La oss tenke litt utenfor boksen i år, skal vi?

Steinars trygge boks

*Vi satt i sofaen i leiligheten hans og prata om jula og han så på meg og sa: *

*"Jeg pleide å stikke over i hagen til nabobygården, da. Der la jeg meg i oppbevaringsboksen til putene. Det var liksom tryggere". *

Og så lo han litt. Akkurat som om dette var noe helt hverdagslig og trivielt, han kunne like godt fortalt hva han pleide å spise til middag.

Selv var jeg relativt nyutdanna sosionom og det han fortalte slo meg som en kjempeneve i hjertet. Jeg spurte:

"Hvor gammel var du da, da?"

*Han titta på meg med de snille, store øynene og sa: *

*"Sånn 5-6 år tenker jeg." *

Jeg nikka. Så satt vi der bare, sammen.

Selv tjue år etter kjenner jeg neven i hjertet når jeg tenker på Steinars fortelling den ettermiddagen.

Snart er det jul. For mange vil jula være som den perfekte nissereklamen på tv. Hohoho! Den vil være som det koselige utstillingsvinduet i gågata, det med reinsdyr og julekranser. Ding-ding ding-a-ling. Som det stemningsfulle julemarkedet med hest og slede som alle vil besøke. Du grønne glitrende tre, god dag. Deilig er jorden!

Men for noen er det ikke sånn.

Noen går tida i møte i visshet om at det ikke blir som i reklamen eller på markedet. Noen voksne vet det, og noen barn kjenner det i kroppen. Det blir kanskje ikke et glitrende tre, eller engler som daler ned i skjul. Det blir ingen romjulsdrøm. *Det blir ikke himmel på jord. *Det blir kanskje et utstillingsvindu med den vakreste julepynt, men det er bare sett fra utsiden.

Det blir ingen hvit jul.

De aller fleste ønsker det beste for både dem rundt oss og oss selv, klart vi gjør.

Vi er mennesker som lever ulike liv, med ulike historier og muligheter. Hverdagen vår er vår, og det er den vi lever i. Vi er bare mennesker. Når jula ringes inn kan det likevel være lett å tenke at man bare skal kose seg litt ekstra. Gjør det noe, da? There is juleøl in the tynnj. Tv-serie-folka og naboen og de vellykka oppi åsen gjør det. Det er greit. Men hvor mye er egentlig greit?

Det er menneskelig å kjenne behov for å distansere seg fra ubehag. For barn som er blant det de opplever som utrygge voksne, kan det å rømme bli nettopp det trygge alternativet – om ikke fysisk, så mentalt.

Det å koble ut, koble seg fra, kan bli en mestringsstrategi fra det som kjens utrygt og ubehagelig. Ut av det utrygge. Inn i den trygge boksen.

Derfor tror jeg refleksjoner rundt bruk av alkohol og rusmidler aldri er feil å løfte - spesielt i tida vi er inne i, men også gjennom hele året.