegninger og spesifikasjoner.

– Et lykketreff. Siden den gang har jeg reist over 50 ganger til Kina og Sør-Korea hvor våre modeller produseres den dag i dag.

Dermed oppnådde Finn det han hele tiden hadde et ønske om – å kunne tilby samlere over hele verden ulike modeller av egne tog.

NORSK MODELLJERNBANE

Det har ført til at ingen kan skilte med så små tro, eksakte kopier av de virkelige togene som det NMJ skaffer til veie. Men det ligger enormt mye arbeid bak.

– Det kan ta fra to til nesten fem år å utvikle en modell. Det er originaltegninger, instruksjoner, spesifikasjoner og ikke minst bilder tatt av de originale togene forfra, bakfra, ovenfra, undenfra og fra begge sider. Jeg har 1,1 millioner bilder og tegninger i arkivet. Hver eneste modell skal proporsjonalt være identisk med originalen ned til minste detalj. Tro meg, hver neste mutter og skrue skal være med så langt det er teknisk mulig. Heldigvis har jeg hatt en evne til å se de rette proporsjoner fra barnsben av, smiler Finn.

Tørre møkka

– Når jeg får sendt tegningene tilbake fra produsentene kan jeg med et blikk se eventuelle feil som kan rettes på. Det er selvlært ingeniørarbeid, og jeg kan nok oppleves som meget krevende. Men jeg gir meg ikke på tørre møkka og forsinker gjerne prosessen, slår Finn fast.

Det han egentlig gjør er på sin måte å dokumentere norsk jernbanehistorie fra 1883 og fram til i dag, på sin egen formidable måte.

ENTUSIASTISK PRAT: Rolf E. Torbo (t. v.) fra Høybråten er jernbane-entusiast på sin hals, både «ordentlig jernbane» og modelljernbane. Han kjenner Finn G. Moe godt etter å ha vært kunde i flere tiår. De slår ofte av en prat når Rolf stikker innom. For øvrig ble Rolf særdeles fornøyd da han nylig fant en tro kopi av Strømmen stasjon – som han selvsagt fikk satt på plass i forbindelse med juleakevittoget under årets julebord for Høybråten Arbeidersamfunn. FOTO: Rolf E. Wulff

Han tenker seg om når han får spørsmål om antall modeller som har blitt produsert gjennom årene.

– Jeg vet at vi i 2002 var oppe i 200.000 modeller. Altså ikke forskjellige modeller, men totalt antall vogner. Jeg vil tippe at vi har rundet 350.000 totalt. En halv million av dem har blitt solgt over hele verden. Vi må da ha noe på lager til enhver tid også, slår Finn fast.

Flere samlere

Noen ganger kommer det kunder fra den store verden som plutselig bare kommer inn døra. – De kan kjøpe modeller for mellom 50.000 og 100.000 kroner. Det har skjedd flere ganger. Når du først har reist fra for eksempel New Zealand tar du med deg det du trenger, humrer Finn. Men han legger til at en kunde kan kjøpe inn for flere samlere.

VARIERT NASJONALITET: Det er ikke bare norske modeller det dreier seg om hos NMJ. FOTO: Rolf E. Wulff

– En gang hadde vi en mann fra India innom. Da han så utvalget begynte han å ringe sine jernbanemodell-venner i India og kjøpte inn for dem også. Den summen han la igjen tør jeg ikke engang fortelle, sier Finn lurt.

Han slår fast at interessen for jernbanemodeller aldri har vært så stor som nå, og det har heller ikke vært så mange modeller å kunne velge mellom.

– Et kjennetegn på interessen er at det har gått fra å være et rent leketøy til å bli en omfattende hobby. Det er entusiaster i alle aldre. Det er imidlertid færre som begynner, men flere som fortsetter med hobbyen. Det er flere voksne som holder på enn noensinne. Men så har også jernbanemodeller kommet opp på et helt annet nivå enn tidligere, sier Finn.

Noe ikke minst han har stått ansvarlig for.

ENORMT UTVALG: Det mangler ikke på jernbanemodelltog i NMJs forretning. FOTO: Rolf E. Wulff

Komplett modelljernbane

I Jerikoveien driver han og sønnen Knut-Arne Europas største tekniske hobbybutikk. Der finner du også bil-, fly- og båtmodeller og mye annet snadder – pluss skinner, broer, planter, trær, stasjoner og alle slags andre bygg som hører til hvis du skal bygge en komplett modelljernbane. Det er rundt 15.300 forskjellige artikler i hyllene.

– En aldeles glimrende beliggenhet. Det beste stedet vi kunne ha flyttet til. Dessuten hører det med til historien at jeg også fant kona mi her på Lindeberg. Så jeg har på en måte kommet hjem, slår Finn fast – som har skaffet seg venner med den samme glødende interesse over hele verden og gjort den store guttedrømmen til et livsverk.

MODELLFRELST TRIO: Plastspesialist Lars Berge (f. v.), samt far og sønn Finn G. og Knut-Arne Moe har 1000 kvadratmeter å boltre seg på i Europas største hobbyforretning i Jerikoveien på Lindeberg. FOTO: Rolf E. Wulff

Finn har skaffet seg venner med samme modelljernbane-interesse over hele verden.

I forbindelse med et av besøkene i Kina satt han på en restaurant hvor han via kjente kom i prat med det siste gjenlevende familiemedlemmet av den keiserlige kinesiske familie.

– Ikke så verst for en rampegutt fra Gamlebyen, humrer Finn.