Ukrainske soldater har glemt hva julen er
PÄ en norsk militÊrbase i Polen, fÄr ukrainske soldater kamptrening. NÄ skal nordmennene hjem til jul, mens ukrainerne skal til fronten.
Norske, polske og ukrainske flagg veier mellom furutrÊrne et sted i Polen. NRK har blitt bedt om Ä skru av stedstjenester pÄ telefonen og fÄr ikke oppgi hvor mange soldater vi ser eller hvor lenge de trener her. Det som skjer her, skal vÊre ukjent for russerne.
PÄ denne siden av grensen kan ukrainerne Þve pÄ skyting og droneforsvar, uten risiko for Ä bli drept.
â De lĂŠrer stridsteknikk, skyting, sanitet og Ă„ lede operasjoner. StridsmiljĂžet er tilpassa det de mĂžter ved fronten i Ukraina, sier Tomas. Han er styrkesjef pĂ„ «Camp Jomsborg» i Polen.
Siden august 2025 har flere puljer ukrainere fÄtt opplÊring av det norske Forsvaret. NÄ er en ny gruppe klar for Ä vende tilbake til fronten etter to mÄneder med trening.
KONTRAST: De norske instruktÞrene er hjemme pÄ velfortjent juleferie, de ukrainske dro rett ut til fronten.
Hjemmejul og skyttergravsjul
De ukrainske soldatene bÊrer sekker fylt med varme klÊr, hjelmer og utstyr inn pÄ et lager. NÄ skal de norske instruktÞrene hjem pÄ juleferie. Ukrainerne skal tilbake til fronten.
â Det er en ganske dyp kontrast, mellom det vi og de skal oppleve nĂ„r vi nĂ„ gĂ„r hver vĂ„r vei. Men de siste mĂ„nedene har jeg gjort det jeg kan for Ă„ gjĂžre dem sĂ„ gode som overhodet mulig, og det er det vi mĂ„ sitte igjen med, sier «Lars» en av instruktĂžrene i Telemarksbataljonen.
Utenfor sekkelageret hilser han pÄ Ares. En ung ukrainsk soldat med lang krigserfaring.
INGEN JUL: â PĂ„ de Ă„rene krigen har vart har jeg glemt hva juleferie er. Jeg tror det er sĂ„nn for mange av mine kamerater, sier Ares
Ares meldte seg frivillig den dagen Putins soldater angrep Ukraina i 2022. 26-Äringen har fÄtt skadet synet i krigen. Likevel gjÞr han seg klar for Ä tilbringe julen ved fronten.
â PĂ„ de Ă„rene krigen har vart, har jeg glemt hva juleferie er. Jeg tror det er sĂ„nn for mange av mine kamerater.
Julematen som kona tilbereder og sender nÄr trolig ikke frem til fronten i Är heller. Det er for farlig Ä frakte den helt frem. Kanskje fÄr noen andre nyte den i basen noen mil lenger inn i landet.
Klare til kamp
KLARE: Gjennomsnittsalderen pÄ basen er 55 Är.
En mann med krykker krysser plassen mellom teltene, to andre bÊrer haltende tunge sekker pÄ ryggen. Gjennomsnittsalderen pÄ basen er 55 Är.
â Ukraina er et totalmobilisert samfunn. De har valgt Ă„ skjerme sin yngste del av befolkninga. Dermed er alderen pĂ„ soldatene annerledes enn det vi er vant med. Men de er motivert, sier den norske styresjefen pĂ„ basen.
GAMLE OG MOTIVERTE: â Alderen pĂ„ soldatene soldater er litt annerledes enn det vi er vant med. Men de er motivert, sier styrkesjefen.
Soldater under 26 Ă„r er skjermet fra mobiliseringen. Fra 60 Ă„r er det frivillig om man vil verve seg.
Til den norske treningsbasen kommer det soldater som har blitt sendt ut i krigen â uten sĂŠrlig opplĂŠring. Her fĂ„r de trene i trygge omgivelser nĂŠr grensen. SĂ„ drar de tilbake, bedre rustet for oppgavene de skal utfĂžre, forteller de norske instruktĂžrene.
Ingen fĂžlelser for krigen
26 Är gamle Ares drar aldersgjennomsnittet kraftig ned, men ogsÄ han har kjent krigen pÄ kroppen. Synet ble skadet pÄ vei til en skyttergrav ved Bakhmut.
â I 2023 var brigaden min stasjonert i Bakhmut-regionen. Vi beveget oss fra skyttergrav til skyttergrav. Det var vĂ„r siste operasjon der. Det var en krevende stasjonering.
INGEN FĂLELSER: Etter fire Ă„r er ikke krigen nĂ„ spesielt for oss. Vi har ingen fĂžlelser for den, sier den ukrainske soldaten.
Ares vil ikke svare pÄ hva han fÞler nÄr han nÄ skal til frontlinjen igjen. Det er for vanskelig, men han legger til:
â Da krigen startet var det mange unge som meldte seg frivillig. Etter fire Ă„r er ikke krigen lenger noe spesielt for oss. Vi har ingen fĂžlelser for den. Og sĂ„nn vil det vĂŠre til den er over, forteller soldaten.
Telt for en lang krig
Rett fÞr jul helles ny sement i former pÄ grusen. To polske snekkere lager fundament for flere hustelt. Rad pÄ rad med militÊrgrÞnne telt fyller allerede den svÊre plassen, omringet av polsk furuskog.
Av sikkerhetshensyn fÄr vi ikke lov Ä opplyse om hvor mange ukrainere som fÄr opplÊring her. Men i 2026 skal kapasiteten seksdobles.
â Jeg tror det er veldig uforutsigbart hva som skjer med krigen, men vil Ukraina trenge treningsstĂžtte og bidrag fra allierte i lang tid, sier styrkesjef Thomas.
TRENING: PÄ den norske basen fÄr ukrainerne opplÊring i kampteknikker tilpasset den pÄgÄende krigen.
Han forteller at opplĂŠringen tar utgangspunkt i det som etterspĂžrres fra det ukrainske forsvaret. Den blir hele tiden oppdatert for Ă„ fĂžlge krigens gang.
I tillegg til det norske Forsvaret bidrar ogsÄ styrker fra de nordisk-baltiske landene med mannskap og midler. Operasjonen koster Norge rundt 10 milliarder kroner.
Suvenirer til fronten
Ares drar til side presenningsdÞra og gÄr inn i husteltet som har vÊrt hans hjem de siste to mÄnedene. Et lite, sparsommelig innredet avlukke med en seng.
â SĂ„ lenge krigen pĂ„gĂ„r er hjemmet mitt der jeg er, her eller under bakken et sted.
Han forsÞker Ä presse et par ting i den allerede stappfulle militÊrsekken. En suvenirÞks han har fÄtt i avskjedsgave fra de norske kameratene, mÄ ogsÄ fÄ plass.
SOLDATKATT: Katten Mia og den gravide kona fÄr han knapt hils pÄ vei ut til fronten.
De kommende mÄnedene skal hjemmet hans vÊre en skyttergrav pÄ ukjent posisjon Þst i Ukraina. Katten Mia og den gravide kona fÄr han sÄ vidt hilse pÄ pÄ vei ut til fronten.
â Jeg er klar for Ă„ slĂ„ss for mitt hjemland, sier Ares. Han spenner pĂ„ seg den tunge sekken og gĂ„r ut i vinternatten.