Ved et stykke norsk regnskog
Nesten Ă„tte Ă„r etter Hydro-skandalen i Brasil, er selskapet fortsatt i bitter konflikt med deler av lokalbefolkningen.
Norsk Hydro i konflikt i Brasils Amazonas
â Det er mye forurensing, mange krefttilfeller og hudkreft, sier Antonia da Costa Pantoja.
Fra huset sitt ser hun de mange fraktskipene pÄ den brede Parå-elva, en del av Amazonas-munningen i Brasil.
Her kan man ikke lenger bade, forteller hun.
Bak de grÞnne tretoppene til hÞyre peker hun pÄ alumina-raffineriet til Hydro.
â Jeg er bekymret for barnebarna mine, sier hun.
Hver morgen fjerner hun svart stĂžv og sand fra inngangen til huset sitt, som hun mener er forurenset.
Antonia da Costa Pantoja fikk hudkreft for flere Är siden, men er frisk i dag. Et merke pÄ halsen vitner om hva huden hennes har vÊrt gjennom.
Selv fikk hun hudkreftbehandling i fire Ă„r.
â Legene sa det kommer av forurensningen og at jeg mĂ„ flytte til et annet sted om jeg vil bli frisk.
Verdens stĂžrste aluminaraffineri
En fergetur fra byen Belém, selve porten til Amazonas nord i Brasil, ligger havnebyen Barcarena.
PĂ„ 70-tallet bestemte militĂŠrdiktaturet i landet at Barcarena kommune skulle bli et industrisenter.
Her har norske Hydro vÊrt med pÄ Ä drive det som er verdens stÞrste aluminaraffineri utenfor Kina siden 90-tallet.
Slik har Hydro blitt den klart viktigste hjĂžrnesteinsbedriften i det som er en av Brasils fattigste kommuner.
PĂ„ 2000-tallet kjĂžpte selskapet seg helt opp i raffineriet og smelteverket.
Men med pÄ kjÞpet kom ogsÄ konfliktene. I Ärevis har deler av lokalbefolkningen beskyldt Hydro for forurensning.
For der, i den ellers flate regnskogen, ligger tonnevis av rĂždslamavfall som et massivt berg i landskapet.
Avfallet blir til nÄr bergarten bauksitt omdannes til alumina ved Ä bruke etsende kaustisk soda.
RĂ„stoffet alumina brukes senere til Ă„ lage aluminium.
Det stÞrste deponiet er 60 meter pÄ det hÞyeste. Det er omtrent to kvadratkilometer stort.
Det tok ikke lang tid fĂžr rettssakene mot Hydro begynte Ă„ komme.
Hydro
- Et norsk aluminium- og energiselskap grunnlagt i 1905.
- Norsk Hydro inngikk en kontrakt, sammen med andre selskaper, om Ä starte en stor bauksittgruve i Trombetas i Amazonas pÄ 70-tallet. Slik skulle den norske aluminiumsindustrien forsynes med rÄstoff.
- Hydro driver i dag ogsÄ en bauksittgruve i Paragominas, alumina-raffineriet Hydro Alunorte og smelteverket Albras i Brasil.
- Har i dag 32 000 ansatte og virksomhet i rundt 40 land.
- Er Norges nest stĂžrste selskap etter Equinor.
- Den norske stat eier 34,26 prosent av aksjene i Hydro gjennom NĂŠrings- og fiskeridepartementet.
Vitnet mot Hydro
â Her fisket vi mye, vi fikk mye karpefisk, sier nabo Sandra Morin.
Hun stÄr ved en sideelv til elva Murucupi ikke langt fra rÞdslambassenget. En gang var elva full av liv.
*Men tilbake i 2009 var det et stort utslipp her, mener hun. *
Sandra vitnet om fiskedĂžd i en brasiliansk domstol som i fjor dĂžmte Hydro skyldig for forurensning i 2009.
Det benekter Hydro, som har anket dommen.
â Det er en kamp mot en gigant. Mens vi mĂžtte i retten med en statsadvokat, mĂžtte Hydro Alunorte med 12 advokater, sier hun.
For flere Är siden pÄviste forskere fra det fÞderale universitetet i Parå bÄde aluminium og bly i drikkevannet.
Over 90 prosent av prÞvene hadde blynivÄer over landets tillatte maksgrense.
