Herold

I forbindelse med dagen hvor vi minnes et av de mest signifikante øyeblikket i den kristne tro, kan det være på sin plass å påpeke at det i 2025 skjedde et nytt mirakel i nesten samme område. Signert en politisk latterliggjort Klodrian.

Da Donald Trump omsider fikk sin fredspris, i forbindelse med FIFA-trekningen til sommerens fotball-vm, nådde hånlatteren høyder man aldri tidligere hadde hørt i hans to presidentskap. Fredspris? Han?

*Ifølge seg selv, hadde han stoppet åtte kriger *og gjort verden til et tryggere sted. Selvsagt var dette en grov overdrivelse, hvor han tok æren for mye han ikke hadde hatt noe å gjøre med, men man kommer ikke unna det han faktisk fikk til.

Freden i området er muligens for skjør til at man tør trekke to streker under svaret helt ennå, men mot alle odds, greide i alle fall Trump å få fred i Gaza. På mest mulig uortodoks og forunderlig vis, selvsagt, men likevel. Hvis freden holder seg gjennom jula, vil det være årets virkelig store mirakel.

Før ryggmargsrefleksen slår inn, og du kommer med din obligatoriske «ja, men»-innvending, bør du stille deg spørsmålet: «Ville det vært fred i Gaza hvis Trump ikke hadde engasjert seg på den måten han gjorde?». Selvsagt ikke.

I motsetning til fredsavtalen han har jobbet for i Ukraina, presset han i Gaza-tilfellet i mye større grad den sterke parten i konflikten, Israel. Netanyahu ville aldri i livet gått med på hele innholdet i fredsavtalen, hvis han selv kunne fått bestemme. Trumps rolle i dette lar seg simpelthen ikke bortforklare.

*I avtalen som ble inngått *for å få slutt på den langvarige krigen og få frigitt gislene, måtte Israel gå med på flere smertefulle innrømmelser som regjeringen lenge hadde motsatt seg.

Israel måtte løslate et stort antall palestinske fanger. Det mest kontroversielle var inkluderingen av fanger som sonet livstidsdommer for alvorlige terrorhandlinger, ofte omtalt i Israel som fanger med «blod på hendene».

*Israel måtte i tillegg trekke styrkene sine ut *av store deler av Gazastripen, inkludert strategisk viktige korridorer, som de hadde holdt kontroll på for å hindre våpensmugling og bevegelse for Hamas.

Som et tilleggsmoment, måtte Israel tillate at internt fordrevne palestinere fikk vende tilbake til Nord-Gaza. Tidligere i krigen hadde Israel nektet dem dette, for å hindre at Hamas regrupperte seg i nord.

I avtalen forpliktet Israel seg til at de ikke skulle annektere deler av Gaza eller opprette permanente bosetninger der, til tross for press fra høyresiden i israelsk politikk.

Israel måtte attpåtil åpne grensene for massiv innførsel av nødhjelp og gjenoppbyggingsmaterialer, uten de strenge restriksjonene som var gjeldende under krigen.

*Avtalen er på ingen måte perfekt, *og har høstet sterk kritikk fra begge sider, men at noe sånt likevel kunne komme i stand takket være en narsisistisk kløne av en statsmann, er muligens det mest utrolige som skjedde i fredens navn i 2025.

Herrens veier er uransakelige – og kanskje aller mest i dette tilfellet.