Herold

Årets årbok tar for seg ulike temaer.

Årbok for Kvæfjord 2025 er den nyeste årboka som er utgitt av Kvæfjord historielag. Årboka er den siste i en rekke på 39 årlige utgivelser, og lite tyder på at det blir den siste utgivelsen. Årets årbok inneholder flere lokalhistoriske artikler som varierer i tid, tema og format.

Utvandringen til Amerika

Flere artikler handler om utvandring fra Kvæfjord til USA, med fokus på når folk reiste og hvor de bosatte seg i USA. Dette er et sentralt tema i Årbok for 2025.

Krig og fred

Det er i år 80 år siden nazi-Tyskland ble overvunnet og folk kunne heise flagg og nyte freden i 1945. Boka har personlige beretninger fra krigsårene, både når krigen startet i 1940, og når freden kom i 1945. Vi kan lese en personlig beretning om den dramatiske situasjonen i Finnmark sett gjennom øynene til Bjørg Simonsen (født Husby). Å miste hus og hjem, husdyr og driftsbygninger, samt alt av husgeråd og redskaper på grunn av tyskernes herjinger, var katastrofalt for folket. Vi leser om folk som gjemmer seg i huler og gammer, og bestemmer seg for å overleve under primitive forhold preget av kulde og matmangel.

Det er også stoff om rasjonering og varemangel under krigen.

Lokale historier

Det er historier fra flere steder i Kvæfjord. For eksempel får Gullesfjord bred plass, både i tekst og bilder. Vi kan videre lese om gårdsdrift og utvikling av landbruket i Kvæfjord, samt personlige historier fra sommerfjøser og sommerhytter på Kvæfjordeidet. Sikkert en aha-opplevelse for mange som kjører over Kvæfjordeidet og lurer på opprinnelsen og formålet med de små bygningene som kan observeres fra riksveien.

Fra omgangsskole til fastskole

Vi får en ganske inngående beretning om Kvæfjord-skolen, fra omgangsskole til fastskole. Det er et tankekors at kommunen rundt århundreskiftet år 1900 klarte å bygge ti skoler (egne bygninger), sett i relasjon til den beskjedne kommunale økonomien på den tid.

De fleste artiklene kan katalogiseres som nyere tids lokalhistorie, eller nesten nyere tids lokalhistorie. Noen unntak finnes: Stoff om Kvæfjord kirke, og et streiftog i Kvæfjords historie fra steinalderen til 1800-tallet. Og en historisk «grøsser».

En historisk grøsser

Årboka beskriver det en kan kalle en virkelig historisk grøsser, nemlig saken mot Kvæfjord-kvinnen Johanne Nielsdatter som i 1695 skal ha blitt brent levende på bål. Hun ble dømt til døden fordi hun hadde forsvoren sin hellige Gud og gitt seg hen til Djevelen, ble det påstått. Hun sies å ha vært den siste av de såkalte heksene som ble brent levende på bål i Norge.

Det opplyses i årboka at det er opprettet en Johanneforening i bygda, som har som formål å ivareta hennes minne.