De tok ogsÄ prÞver av hÄret til Sandras barn, i regi av fÞderale pÄtalemyndigheter.
Sandra Morin sier kampen mot Hydro er en kamp mot en gigant.
â Det er ikke bare aluminium, det er kadmium, bly, krom og nikkel, sier Sandra og blar i barnas papirer.
HÄrprÞvene ble sÄ sammenlignet med en kontrollgruppe i et ikke-industrielt samfunn.
AluminiumnivÄene var 27 ganger hÞyere enn kontrollgruppen.
Flere av metallene er kreftfremkallende eller trolig kreftfremkallende, ifĂžlge Verdens helseorganisasjon.
IfĂžlge journalister i nettmagasinet SumaĂșma Ăžkte kreftdĂždsfall i Barcarena med 636 % fra 2000 til 2022, mens befolkningen bare doblet seg.
Det var langt flere krefttilfeller enn gjennomsnittet i Brasil eller delstaten ParĂĄ.
Men det finnes ingen studier som viser Ă„rsakssammenheng mellom industrien og krefttallene.
*â PĂ„ et tidspunkt kommer vi til Ă„ mĂ„tte âutvinne befolkningenâ i stedet for Ă„ utvinne noe annet, fordi folk er fulle av tungmetaller, sier Sandra. *
Men tallene kan ogsÄ tolkes pÄ en helt annen mÄte, ifÞlge Hydro.
â Ingen grunn til bekymring
â Dataene vi har viser ingen grunn til bekymring, heller ikke med tanke pĂ„ helse, sier talsperson Giuliana Silvana Larice i Hydro.
Hun har i en Ă„rrekke vĂŠrt Hydros miljĂžsjef og bor i Brasil. IfĂžlge Larice er det ikke flere sykdommer i Barcarena enn andre steder i landet.
Giuliana Silvana Larice forteller at det ikke er mer sykdom og kreft i Barcarena enn andre steder i Brasil.
â Vi har sett pĂ„ grunnvannet i regionen og sammenlignet det med en rekke relevante parametere med helserisiko-nivĂ„er. Alle nivĂ„ene vi har mĂ„lt i Barcarena-regionen er langt under nivĂ„ene som kan utgjĂžre helserisiko, sier hun.
Hydro har en rekke innvendinger mot krefttallene og mener «Þkningen i realiteten ikke er vesentlig nÄr dataene settes i kontekst».
IfÞlge informasjonsdirektÞr Halvor Molland ser kreftdÞdeligheten i Barcarena i 2002 ut til Ä vÊre «grovt underrapportert», mens 2022-tallene nÊrmer seg «forventede verdier».
*â Faktisk er den fortsatt langt under bĂ„de Oslo og Norge og den globale kreftdĂždeligheten, skriver Molland. *
Men det beroliger ikke alle.
Oppgitt over rettssystemet
For Ä pÄvise forgiftning mÄ man analysere blodet, ikke hÄret, forteller kjemiforsker Simone Pereira ved det FÞderale universitetet i Parå (UFPA).
*Det var hun og kollegaene som utfÞrte hÄranalysene av Sandra sine barn. *
â HĂ„r viser eksponering over mange Ă„r. Det er et utskillingsorgan, men det avhenger mye av stoffskiftet til hver enkelt, sier hun.
Men blodprĂžvene, som ble utfĂžrt av lokale helsemyndigheter, ble aldri publisert, forteller hun.
â Ingen har blitt fengslet, ingen har betalt erstatning, ingen har tatt vare pĂ„ disse menneskene, sier kjemiker Simone Pereira ved det FĂžderale universitetet i ParĂĄ.
Forskeren sukker. Hun og kollegaene har ogsÄ analysert elvevann, jorda og fisken.
Forurensning i luften er det ingen som vet noe om, forteller hun.
At det skulle ta 16 Är Ä fÄ en tingrettsdom for 2009-utslippet i Brasil, mener hun er uholdbart.
â Rettsprosessene fĂžrer ingen vei, sier hun og fortsetter:
â Vi har ikke oppnĂ„dd noen ting med studiene. Ingen har blitt fengslet, ingen har betalt erstatning, ingen har tatt vare pĂ„ disse menneskene. Alt er som fĂžr, sier hun.
