Herold

Måtte endre juletradisjonen etter NRK-dokumentar.

(Nettavisen): I Nettavisens julespalte forteller kjente, norske personer om sine planer for julen, hvilke juletradisjoner de ikke kan være foruten, og hva slags forventninger de har til det kommende året. Fra oss til deg – GOD JUL!

Vi har tatt en juleprat med TV-profil Jannecke Weeden (49). Etter et år hun beskriver som «helt ræva», åpner hun opp om den første julen uten mamma, gleden over en ny kjæreste, og julekrisen med en svindyr kalkun.

Hvordan og med hvem skal du feire jul i år?– I år er det både spennende og litt trist, for det er første julen min uten mamma. Det blir kjemperart. Men så er det også første julen min med kjæresten min. Så jeg skal feire med kjæresten og sønnene mine, og resten av familien er spredt i alle himmelretninger.

Smartembed for https://www.instagram.com/p/DRsGMbQgqj3/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=NTc4MTIwNjQ2YQ==

Hva spiser du på julaften?– Jeg har vokst opp med svinestek med svor, fordi ingen i familien min på pappas side tåler fett. Hele greia er litt vittig, fordi ingen vet hva svinestek med svor egentlig er. Vi spiser også mye kål, fordi mamma er tysk. Så det er rødkål, surkål, rosenkål. Jeg har så mange måter å tilberede rosenkål på. Men for mange år siden så jeg den dokumentaren om griser på NRK og etter det så har jeg ikke spist svin, så nå spiser vi kalkun på julaften. Men jeg savner svoren litt, og spenningen rundt om svoren blir sprø eller ikke.

Ny kjæreste: – Aldri opplevd før

Hva er dine juletradisjoner?– Vi feirer St. Nikolas, men det ikke er så vanlig i Norge. Det er 6. desember og da må barna ha pusset skoene sine. Hvis barna har vært snille så får de godteri, men hvis de har vært slemme så får de avispapir. Tyske tradisjoner er så voldsomme. Jeg husker veldig godt det ene året jeg hvor jeg fikk en støvel med avispapir, og det gikk veldig inn på meg. Jeg har nok vært litt mildere mor selv, så guttene har stort sett fått godis.

– Jeg holder fortsatt på med julekalender til guttene, og der synes jeg selv at jeg har vært veldig kreativ. Jeg har alltid ordnet pakkekalender, som for øvrig er mye vanskeligere til gutter enn jenter. Men i fjor innførte jeg en ny vri der de får kaste terningen og det tallet de ender på, vippser jeg. Det synes guttene var veldig gøy, hvert fall når den ene får 10 kroner mens han andre får 60 kroner.

Hit drar Jannecke aldri på ferie: – Knallhardt nei, takk

Hva er en overvurdert juletradisjon?– Julemarkedet i Spikersuppa. Det er altså så grusomt der. Det lukter formfett, alt er overpriset, rotter overalt og Pariserhjulet stopper opp. Folk kommer jo langveis fra for å besøke julemarkedet i Oslo, og så må man neste kaste klærne sine etter å ha vært der fordi det stinker så frityr. Jeg synes det er så overvurdert. Også har jeg jo vært på julemarked både i Tyskland og Wien. Der er det ordentlig musikk med orkester og fine omgivelser, og det eneste vi har er den jævla elgen i Spikersuppa? Jeg tror det finnes bedre julemarkeder i Barcelona, liksom.

Hva er ditt beste juleminne?– Den spenningen rundt middagsbordet fordi man syntes at mamma og pappa spiste så mye på julaften. Da jeg vokste opp så gledet seg man faktisk veldig til gavene, men nå er barndommen omtrent fratatt barna våre fordi de får alt det de peker på gjennom hele året. Jeg savner å sitte og oppriktig glede seg og håpe på at man får det man ønsker seg.

– Det som har blitt det gøyeste hos oss nå er faktisk pakkeleken etter hovedgavene. Da har alle med seg en tullegave hver, og vi spiller og ler. Det kan vi holde på med i flere timer.

Hva er ditt verste juleminne?– Når jeg tenker på det nå, så var det i fjor. Det var så vondt å se mamma være så syk som hun var. Da hadde jeg jo også et håp om at hun skulle bli frisk, for ingen sa til oss hva som feilet henne.

– Men mitt aller verste juleminne mitt er nok den ene julen jeg har hatt uten barna, hvor barnefar og jeg skulle dele de opp. Frem til nå har vi alltid feiret jul sammen, fordi vi tenkte det var hyggeligst for alle. Men den julen satt jeg på en hytte i Hemsedal med en fyr jeg ikke likte en gang, dette var også under pandemien. Da tenkte jeg: Fy faen, skal dette være julaften min? Følelsen av å ikke være hjemme, det var ikke stelt i stand for mer enn to personer, det var veldig nitrist.

