Herold

Saken om dansestudio i samme bygning som boligadresser i Gjesdalveien, kommer til å ta tid. I mellomtiden fortviler beboerne.

(Sandnesposten) Beboere i komplekset henvendte seg på sensommeren seg til kommunen for å få orden på det de mener er en ulevelig støy.

Det har seg slik at The Core dancestudio holder til i bygningens 2. etasje. Beboere i leilighetene mener noe må gjøres umiddelbart.

De er ikke ute etter dansegruppen, men mener at aktiviteten ikke er egnet i bygningen.

*– Musikk, skriking og hoiing har medført ulevelig mye støy for beboere i samme oppgang, og det har gjentatte ganger vært tatt opp med styret for bygget. Ingenting er blitt gjort og dette kan ikke fortsette, forklarer beboere i fjerde etasje. *

Kommunen har sendt henvendelse til huseier, hvor de påpeker overfor huseier som er Skagen Eiendomsforvaltning, at det å etablere et dansestudio i disse lokalene regnes som å være søknadspliktig.

Nå har saken gått frem og tilbake mellom partene, som da er huseier og Sandnes kommune.

Mener dansestudio er lov

Basert på plantegninger og godkjennelse fra 2007, legger huseier til grunn at arealene der The Core holder til er omfattet av tillatelsen.

*– Siden deler av næringslokalene i 1. og 2. etasje er godkjent brukt til skole, blir avgjørende spørsmål om det å bruke lokalene til undervisning er sammenfallende med den bruk The Core har av arealene. På sine nettsider skriver The Core at de «har undervisningstilbud for elever fra barneskolealder og oppover». De har klasser og et tydelig undervisningstilbud med kurs og timeplaner. De skriver at de har «elever», og at noen klasser krever «lærergodkjenning». The Core tilbyr altså systematisk kurs og opplæring, og er slik et undervisningstilbud, skriver Jon Homnes på vegne av Skagen Eieindomsforvaltning. *

De mener at et dansestudio som driver systematisk undervisning faller normalt inn under underformålet offentlig eller privat tjenesteyting.

*– Arealformålet omfatter bygg og virksomheter som tilbyr tjenester til allmennheten, inkludert kultur, undervisning, trening og fritidsaktiviteter – noe både en skole og et dansestudio typisk gjør. Bruken av lokalene til skoleopplæring som det var før, og danseundervisning, er slik begge innenfor formålet tjenesteyting, og dekkes av tillatelsen fra 2007. Etter dette er det vår vurdering at bruk av lokalene til danseundervisning er i samsvar med tillatelsen fra 2007 og arealformålet i kommunedelplanen fra 2019, mener Homnes. *

– Tiltaket er søknadspliktig

Kommunen på sin side mener huseier viser her til en byggesak fra 2007 hvor deler av næringslokalene i 1. og 2. etasje ble godkjent ombygd til skole (Akademiet).

– Vi har i våre arkiver funnet plantegninger av hvor lokalene til Akademiet er, og i forhold til den planen dere sendte inn, så ligger dansestudioet utenfor dette. Her ligger dansestudioet i et område avsatt til kontor utleie, annet formål. Basert på disse opplysningene og deres redegjørelse, er vår vurdering at tiltaket som er beskrevet utgjør en søknadspliktig bruksendring etter plan- og bygningsloven, skriver kommunen i sitt tilsvar.

Kommunen sender også med et forhåndsvarsel på pålett om retting og tvangsmulkt.

*– Vi bekrefter at orientering om at tiltaket er søknadspliktig er mottatt. Til info så engasjeres Brandsberg Dahl arkitekter til å klargjøre denne søknaden. Den er på vei så snart det lar seg gjøre, svarer Jon Homnes. *

Kommunen blir så kontaktet av senioradvokat Marina Opstad, med melding om at advokaten på vegne av huseier tar til etterretning at etableringen av dansestudio av kommunen vurderes som søknadspliktig.

Advokaten ber om en utsettelse av søknadsfristen til 2. mars 2026, noe som kommunen innvilger.

Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim.

– Lyst til å gråte

Beboere i bygningen sier til Sandnesposten at de ikke vet sine arme råd. Av hensyn til tredjepersoner ønsker de å være anonyme.

*– Sannheten er at jeg har lyst å sette meg ned i et hjørne og bare gråte. Lyden er høy, antall danseklasser er flere, og barn sliter med å gjøre lekser og sove. To etasjer over dansestudioet spretter tallerkenene på bordet. Vi kan bare ikke ha det slik, sier innbyggeren. *

Med søknadsfrist 2. mars, og påfølgende ankemuligheter, er saken trolig ikke løst før sommeren 2026.

*– Det er rett og slett krise. Vi må se på andre muligheter i systemet, men vi har heller ikke store midler til advokatbruk. Vi må gjøre noen vurderinger i tiden som kommer. Det handler om vår livskvalitet, sier beboeren. *