Herold

Ulvejakta er i gang igjen – selv om ulven er et fredet rovdyr. I skrivende stund forteller Rovdata at det er registrert mellom 22 og 33 helnorske ulv, pluss noen flere i grenserevirene mot Sverige. Så er det vel noen flere enn dette, men vi snakker uansett bare om noen titalls. Likevel har rovviltnemdene vedtatt at 27 ulv kan skytes.

Så er det ikke bare lisensjakten som er trussel mot ulvene, men også betydelig tyvjakt, og iblant utsetting av gift eller påkjørsler og annet, noe som gjør at få ulv blir særlig gamle, og at det i det er vanskelig å vite hvem av de som ble registrert i fjor som fortsatt lever i år.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i at dette ikke er å oppfylle begge sider av rovviltforliket, for når ulven holdes på randen av utryddelse er det på ingen måte å ta vare på bærekraftige bestander.

Så har det blitt argumentert for at det ikke er så farlig at det er få ulv i Norge, siden de er en del av samme bestand som i Sverige. Det er sant nok at det samlet sett kunne blitt noen hundre individer, i den grad man oppfatter det som en robust bestand - noe det åpenbart ikke er, siden en sånn størrelse fortsatt gjør dem sårbare for sykdom, innavl og andre utfordringer. Uansett planlegger Sverige å halvere sin ulvestamme. I den grad man tenkte at dette hittil samlet kunne holdt, noe som er tvilsomt nok, tilsier dette at vi må la den norske ulvestammen vokse seg betydelig større.

Ulven er allerede fritt vilt og vel så det på cirka 95 prosent av Norges areal. Selv innenfor ulvesonen, som regjeringen beskriver som et geografisk område hvor det er et mål at ulven skal etablere seg og få unger, drives det ofte hard jakt.

De fleste spørreundersøkelser sier at folk flest i Norge ønsker bærekraftige bestander av rovdyr, også i nærheten av seg selv. Likevel blir rovdyrpolitikken i Norge dominert av sterke interessegrupper som vil ha minst mulig rovdyr. At tap av beitedyr har gått ned de siste årene, ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk.

Noah for dyrs rettigheter har klaget inn Norges ulveforvaltning for komiteen som overvåker Bernkonvensjonen, som er en internasjonal avtale for å ivareta truede dyr og andre naturverdier. De behandlet nylig klagen og kom med sterk kritikk av Norge og oppfordret til endring.Det skulle bare mangle. Ikke bare er rovdyrene dramatisk truet verden over, men det er også vill natur i det hele tatt. I mange deler av verden har man rovdyr og dyr som ikke bare tar en og annen jakthund eller dyr som beiter i utmark, men som tidvis tar mennesker.

Hvis ikke vi i Norge tar vår rimelige del av av å ta vare på jordens naturmangfold så er det virkelig ikke mange grunner igjen til at vi kan oppfordre andre land til å bry seg om dyr og andre arter som lever der. Sånn sett kan vi si at vi med vår i beste fall likegyldighet for egne ville dyr, bidrar til å svekke internasjonalt samarbeid generelt, og det globale artsmangfoldet spesielt. Det burde ikke være vanskelig å skjønne at Norges rovdyr-, og naturpolitikk ikke bare er ute av takt, men ikke kan være i tråd med det de fleste når alt kommer til alt ønsker seg.

Dette burde ikke bare være en kampsak for oss i MDG og noen andre, men noe stortingsflertallet må ta inn over seg. Så ja, vi har en rovviltpolitikk som er ute av kontroll. Det er fordi særinteressene har fått dominere rovviltnemdene og rovdyrpolitikken.