Herold

Slik det er i dag eier mange bolig, samtidig som de ikke klarer å betale hverdagslige utgifter.

I Norge har vi lenge blitt fortalt at den beste investeringen du kan gjøre, er å kjøpe bolig. «Eie, ikke leie,» er et nasjonalt mantra.

Myndighetene har lagt til rette for eierskap med skattemessige fordeler, og bankene har støttet med gunstige lånebetingelser. Resultatet er at åtte av ti nordmenn eier egen bolig og de fleste sitter på store boligverdier.

Men i takt med kraftig boligprisvekst og økt kostnadsnivå, ser vi et tiltakende paradoks: flere eier bolig verdt mange millioner, men mangler penger til å håndtere uforutsette livshendelser og hverdagsutgifter.

Får ikke utnyttet boligverdiene

Folk lever heller ikke slik man gjorde på 60- og 70-tallet, da mye av grunnlaget for dagens boligsystem ble lagt. Vi prioriterer annerledes, reiser mer og har generelt større frihet. Mange er heller ikke bundet til én arbeidsplass gjennom hele livet, slik det ofte var i tidligere generasjoner.

Det gir økt fleksibilitet, men kan også gjøre at man føler seg låst i en jobb som ikke lenger passer, fordi boliglån og andre utgifter må betales.

I tillegg skiller vi oss oftere. 56 prosent flere skilte seg i fjor sammenlignet med for 50 år siden. Det skaper store endringer i husholdningenes inntekt og økonomi.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69299

Sto der selv

For over ti år siden sto jeg selv i en situasjon der dette ble tydelig. Etter et samlivsbrudd erfarte jeg et bolig- og finansieringssystem som sto i utakt med livssituasjonen mange plutselig befinner seg i.

Les mer her: Trengte løsningen for ti år siden: – Var kjempetøft

Jeg ønsket å beholde boligen. Hjemmet til familien og tryggheten til mine barn. Dessverre kunne ikke banken hjelpe. Ikke fordi de ikke ville, men fordi regelverket og utlånsforskriften setter klare grenser. Det mener jeg er viktig, fordi økt lån ikke alltid er løsningen. Men det fantes ingen andre alternativer enn økt lån eller mer egenkapital.

Boligen måtte selges, og barna ble flyttet fra hjemmet sitt. Det var en brutal påminnelse om hvor lite fleksibelt boligmarkedet er.

En ny boligpolitikk på agendaen

Problemet gjelder ikke bare ved skilsmisse.

I tiden etter pandemien har det blitt mer krevende for husholdningene generelt. Rentene har økt og matprisene har steget med over 30 prosent de siste fire årene. Det svir i husholdningens lommebok.

Jeg hører stadig oftere folk uttrykke den samme frustrasjonen: De har bygget opp millioner i boligformue, men har ikke tilgang til verdiene.

Kapitalen oppleves som «låst», samtidig som behovet for likviditet øker.

Problemene gjelder særlig for etablerte boligeiere med behov for fleksibilitet. Finanstilsynets inkassostatistikk for første halvår viser at 80 prosent av boliglån til inndrivelse i inkassoforetak er rettet mot personer over 40 år.

En gruppe hvor mange har eid bolig lenge, og fått med seg solid boligprisvekst. Likevel klarer de ikke å betjene både lån og løpende utgifter, og havner i en økonomisk skvis.

Dagens boligsystem forutsetter i praksis at du enten eier alt eller ingenting. For dem som trenger større økonomisk handlingsrom, blir valget ofte mellom å ta opp mer lån eller å selge boligen. Begge deler er utfordrende når livet er i endring.

Vi trenger mer fleksibilitet i boligmarkedet.