â Jordsmonn rikt pĂ„ metaller
Hydro kjenner godt til kritikken og har bestridt forskernes studier i en rekke rettsprosesser.
Fordi Amazonas og delstaten Parå er rike pÄ mineraler som aluminium, er det naturlig Ä drive utvinning i regionen, skriver informasjonsdirektÞr Halvor Molland til NRK.
InformasjonsdirektÞr Halvor Molland i Hydro skriver at det naturlig er aluminium og bly i grunnvann i regionen hvor jordsmonnet er rikt pÄ metaller.
â Det er ikke uvanlig Ă„ finne spor av aluminium og bly i grunnvann, *skriver Molland og viser til en forsker som fant naturlige forhĂžyede nivĂ„er i nordĂžstlige ParĂĄ. *
â Spesielt i en region der jordsmonnet er rikt pĂ„ metaller og utvasking av metaller fra jord til grunnvann er sĂŠrlig utbredt.
Men for selskapet skulle 2009-hendelsen vise seg Ă„ vĂŠre liten sammenlignet med det som ble Hydro stĂžrste krise noensinne.
«Hydro-skandalen»
«PÄ vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet», skrev Hydros konsernsjef Svein Richard BrandtzÊg i en pressemelding i mars 2018.
*MĂ„neden fĂžr hadde det regnet voldsomt i Barcarena, til og med for en regnskog Ă„ vĂŠre. *
RÞdfarget vann sto oppetter bygningsveggene inne pÄ industriomrÄdet.
Ansatte i det brasilianske Evandro Chagas-instituttet tok disse bildene etter regnvĂŠret i februar 2018. Noen uker senere innrĂžmmet Hydro Ă„ ha sluppet ut ubehandlet regnvann i elva ved flere anledninger.
Naboene klaget pÄ forurenset drikkevann, magevondt, oppkast og frykt for utslipp fra det enorme avfallsbassenget.
Hydro nektet for forurensende lekkasjer, men noen uker senere kom andre innrĂžmmelser:
«Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paråelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd pÄ det Hydro stÄr for», skrev Hydrosjefen videre.
Aluminiumselskapet Norsk Hydro sin konsernsjef Svein Richard BrandtzĂŠg trakk seg som leder ett Ă„r etter at skandalen i Brasil var et faktum.
Brasilianske myndigheter tvang Hydro til Ă„ halvere produksjonen.
Avfallsdeponiene ble stengt. Det ventet millionbÞter. Ansatte ble sendt pÄ ferie og milliarder ble tapt i inntekter.
Samtidig forpliktet Hydro seg til Ă„ investere 191 millioner kroner i lokalsamfunnet.
Hydro-fondet
- Etter krisen i 2018, ble Hydro-fondet opprettet.
- Hydro har forpliktet seg til Ă„ investere rundt 191 millioner kroner over ti Ă„r til Sustainable Barcarena Initiative, en frivillig sammenslutning av innbyggere i Barcarena.
- Sustainable Barcarena Initiative prioriterer selv hvilke problemer og samfunnsprosjekter de Þnsker Ä bruke pengene pÄ.
Kilde: Hydro
Renseanlegget skulle forbedres. Selskapet skulle fÄ et bedre forhold til naboene, selv om de fastholdt pÄ at nivÄene hele veien var pÄ et ufarlig nivÄ.
Men ikke alle ble fornĂžyde.
Se NRK Brennpunkts dokumentar om TauĂĄ-samfunnet fra 2018.
Kaller omrÄdet Tsjernobyl
â Om jeg er redd? Nei, ikke i det hele tatt.
Carlos EspĂndola klatrer opp i toppen av palmene for Ă„ plukke acaĂ-bĂŠrne sine.
Han og familien ble kastet ut av et territorium vest for Barcarena pÄ 70-tallet under militÊrdiktaturet, men for snart 10 Är siden kom han og flere tilbake.
Tauå-samfunnet har bosatt seg pÄ et omrÄde som Hydro har kjÞpspapirer pÄ, men som de ble kastet ut fra for flere tiÄr siden. Inngangen vokter de selv.
Men nÄ tilhÞrer omrÄdet norske Hydro, som har kjÞpspapirene. Carlos og naboene kan bli tvunget ut av hjemmene de har bygd seg.
