Verdens isbreer forsvinner: Nesten 170.000 blir borte med dagens kurs, viser studie
I Norge er bÄde den sÞrligste og nordligste breen i ferd med Ä bli borte.
(Artikkelen er fĂžrst publisert av forskning.no): Verdens isbreer er i endring som fĂžlge av global oppvarming. Det finnes over 200.000 isbreer globalt. I en ny studie har forskere beregnet hvor mange av dem som vil vĂŠre igjen ved slutten av dette Ă„rhundret. Da fant de ut at selv om oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, vil halvparten av verdens isbreer forsvinne. Dersom mĂ„lene i Parisavtalen overskrides, vil enda flere isbreer bli borte. Med dagens politikk er det beregnet at oppvarmingen vil bli rundt 2,7 grader over fĂžrindustriell tid. Det vil fĂžre til at 80 prosent, eller nesten 170.000, av isbreene forsvinner, ifĂžlge studien. Isbreer er storslĂ„tte elementer i landskapet som blant annet har betydning for turisme, friluftsliv og som kilde til smeltevann. â Hver isbre er forbundet med et sted, en historie og mennesker som opplever tapet av den, sier Lander Van Tricht i en pressemelding. Han er forsker ved ETH ZĂŒrich og har vĂŠrt med pĂ„ den nye studien. Mest lestâ Nordmenn praktiserer en venneversjon av et «one-night stand»Derfor er influensaviruset spesielt i Ă„rUltraprosessert mat: Har vi glemt det stĂžrste problemet?Julestjerna slik vi kjenner den i dag, er en norsk oppfinnelseFamilien kastet ut all plast fra hjemmetTopper seg med 2.000 â 4.000 breer Ă„rlig I tidligere studier har forskere ofte fokusert pĂ„ endring i masse og areal for verdens isbreer. Dette er viktig for Ă„ beregne havnivĂ„stigning og tilgang pĂ„ ferskvann. I den nye studien har forskerne derimot fokusert pĂ„ endring i antallet isbreer. Da har de brukt et globalt datasett for isbreer og deres utbredelse i Ă„r 2000. Deretter har de brukt klimamodeller for Ă„ simulere hva som skjer med disse breene i ulike klimascenarioer og regioner. Allerede forsvinner opptil 800 isbreer Ă„rlig, ifĂžlge studien. De minste blir borte fĂžrst. Om det blir 1,5 grader varmere, vil tapene toppe seg i 2041, hvor 2000 isbreer vil forsvinne Ă„rlig, beregnet forskerne. Ved 4 graders oppvarming vil 4000 breer forsvinne Ă„rlig i toppĂ„rene, som forflyttes til midten av 2050-tallet. Dette skyldes at da vil ogsĂ„ stĂžrre breer smelte. Stor forandring i Alpene Klimaendringer vil gĂ„ hardt utover isbreer i Alpene. Med en temperaturstigning pĂ„ 2,7 grader, vil det bare vĂŠre 110 isbreer igjen i Sentral-Europa ved slutten av Ă„rhundret. Det er tre prosent av dagens total. Det vil ogsĂ„ bli store tap av isbreer i Kaukasus, Rocky Mountains, samt deler av Andesfjellene og afrikanske fjellkjeder som ligger pĂ„ lave breddegrader. â I disse regionene forventes mer enn halvparten av alle isbreer Ă„ forsvinne i lĂžpet av de neste ti til tjue Ă„rene, sier Van Tricht. Isbreer som ligger i lav hĂžyde eller nĂŠrmere midten av kloden er spesielt sĂ„rbare. Gir tall for Skandinavia I Skandinavia er det rundt 3400 isbreer ifĂžlge datagrunnlaget forskerne brukte. Mange av dem vil bli borte. Tapet vil toppe seg i Ă„rene rundt 2055, hvor rundt 55 isbreer blir borte Ă„rlig. Ved slutten av Ă„rhundret sier studien at det vil det vĂŠre igjen under 800 isbreer dersom temperaturĂžkningen stopper pĂ„ 1,5 grader. Det er en reduksjon pĂ„ 77 prosent. Dersom temperaturĂžkningen blir 2,7 eller 4 grader, beregnes tapet til 89 og 97 prosent. Tilpasser seg fortsatt oppvarmingen som har skjedd Liss Marie Andreassen er forsker i NVE og fĂžlger utviklingen for norske breer. Hun synes den nye studien er interessant og ser frem til Ă„ laste ned tallene for Norge. â Studien