Herold

«Kanskje kommer de fineste øyeblikkene når vi greier å legge forventinger litt til side?», spør prost Liv B. Krohn-Hansen i denne julekronikken.

Smartembed for https://www.raumnes.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=448320

Desember og juletid er full av lys.

Folk pynter hus og hager.

Det er vakkert, men det har også betydning ut over pynt og hygge. Lysene peker ut over seg selv.

De kan vitne om fellesskap og håp. Lys samler oss, og de gir rom for ulike tolkninger på tvers av livssyn. I kristen tradisjon gir lysene glimt av det hellige. De peker mot Jesus som verdens lys.

Juleevangeliet forteller om en liten barnefamilie som søker husrom og beskyttelse.

Ungjenta Maria føder det lille barnet under kalde og farlige forhold. Det var slett ikke bare trygt og idyllisk. Vår julefeiring forbinder mange med lys, varme, fellesskap og glede. Og så erfarer vi at den ofte også blir preget av press, uro og skuffelser. Ja, jula er som et forstørrelsesglass. Det gode merkes ekstra tydelig, og det vanskelige kan gjøre ekstra vondt.

Mange har forventninger til hvordan jula skal bli.

I tv-serien «Hjem til jul» kan vi følge Johanne og hennes juleforberedelser gjennom flere sesonger. Hun har høye forventninger til alt som skal ordne seg, og hun lengter etter idyll med hele storfamilien samlet rundt julemiddag. Johanne kan vise oss noe viktig om forventninger. De kan være fine, noe å håpe på og strekke seg etter. Samtidig skal ikke forventninger få kvele oss. Kanskje kommer de fineste øyeblikkene når vi greier å legge forventinger litt til side?

Tørre å la oss overraske.

Tørre å ta imot uten å bevise at vi fortjener det.

Gud kommer til mennesker på overraskende måter, den gang og nå. Julenatt bøyer han seg helt ned til oss, kommer til oss som et nyfødt barn som trenger å bli båret, verdsatt og elsket. Vi skal slippe å strekke oss langt for å få del i det hellige. Vi skal slippe å vise at vi er snille nok, flinke nok eller vellykka nok. I jula kommer den hellige Gud helt ned og nær og skaper hellige øyeblikk midt i våre vanlige liv. Vi kan få sette oss ned og ta imot.

Jula viser at Gud gir seg til kjenne i det menneskelige, nære og uventa.

Gjennom hele Jesu liv framtrer han overraskende. Han blir født i fattigdom og lever blant vanlige folk. Han møter den utstøtte kvinna ved bønnen og gir henne verdighet. Han ser den forhatte tolleren som gjemmer seg oppe i treet og gir ham en ny start. Han løfter fram barn som forbilde når mektige voksne strides om hvem som er viktigst. Jesus gjenoppretter, tilgir og gir verdighet.

Juletid er prega av mange tradisjoner. Vi får gjenta mye fint. Koser oss med pynt, mat og gaver. Deltar på julearrangementer og synger «Deilig er jorden». Jeg tror at jula kan bli ekstra fin når vi åpner blikket for det uventa. Kanskje finnes muligheter til nye vennskap?

Kanskje greier vi å gjøre noen livsvalg som gjør veien videre lettere? Kanskje kan vi møte det hellige på nye og uventa måter? Midt i alt som er, akkurat slik vi er.

Jeg ønsker dere velsigna julehøytid!