Herold

Et av de sikreste tegnene på at julen nærmer seg, er synet av juletrær. I hus og hager, på åpne plasser, torg, i kjøpesentre, på ferger, på oljeplattformer og i alle slags offentlige bygg, står treet og lyser og glitrer fra begynnelsen av desember. Juletreet er julens kanskje fremste symbol.

Skikken med å hente inn grønne vekster i den mørkeste årstiden stammer, som så mange andre juletradisjoner, tilbake fra hedensk tid. Da var eviggrønne planter og trær tegn på livskraft, lys og grøde.

Siden ble skikken overtatt av kristen tradisjon, og juletreet slik vi kjenner det, kom til Norge fra Tyskland tidlig på 1800-tallet. En direkte påvirkning kan være Jesus’ omtale av seg selv som «det grønne tre» (Lukas 23-31). Treet kan også ha opphav fra middelalderske kirkespill. I det som het «Paradisspillet» ble en einerbærbusk pyntet med lysende glitter og liksom «plantet» i Paradis.

Til å begynne med her til lands var det ikke bare gran og furu som ble brukt som juletre, men også for eksempel rognebærtre. Mange trosforestillinger knyttet seg til treet. Mens noen trodde at det grønne og friske skremte bort mørke krefter og beskyttet deg mot alt ondt, fulgte andre med på når treet fikk knopper, noe som ville fortelle hvordan sommeren kom til å bli. At man har knyttet magiske forestillinger til eviggrønne planter, gjenspeiler seg også fra begravelsesskikkene. Før pyntet man gjerne kisten med granbar. Under likferd var granbar ofte strødd langs veien til kirken. Dette virket beskyttende for den døde, som ennå ikke var begravet, og det eviggrønne var symbol på evig liv.

Juletretradisjonene er stadig i endring. I dag pynter mange treet allerede til første advent, og så fort nyttårsaften er rundt hjørnet, tas treet ned. Dette var utenkelig for bare 50 år siden. Da ble treet gjerne pyntet lille julaften, og fjernet trettende eller tjuende dag jul. Likeledes ser vi en del endringer i bruken av juletrepynt, for selv om vi er glad i tradisjoner, er også mange av oss glad i å følge moten. På 1800-tallet var hjemmelagde papirblomster og papirhjerter å finne på treet. De mest bemidlede kunne henge opp spiselige gaver som epler og appelsiner.

I dag bruker mange kun én farge på julepynten, og noen bruker for eksempel bare kuler. Juletrekulen symboliserer jordkloden, at vi står sammen i julehøytiden, for dette er tiden for nestekjærlighet og medmenneskelighet. I nyere tid har kulen også blitt en påminnelse om å ta godt vare på jorden i en tid preget av uro og klimaendringer. På toppen av treet lyser stjernen, selveste Betlehemsstjernen. I dag er denne populær, men tidligere brukte man spir som pekte opp mot himmelen.

Man ser ikke et eneste juletre uten lys. Lysene speiler seg i glitteret, slik at treet skimrer og blinker og glitrer i den mørke midtvinteren. Mens juletrepynten over tid har endret seg, har lysene vært bestandige. I likhet med det eviggrønne er også lysene et kjent symbol på evig liv. Selve Gud er det evige lys. Juletreet er dermed en dobbel bærer av livgivende kraft, et tungt ladet symbol for det viktigste vi har: Livet.