Hva er den beste eller verste julegaven du har fått eller gitt?– Det er to julegaver jeg husker aller best. Det ene var da jeg fikk parfymen Trésor fra Lancôme fra onkelen min i Tyskland, da ble jeg så glad og det var første gang i livet hvor jeg gråt av glede. Og så husker jeg veldig godt det året jeg fikk en moped. Vi bodde ute på en øy og jeg måtte sykle ganske langt for fotballtrening og skolen. Jeg tror mamma og pappa fraskrev seg en del kjøring i hvert fall, og det var kanskje mer gave for dem enn meg.

Hva må du alltid gjøre i julen?– En av gledene med å bli voksen er at man bestemmer selv når man pynter til jul. Da jeg var liten var det strengt forbudt å pynte juletreet, fordi mamma og pappa skulle pynte det selv på lille julaften og vi barna skulle våkne til det på julaften. Men jeg pynter mye til jul og synes det er veldig stas.

– Og jeg må høre Sølvguttene. Det blir ikke servert middag før Sølvguttene synger.

Smartembed for https://www.instagram.com/p/DEARpf2CGUR/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=NTc4MTIwNjQ2YQ==

Hva er den største julekrisen du har opplevd?– Det året jeg kjøpte en grisedyr kalkun. Da jeg skal åpne den og lage stuffing, så er kalkunen pillråtten. Stanken av død fugl var så grusom. Dette var på julaften selvfølgelig og butikken var jo stengt. Jeg betalte sikkert 1500 kroner for den, og den skulle være en velfødd kalkun med pensjonspoeng eller noe sånt. Men den lukten glemmer jeg aldri. Jeg måtte pakke den inn i 20 poser da jeg kastet den. Så det ble kylling fra Joker den julaften.

Hva er favoritt-julesangen din, og hvorfor akkurat den?

– «All I Want For Christmas» gir meg nesten litt ungdomsforelskelse. Og jeg blir heller aldri lei av «Last Christmas».

Rød eller brun julebrus?– Det er ingenting annet som gjelder enn brun julebrus fra Hamar. De andre er jo bare eventyrbrus.

Hvordan skal du feire nyttårsaften?– Hvert eneste år så vil jeg ut av Oslo, for jeg synes nyttårsaften er den mest oppskrytte dagen i året. Det er så mange forventninger til at man skal ha det kjempegøy, det skal være kjempefest og man skal være så pyntet. Så hvis jeg får bestemme så befinner jeg meg langt ute i skogen i et telt på nyttårsaften. Men i og med at jeg har en ung variant som skal på fest så blir jeg nok hun moren som må holde seg kjørbar i år. Men det er litt deilig for mamma-hjertet og det er en litt deilig start på 2026. Kanskje jeg skal holde meg i Nordmarka, og så er jeg ikke langt unna hvis jeg skulle få en telefon.

Hvordan vil du oppsummere 2025?– 2025 har vært, med hånden på hjertet, helt ræva. Det startet med at mamma døde i slutten av januar, og det å komme seg til hektene igjen etter å ha fulgt noen til døden har berørt meg mer enn jeg kognitivt klarer å dra fram.

– Også har jeg fått en skade som har gjort at jeg har måttet gjøre mindre og mindre av det jeg liker best å gjøre, blant annet å være på tur og klatre. Plutselig har alderen min innhentet meg voldsomt, og jeg tror det er undervurdert hvor negativ man kan bli til seg selv og egen kropp når man kommer til en viss alder. Så jeg har ikke vært noe snill med meg selv i 2025 heller, og kroppen min har ikke vært snill med meg. Men jeg har hatt en snill kjæreste gjennom hele året. Han skal ha for at han har møtt meg i det verste året jeg har hatt og fortsatt står der og syns om det jeg har gjort.

Hva er ditt største ønske før 2026?– Mitt største ønske er at jeg kan få lov å bruke mer av kreativiteten min litt igjen. Og å komme ut av sorgtåken.

– Og så har jeg lyst til å dra på en Titanic-opplevelse i London som ser helt syk ut. Jeg har vært fascinert av Titanic siden jeg var seks år gammel, så det står på «bucket-listen».

Smartembed for https://www.instagram.com/p/DB1dudQi4fr/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=NTc4MTIwNjQ2YQ==

Hva er dine planer for det neste året?– Jeg skal lage en ny podkast som jeg håper blir gøy. Jeg prøver meg uten Henrik (Thodesen journ.am) i begynnelsen i hvert fall. Jeg skal ha med meg folk som jeg liker og synes er vittige, og som kanskje har et skråblikk på de samme tingene som jeg bare har hatt Henrik å prate med i de siste seks årene. Så tenkte jeg kanskje det var på tide å høre med flere.

– Og så har jeg en bok til som kanskje burde ferdigstille. Jeg har skrevet «Noen ganger er jeg redd», og jeg synes den fortjener en oppfølger.