Herold

Det begynner uskyldig. En annonse med et kjent ansikt. En nyhetssak som ser ekte ut. Et klikk som virker ufarlig. Så faller alt sammen. Sparepengene er borte. Tryggheten også.

Det som lignet journalistikk, viser seg å være digital investeringssvindel, bygget av stjålne ansikter, falske logoer og misbrukt tillit. Det rammer titusenvis hvert år i hele Norden.

Den eneste aktøren som konsekvens opptrer som seg selv, er plattformen som har vært advart i årevis, og som tjener milliarder på trafikken svindelen skaper.

Når tillit blir et mål

Myndigheter i alle nordiske land beskriver digital svindel som en av de mest alvorlige økonomiske kriminalitetstrendene. I Norge vokser investeringsbedrageri raskt. I Sverige, Danmark, Finland og Island meldes det samme. Høy digitalisering, velstand og høy tillit gjør oss ekstra sårbare.

Nettopp denne tilliten mellom folk, til institusjoner og til redaktørstyrte medier er samtidig blitt svindelnettverkenes kapital. De imiterer journalistikk, kaprer profiler og selger bedrageri som «investeringsmuligheter».

Generativ KI gjør angrepene enklere og mer troverdige. Dette er ikke lenger et forbrukerproblem, men en trussel mot nordisk samfunnssikkerhet.

Nordisk alarm fra mediebransjen

Nettaviser og kringkastere i hele Norden rapporterer om falske annonser som misbruker deres journalister, logoer og innhold, mens plattformene tar betalt. Fjernes én annonse, erstattes den av en ny. Når journalistikken misbrukes som lokkemiddel, svekkes tilliten som er selve fundamentet i den nordiske modellen.

Derfor reagerer mediebransjen stadig sterkere. I Norge forbereder bransjen mulig søksmål mot Meta. I Danmark har omfattende misbruk av redaktørstyrte mediers journalister og merkevarer i falske annonser ført til at det danske DSA-tilsynet, Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen, har oversendt saken om Meta til EU-kommisjonen og det irske DSA-tilsynet.

I Sverige har bransjen blant annet politianmeldt Mark Zuckerberg for mulig bedrageri. I Finland kreves strengere håndheving av plattformreglene.

Hvorfor stoppes ikke mer?

Lekkede dokumenter viser at rundt ti prosent av Metas annonseinntekter i 2024 kom fra svindelannonser og forbudte produkter, tilsvarende om lag 160 milliarder norske kroner. Brukere kan bli eksponert for opptil 15 milliarder slike annonser daglig.

96 prosent av klager førte ikke til handling.

Tallene sier ikke hvorfor svindelen ikke stoppes. Men de viser hvor krevende det er å stanse innhold som både er så skadelig og så lønnsomt. Samtidig står ofrene alene: uten ansvarlig redaktør, uten ansvarlig utgiver, uten kundestøtte på nordiske språk, bare skjemaer, automatiske svar og plattformer som i praksis står uten reelt ansvar i noe nordisk jurisdiksjon.

Myndighetene varsler det samme

Den felles nordiske trusselvurderingen dokumenterer nær 260 000 anmeldte digitale bedragerier i 2023, og minst 828 millioner euro i tap.

Svindelen bruker sosiale medier til rekruttering, manipulerte profiler og falske investeringssider, som finansierer annen organisert kriminalitet.

Tiltakene er utilstrekkelige. Når svindelen er grenseløs må også presset på løsningene også bli det.

Staten som annonsør

Midt i dette står staten selv samlet som en av de største nordiske annonsørene på globale plattformer. «Staten» er langt mer enn departementer. Det er også alle statlige selskaper, direktorater, foretak og andre offentlige aktører som utgjør et omfattende annonseøkosystem, som det er svakt nasjonalt innsyn i.

I Norge går rundt halvparten av reklamekronene, anslått til 13,4 milliarder kroner til globale plattformer. Sverige og Danmark nærmer seg monopoltilstander. Finland og Island følger samme mønster. Ingen nordisk regjering har full oversikt over hvor mye av disse skattefinansierte midlene som havner hos plattformer som samtidig bærer svindelannonser.

*Å skaffe oversikten koster ikke penger, men det koster bred politisk vilje. *

Dette handler ikke om å forby globale plattformer, men om langt mer åpen og ansvarlig bruk av skattepenger og styrking av den digitale offentligheten i Norden. På andre områder brukes tildelingsbrev, anskaffelser og eierstyring aktivt. Annonsemarkedet er ikke unntaket.

Nå må politikerne handle – sammen

EU-loven Digital Services Act (DSA) gir et rammeverk for å ansvarliggjøre globale plattformer, men erfaringene så langt viser hvor krevende håndhevingen er i praksis. Loven gjelder ennå ikke i Norge og Island, og selv i land der regelverket er trådt i kraft, er det foreløpig ikke ilagt sanksjoner i svindelsaker.

De første etterforskningene illustrerer hvor vanskelig det er å regulere globale aktører med svak etterlevelse og betydelig markedsmakt.

I totalberedskapsåret kan dette ikke overlates til regelverk og markedsmekanismer alene.

Det forutsetter aktivt samspill mellom norske og nordiske myndigheter.

Regulering hjelper ikke uten politisk kraft. I totalberedskapsåret 2026 må Norden bruke det handlingsrommet som finnes, som en integrert del av vårt sivile og digitale totalforsvar. Digital svindel er ikke bare økonomisk kriminalitet, men en systematisk undergraving av tillit, offentlighet og demokratiske institusjoner. Når redaktørstyrte medier forfalskes, offentlige personer misbrukes og innbyggeres sparepenger tappes, er dette et spørsmål om nasjonal og nordisk beredskap, ikke bare forbrukervern.

Derfor trenger Norden nå:

• En tydeligere og mer samordnet nordisk ansvarliggjøring av plattformene, basert på koordinert håndheving og klare forventninger til etterlevelse.
• Større åpenhet og mer bevisst styring i statens bruk av globale annonseplattformer innenfor eksisterende rammer, med mål om å styrke den digitale offentligheten.

Kjernen står fast: Folk skal ikke bli svindlet. Offentlige personer skal ikke misbrukes. Redaktørstyrte medier skal ikke forfalskes. Dette er fundamenter i den nordiske tillitsmodellen.

Nå må de forsvares, sterkere, samlet og tydelig, også i den digitale offentligheten.