setter sĂžkelys pĂ„ hvor sĂ„rbare breene er, og at hvor mange breer som blir igjen, avhenger av hva som skjer med oppvarmingen framover. Hvorfor vil sĂ„ mange breer forsvinne selv om vi skulle klare Ă„ begrense oppvarmingen til 1,5 grader? â Breene er i ferd med Ă„ tilpasse seg den oppvarmingen vi allerede har hatt. Selv om vi hadde beholdt dagens klima, ville verdens isbreer fortsette Ă„ minske for Ă„ tilpasse seg klimaet vi har i dag. Breer har en treghet i seg. NĂ„r det stadig blir varmere, er de helt i utakt, sier hun. Andreassen pĂ„peker at forskerne bruker datasett fra 2000-tallet. De har ikke tatt hensyn til at nĂ„r en bre smelter, kan den deles opp i mindre deler og dermed telle som flere breer. Andreassen sier at i den nyeste kartleggingen fra Norge telte de flere breer og fonner, pĂ„ grunn av bedre satellittbilder og at flere breer var blitt delt opp. Snart slutt pĂ„ Breifonn â Det skjer ganske store endringer i det norske brelandskapet, sier Andreassen. Se to eksempler under pĂ„ hvordan breer i Jotunheimen har endret seg. Vesljuvbrean 1900 - 2024. PĂ„ Vesljuvbreen ligger i dag GaldhĂžpiggen Sommerskisenter. (Foto: 1900, Nasjonalbiblioteket / 2024, Mark Reysoo. Hentet fra Fjellviten.no) Gjertvassbrean 1877 - 2024. Gjertvassbrean er en bre i fjellomrĂ„det Hurrungane i Jotunheimen. Den har i dag blitt delt opp i flere deler. (Foto: 1877, Knud Knudsen, Bergen universitetsbibliotek / Mark Reysoo. Hentet fra Fjellviten.no) Made with Flourish âą Create a photo slider Det er allerede breer i Norge som har blitt borte, eller er i ferd med Ă„ bli borte, forteller Liss Marie Andreassen. â I forrige bre-atlas, som vi publiserte for tre Ă„r siden, fant vi ut at 20 smĂ„ breer i Nordland var borte. En isbre som ikke er helt borte enda, men som er i ferd med Ă„ forsvinne, er Breifonn. Breifonn er Norges sĂžrligste isbre og ligger pĂ„ grensen mellom Rogaland og Vestland fylke. Andreassen og kolleger har kartlagt breens utvikling i en nylig publisert studie. Mellom 1955 og 2024 ble brearealet redusert med 93 prosent og fragmentert i flere mindre biter. â I fjor dro vi opp og sĂ„ pĂ„ den fĂžr den forsvinner, og det var bare tynne deler igjen av breen. Her ser vi inngangen til istunnellen i Juvfonne, dekket til med geotekstil for Ă„ bremse smeltingen. Bildet er tatt 17. september 2024. (Foto: Liss M. Andreassen) Juvfonne smelter OgsĂ„ Norges nordligste bre, NordmannsjĂžkelen, har problemer. â Den ser vi virkelig er i ferd med Ă„ smelte helt bort. Det er bare noen isrester igjen, sier Andreassen. Hun nevner ogsĂ„ Juvfonne ved foten av GaldhĂžpiggen. Her er det laget en istunnel med isskulpturer og arkeologiske funn. I Juvfonne er det is som er 7000 Ă„r gammel, den eldste isen som er funnet i Norge. NĂ„ gĂ„r smeltingen raskt. Isfonnens areal har krympet med 40 prosent siden 2010. I senere Ă„r er det brukt duk for Ă„ prĂžve Ă„ unngĂ„ at taket i istunnelen smelter bort. â Geotekstilen bremser smeltingen, men ikke kan stoppe den, sier Andreassen. Heller ikke Jostedalsbreen vil slippe unna endringer ved Ăžkt temperatur i fremtiden. Annonse I den oppdaterte rapporten Klima i Norge 2100, som ble sluppet i oktober, sĂ„ forskere pĂ„ areal og volum for ulike breer. Her kommer det fram at halvparten av Jostedalsbreen vil vĂŠre borte i 2100 med middels hĂžye utslipp. Ved hĂžye utslipp blir en tredjedel av volumet igjen. â Vi sĂ„ at Norges desidert stĂžrste bre da vil vĂŠre delt opp i en rekke mindre enheter og at flere av dem vil forsvinne. Referanse: Lander Van Tricht, m. fl.: «Peak glacier extinction in the mid-twenty-first century», Nature Climate Change, 15. desember 2025.