Herold

– Ungene skal ikke vokse opp og tro at en vaktmester er løsningen på alt, sier familien fra Oslo.

(GD): Nå skal de feire jul for første i gang på det gamle husmannsbruket i Nordre Lia i Sør-Fron.

– Vi hadde lett i flere år uten å vite hvor vi skulle. Det eneste kriteriet var at det skulle være grei kjøreveg fra Oslo. Så dukket dette stedet opp på Finn.no. Her er det mye hus for pengene og en fantastisk beliggenhet, sier Espen Holmgren (41).

Barndomsminner for asfaltbarna

Han er utdannet tømrer, men jobber nå som brannkonstabel i Oslo. Kona Karoline (42) er opprinnelig lærer og arbeider hos Statsforvalteren i Oslo med skolemiljø. Sammen har de barna Elsie (7) og Finn (5).

For noen dager siden la familien ut et ønske i Facebook-gruppa «Du væt du e frå Sør-Fron når» om å hogge sitt eget juletre for aller første gang.

Nå skal vi feire vår første jul her. Vi trenger et juletre, og jeg drømmer om å lage en hyggelig tradisjon av å sage vårt eget. Litt bålkos og vipps- barndomsminner rett i åra for asfaltbarna våre. Noen som tilbyr selvhogst av juletrær i nærheten av Nordre Lia?

Responsen var, i lokal målestokk, betydelig; 28 kommentarer og sju delinger. I tillegg fikk de flere tekstmeldinger.

– Det kom henvendelser fra Søre Lia, Nordre Lia, fra Gålå og ja, jeg vet ikke hvor. Bare kom, sa de. Så utrolig hyggelig. Vi slo til på et felt rett oppi her. Det ble en hyggelig seanse med bålkos, kakao og trefelling. Så gikk barna hjem igjen på ski, forteller Espen.

– Det gjorde inntrykk?

– Ja, det å hente juletre for første gang er jo storveies. Barna likte ideen om at treet våkna opp i skogen og gikk og la seg i stua vår. Nå står det ferdigpynta, klar til julekvelden.

Meningsfylte oppgaver

Men tilbake til husmannsbruket.

Paret ga 750.000 kroner for stedet for tre år siden. Karoline beskriver det som kjærlighet ved første blikk. På kartet står det «Tofthågån», men de har hørt at det blir kalt både Heimstad og Heimstaden.

Det har ikke eget bad eller toalett, bare kaldtvann i springen og utedo. Hovedhuset er fra 1950, i tømmer, mens stabburet og eldhuset er fra 1800-tallet. I tillegg finnes en låve og garasje.

Den siste som bodde der fast, til hun var over 80 år gammel, var Synnøve Heimstad. Det er 12 år siden. Det lå fortsatt mjølrester i eldhuset etter lefsebaksten hennes da familien overtok.

– Vi ønsker oss gjerne mer informasjon om historien og bygningene på garden. Alle som kan bidra her, har stående kaffeinvitasjon, sier Espen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72054

Nærhet til naturen og bygda

Pedagogen Karoline, opprinnelig fra Sykkylven, merket raskt at familien forholder seg annerledes til hverandre så snart de kommer inn døra på småbruket. Det er enkle kår, men oppgavene er meningsfylte og krever tid og tilstedeværelse.

– Vi er sammen hele tiden i Oslo også, men det blir ikke på samme måten. Her lærer de ting som jeg selv aldri lærte, etter å ha vokst opp i et byggefelt i Sykkylven. Bare det å få nærhet til naturen, bygda og hvor ting kommer fra er utrolig viktig. Vi har laget oss en liten potetåker hvor vi dyrker litt selv, blant annet. Og naboene har høner, hest og sau.

Espen fortsetter:

– Det er en generell tanke om at vi ikke bare skal hige etter de raske og enkle nytelsene som det moderne livet byr på, men søke etter noen grunnleggende behov som å grave i jorda etter poteter eller økse på en tømmerstokk som kan forlenge husenes liv med kanskje 200 år. Som tidligere bysnekker har jeg aldri jobbet etter det perspektivet. Vi monterte kjøkkeninnredninger som ble revet allerede etter tre da nye leietakere kom inn. Å være her gjør noe med graden av stress, det handler om det langsiktige.

Har ikke hastverk

– Det hadde vært kjekt med et bad eller?

– Det kommer, på et tidspunkt. Vi har ikke hastverk. Stedet skal vedlikeholdes og settes i stand slik det har vært, med respekt for historien. Til sommeren tar vi taket, så skal eldhuset plukkes ned og settes opp igjen. Med tiden kommer også rom til gjester. Det viktigste nå er å bruke det som feriested, og ta med ungene på ulike prosjekter slik at de får eierskap til det, sier han.

Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim.

– Vi har fått septiktank i jorda nå da. Men vi har ikke noe fond å ta av, eller økonomi til å ruste opp alt på en gang. Det er et livstidsprosjekt dette, sier Karoline.

Familien har ingen planer om å flytte permanent til Sør-Fron, skjønt tanken har vært der. Men med Elsie som skolejente i hovedstaden, blir det straks vanskeligere. Uten unger derimot, hadde de helt sikkert tatt spranget, mener Karoline.

– Vi skal ikke utelukke noen ting, men akkurat nå passer det ikke helt. Vi prøver heller å få i pose og sekk; Oslo og bygda.

– Med bakgrunn i befolkningsutviklingen i store deler av distriktet, er det lov å spørre pent?

– Du prøver på det samme som foreldrene mine har gjort i alle år, ha-ha. Som sagt, vi skal ikke utelukke noe. Men det er godt tegn når vi kjører opp hit, passerer Ringebu og kjenner at; «jo nå er vi på veg hjem». Det er litt den følelsen – og det er bra.