Herold

Underteikna er arkitekt for Holar Arkitekter (tidl. Ola Roald Arkitektur), og kontoret har teikna fleire av skulane i Færder kommune. Oppvekstplanen for Færder kommune 2025–2038 er ute på høyring, og bakgrunnen for min bekymring er at den tåkelegge dei faktiske endringane og behovene, samt at den bygger på eit feil tallgrunnlag.

Kunnskapsgrunnlaget består kun av tekst og tabellar, noko som gjer det svært vanskeleg for deg, gjenge innbyggar, å sette seg inn i både dei enkelte forslaga og heilheiten i planen.

På bakgrunn av dette har eg samla informasjonen i kunnskapsgrunnlaget i eit kart (se ovenfor), satt det saman med arealstrategien for Færder kommune og lagt på befolkningstettheit (raude områder) og sjekka berekningen for kapasitet på skulane. (Se tabell.)

Med utgangspunkt i Helsedirektoratet sin forskrift om helse og miljø i barnehagar og skular (minstekrav) og faktiske størrelsar på kvart enkelt klasserom/tilgjengelege støtterom så er kapasitetsberegningen til administrasjonen svært overdrevet. Dei fleste skulane har langt lågare restkapasitet enn det som er oppgitt, og fleire av skulane er over 80 prosent oppfyllingsgrad (som er målet til kommunen). Det administrasjonen har lagt fram er skular som er i unntakstilstand.

Slik kunnskapsgrunnlaget er utforma gir det fleire spørsmål enn svar. Kvar er faktagrunnlaget som kunne gitt ein opplyst debatt om framtidas struktur for barnehagar og skular? Eit kunnskapsgrunnlag som redegjorde for; sjukefråvær, foreldreundersøkelsen, trivselsundersøkingar for ansatte, tallgrunnlag for «turnover» av ansatte, ventelister i barnehagane, kvar dei som går i skule- og barnehagane er busett, kvar bur eldre i «familiebustadar» som snart blir frigjort til småbarnsfamiliar? Det er sikkert fleire relevante punkter som kunne opplyst debatten, samt gitt ein grundig og tverrpolitisk debatt.

* Foreslår å kutte skoler – bruker 15 mill. årlig på Færderhuset! *

Hva innbyggerne burde fått høre

Vi må sette barna først i prioriteringen, deira sosiale og demokratiske dannelse, og legge opp skule og barnehagestrukturen deretter. Innbyggarane burde fått ein enkel oppsummering som:

1. Vi har beregnet kapasitet på skolene ved å omgjøre spesialrom (som naturfag, kunst og håndverk, bibliotek mm) til klasserom, selv om i en normal skoledrift trenger vi disse rommene for å ha en god skole med plass til barna våre. (Selv om tabellen viser god kapasitet på flere skoler, så må dere huske på at 100 prosent utnyttelse betyr sild-i-tønne-prinsippet og egentlig er en normal skoledrift på rundt 80 prosent.)
2. Vi ønsker kun fire store barnehager på Nøtterøy i fremtiden. De skal være Brattås, Teiehøyden, nye Vestskogen (under planlegging) og nye Oserød barnehage. Alle andre «små» og mellomstore barnehager ønsker vi å legge ned eller ut for salg (privatisere).
3. For å kompensere noe foreslår vi ny barnehage på Kaldnes Vest, selv om vi har hatt muligheten til å bygge både barnehage og skole på Kaldnes siden området ble regulert på 90-tallet. Denne tomten blir nå omregulert til bolig, men den nye barnehagen vi foreslår blir absolutt noe av (for barnebarna til dagens foreldre).
4. Vi etablerer oppvekstsenter på Føynland og Brattås – for å kunne samle skole og barnehage i samme bygning på sikt (det er dessverre for mange barn til å få til dette per dags dato). Vi håper barnetallet fortsetter å synke, slik at dette kan gjennomføres innen barnehagene trenger vedlikehold.
5. Selv om kapasiteten på Teie skole og Teigar ungdomsskole er sprengt, har vi ingen plan for permanent utvidelse, vi tenker å løse dette med brakkeskole på kort (og lang) sikt.
6. Barna på Teie og Teigar ønsker seg mer uteskole, takk for innspill! (Det blir ikke nevnt eller prioritert i oppvekstplanen, selv om vi kunne satset på å bygge en avdeling i skogen som alle barna kunne brukt i hverdagen, både til læring og lek, som også kunne bidratt til et bedre læringsmiljø i samme slengen.)
7. Selv om vi har brukt over 100 millioner på Tjøme ungdomsskole (TUSK) og kommuneplanen definerer at Tjøme sentrum er et områdesenter, så legger vi ned skolen og samler alle på Lindhøy skole. (Kostnadene for ombygging – flytting – ombygging av TUSK ønsker vi ikke å fokusere på i denne omgang, den tid den sorg)
8. Vi oppretter en ny avdeling på Teiehøyden barnehage (selv om den har vært full siden oppstart og barn som bor 100 meter fra barnehagen har måttet kjøre til Brattås barnehage). Vi tenker rullerende garderobeplass og enda høyere belastning på de ansatte vil redusere det allerede høye sykefraværet. Trange garderober gir tross alt barna flere å prate med, ikke støy og mobbing som forskning viser.

Med dette som utgangspunkt kunne innbyggarane fått komme med sine innspel, for min del er det ganske enkelt; eg ønske meg ein administrasjon og kommune som anerkjenner og forstår at barnehagar og skular ikkje berre er ein lovpålagt funksjon som kommunen må tilby, men eit verktøy for å utvikle lokalsamfunna me ønsker å leve i.

Når administrasjonen kjem med ein anbefaling basert på uriktige tall, irrelevant fakta og synsing, skapar det ikkje tillit, men tvert imot grobunn for total mistillit.