Herold

Den 16. desember serveres Nordlys' leserne et volumiøst stykke profesjonelt nonsens av professor emeritus Svein Ottar Olsen: «Når idealisme møter egoisme i kampen om naturen».

Det dreier seg med andre ord om en idiotforklaring av naturengasjementet i Håkøybotn, men kan i tillegg ha gyldighet i en generell holdning til utbygging.

Og det i et land som raserer natur i et formidabelt tempo.

Kan professoren lide av den såkalte endringsblindhet, der man altså ikke lenger oppfatter de permanente forandringer i naturmiljøet vi idag, med en frenetisk iver, påfører våre omgivelser, helt uten refleksjon og perspektiv?

Mens verneinteressene i Olsens kuriøse artikkel omtales som grådige «naturegoister», som aldri får nok av uberørt natur, fremstilles nedbyggingsinvestorene som altruistiske sjeler, som bare vil dele med andre. Med en generøsitet som skal omfavne alle kommende generasjoner – i et evighetsperspektiv – uten sne under skiheisene.

Må man titulere seg som «økonomisk psykolog» for å se realisme i slike illusjoner?