â Hydro vil ha territoriet vĂ„rt for Ă„ lage deponeringsbassenger for avfall, sier lederen for TauĂĄ-samfunnet, som i hovedsak bestĂ„r av etterkommere etter urfolk og afrikanske slaver.
â De dreper vĂ„re vannkilder, har tatt fra oss retten til Ă„ fiske og nĂ„ vil de ta fra oss retten til Ă„ drive med dyrehold og plantedyrking, sier han.
De ulike industrielle selskapene i kommunen forurenser og gjĂžr folk syke, mener han.
â Dette er Amazonas sitt svar pĂ„ Tsjernobyl.
Rundt Hydros aluminiumsanlegg i Brasil lever urfolk som det norske selskapet vil ha fjernet. Politikk, penger og forurensing skaper problemer for Hydros eventyr i regnskogen.
Du trenger javascript for Ă„ se video.
Rundt Hydros aluminiumsanlegg i Brasil lever urfolk som det norske selskapet vil ha fjernet. Politikk, penger og forurensing skaper problemer for Hydros eventyr i regnskogen.
Mener regnskogen er lite egnet
En liten motorbÄt tar miljÞhistoriker Simon Lobach inn i Amazonasregnskogen.
I Ärevis har forskeren reist hit for Ä studere aluminiumsindustrien og hvordan den pÄvirker samfunnene i Amazonas.
â Feilen er Ă„ produsere aluminium i regnskogen fordi nedbĂžrsmengden som faller her gjĂžr at de giftige substansene lett kommer ut i naturen, sier forskeren ved Universitetet i Wien i Ăsterrike.
â I tillegg er ikke Amazonas like tom som folk har trodd. Det er mange som bor her.
Fordi det er mange industrier i Barcarena, kan selskapene lettere komme seg unna, mener han.
â Ingen vet helt sikkert hvilket selskap som er ansvarlig for hvilken del av skadene. Det er det juridiske spillet som utspiller seg i Barcarena, sier Lobach, som ogsĂ„ har gjort feltarbeid ved raffinerier i Venezuela og Surinam.
Mens verdens produksjon av aluminium i stor grad benytter seg av kullkraft, bruker Hydro i stor grad vannkraft. Det brasilianske anlegget fÄr strÞm fra et vannkraftverk i Amazonas.
*Dette er ikke et problem som spesielt gjelder Hydro, men et aluminiumsproblem, mener historikeren. *
â Overalt hvor aluminium produseres, er det lignende konflikter, sier han.
Hydro vant i Nederland
For seks Är siden gikk innbyggere i Barcarena til massesÞksmÄl mot Hydros datterselskaper og Norsk Hydro ASA i Nederland.
Ni innbyggere i Barcarena og foreningen Cainquiama representerte rundt 40 000 brasilianere og krevde kompensasjon for helse- og miljĂžskader.
â Jeg ble veldig opprĂžrt over denne saken, sier miljĂžaktivist Maria do Socorro Silva, som leder foreningen Cainquiama.
I hÞst vant Hydro sÞksmÄlet.
â Dommeren sa at det ikke kan bevises at forurensningen kommer fra Hydro, at de har begĂ„tt en forbrytelse, sier hun.
Men dommen tok ikke hensyn til hendelsene i 2009 eller 2018, heter det i dommen. «Saken ble avvist bÄde pÄ juridisk og faktisk grunnlag», skriver Hydros informasjonsdirektÞr.
â Her vil ikke engang dyrene spise frukten vĂ„r, men det gjĂžr vi, sier Silva.
Carlos EspĂndola nekter Ă„ flytte fra territoriet som Hydro har kjĂžpt pĂ„ papiret. Han mener han og naboene ble urettmessige kastet ut av omrĂ„det for flere tiĂ„r siden.
Okkuperer Hydros omrÄde
I Tauå-samfunnet hvor Carlos bor, er familiene klar over at Hydro Þnsker Ä ta tilbake omrÄdet.
Han og naboene blir kalt okkupanter.
Stadig Ăžnsker de velkommen nye innflyttere. NĂ„r de eventuelt kan bli kastet ut, er fortsatt usikkert.
â Det ligger ikke i vĂ„rt blod Ă„ gi opp. Det ligger i vĂ„rt blod Ă„ kjempe, sier han.
Interessert i mer fra utenriks? HĂžr redaksjonens siste podkast: