Herold

Sist gang de lovet kortere køer, skjedde ingenting.

Private aktører skal brukes mer for å få ned helsekøene og sikre deg og meg behandling uten for lang ventetid, lover Støre og Vestre.

Det er klokt, men de har sagt det før uten at det faktisk skjer.

Ventetidene skal reduseres hvert år fram til 2029. Vi vil forsterke retten til fritt sykehusvalg, og vi skal inngå forpliktende samarbeid med private og ideelle aktører for å få det til. Det var det klare budskapet på ambisjonene for Helse-Norge fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han mandag la fram regjeringens Plan for Norge 2025–2029.

I en plan som med rette har fått ganske mye tyn for at den er overordnet og lite konkret og forpliktende, er dette det mest konkrete jeg finner innen helse.

Les også Erik Stephansen: – Vi vil, vi vil. Men får det kanskje ikke til

Jeg tviler ikke ett sekund på at statsministeren mener alvor, og jeg vet at hans nestleder, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har et ektefølt ønske om å gi oss alle et bedre helsetilbud enn vi har i dag.

Han vil at du og jeg skal slippe å vente for lenge når vi trenger utredning og behandling, og han har et pragmatisk forhold til bruk av private aktører, for å få det til.

Anne Hafstad

Private blir ikke brukt

Så langt har bruken av private og ideelle aktører i for stor grad vært kortsiktig, mens mer forpliktende langsiktig samarbeid lar vente på seg. De private brukes ikke mer på Vestres vakt, de brukes stadig mindre.

Det er budskapet i et innlegg på LinkedIn fra direktør Anita Tunold i Aleris, den største private helseaktøren her til lands. Det er stikk i strid med de politiske ambisjonene til Støre og Vestre. Det rammer først og fremst de rundt 200 000 pasientene som fortsatt står i helsekø. Det kan ikke fortsette hvis målene om stadig kortere ventetider og mer bruk av private fram mot 2029 skal bli en realitet.

For meg er det et paradoks at seriøse, private og ideelle aktører har ledig kapasitet. Noen av dem har til og med allerede avtaler med det offentlige, men de brukes altså ikke for å redusere ventetidene.

Så skal det sies at helseforetakene kjøper tjenester fra alle private og ideelle aktører, inkludert avtalespesialister for rundt 18. 5 milliarder kroner i år. Det er mye, men bruken er lite forutsigbar både for private og kanskje enda viktigere ideelle aktører som har både kapasitet og kompetanse til å sørge for at ventetidene går ned.

Store utfordringer for tuttifrutti-gjengen

Generelt blir forslagene fra Støre og Vestre på helse om at folkehelse skal prioriteres og fastlegeordningen styrkes ytterligere møtt med et skuldertrekk om at dette er lite nytt, og ikke særlig forpliktende. Jeg ser for eksempel lite spor av ambisjonene om at folkehelse er det aller viktigste i statsbudsjettet for 2026. Det hjelper heller ikke så mye å vise til helsereformutvalget som skal sette ny kurs for organiseringen av Helse- Norge og sikre bedre samhandling heller.

Utvalgets anbefalinger kommer 1. november neste år. Det vil det ta lang tid før deres anbefalinger eventuelt blir faktisk politikk.

Den sterkeste kritikken akkurat nå rettes mot ambisjonene om mer bruk av private. Det kan ikke overraske noen. Jeg ser med skrekk og gru for meg hvordan det så mye omtalte tuttifrutti-samarbeidet nå blir satt på prøve. Dette er vel ikke akkurat i tråd med politikken til Rødt og SV. Der i gården mottas ikke forslaget med jubel. Også legen og lederen i helse- og omsorgskomiteen på stortinget, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, er kritisk. I et intervju med Dagens Medisin er hun ikke nådig i sin dom over forslaget.

Les også Tove Taalesen: Det viktigste nå er å gi Mette-Marit ro

Toppe frykter legeflukt fra det offentlige, og etterlyser mer konkrete tiltak i det offentlige fremfor mer bruk av private. Hun kaller dette ren høyrepolitikk. Og hun stopper ikke der. Vestre ligner mer og mer på tidligere helseminister Bent Høie (H), sier Toppe som neppe mener det som et komplement.

Det er likevel ingen dårlig attest for Vestre sett med mine øyne. Bent Høie er helt uavhengig av politisk ståsted kjent som en dyktig og godt likt helse- og omsorgsminister gjennom åtte år.

Jeg er tilhenger av en god offentlig helsetjeneste som det aller viktigste når ny helsepolitikk skal formes. Selvsagt er jeg det. Men jeg mener også at forpliktende og langsiktige avtaler med seriøse private og ideelle aktører er en helt sentral del av løsningen for at vi skal opprettholde og videreutvikle en fremtidig sterk offentlig helsetjeneste av høy faglig kvalitet. Derfor er jeg glad for at dette er et tydelig mål på helse for regjeringen fram mot 2029.

Det kan neppe være særlig vanskelig å få støtte fra både Høyre og FrP når løsningen er mer bruk av private, men at det skaper dårlig stemning og store utfordringer for tuttifrutti-gjengen er det liten tvil om. Dessuten vil de lett kunne hevde at det går fint uten økt bruk av private, for ventetidene går jo faktisk ned nå. Det viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet.

Ventetidløftet gir resultater

Jeg er blant dem som har lurt litt på om Ventetidsløftet til Vestre først og fremst var et valgkampstunt som ikke ville gi resultater.

Min tvil er foreløpig gjort til skamme. Det er jeg glad for, ikke minst på vegne av alle dem som har fått helsehjelp raskere. Det er bare å gratulere Vestre med at han så langt har lykkes med å få ned ventetidene til samme nivå som før pandemien, slik han lovet i valgkampen.

For landet som helhet er ventetiden nå 60 dager for påbegynt helsehjelp. Det er 15 dager kortere enn november 2024 og november 2023 og like mange dager som i november 2019. Selv om 200 000 personer fortsatt står i helsekø, er køen redusert med nesten 37.000 pasienter.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71814

Det kan Vestre takke alle legene, sykepleierne og andre i helsetjenesten som har gjort en helt ekstraordinær innsats over lang tid. De fortjener applaus, alle som en.

Så må det understrekes at dette er overordnede ventetidstall som egentlig bare er uttrykk for at flere pasienter får bekreftet at de har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Les også Anne Hafstad: Ventetidsløftet må ikke ende som et uverdig politisk stunt

Det hjelper fint lite hvis det fortsatt tar like lang tid før du faktisk får utredning og behandling. Det er det som virkelig betyr noe for den enkelte. Derfor er det et skritt i riktig retning at Vestre nå vil sette et eget mål for ventetidene til videre utredning og behandling. Dersom han i tillegg sørger for at de pasientene som trenger det mest blir prioritert i helsekøen, blir det mer ros både fra meg og andre som slipper å vente.

Veien fra politiske ambisjoner om mer bruk av private og ideelle aktører i tett samarbeid med den offentlige helsetjenesten til praktisk handling og resultater har vist seg lang. Den veien bør bli kortere hvis ventetidene skal gå varig ned.