Herold

Det logiske og nødvendige samler oss ikke. Det er like spennende som å betale strømregningen.

Leter du etter mening i juletradisjonene, skal du lete lenge.

Streber du etter den perfekte og strømlinjeformede jula, kan jeg like gjerne si det med én gang: Du leter forgjeves. Det blir ikke ordentlig jul uten rot, rør og surr.

Slik jeg ser det, er det dette som er selve julemirakelet.

Hva betyr det for deg? Ganske mye, egentlig. Det slo meg i en diskusjon med en av mine tenåringer allerede i november.

For hør bare:

I høst har vi hatt debatt om den vonde, norske julematen i Nationen. Aftenposten har diskutert den såkalte Harry-jula. En av våre journalister sliter med å forklare konseptet blånisser til engelske venner. Hjemme hos meg ble det full diskusjon da en av tenåringene absolutt ville ha juletreet på plass allerede i november.

Er vi kun et bakvendt nisseland oppe i nord?

Så sto jeg der – klar til å holde et lite foredrag om at jula kommer altfor tidlig, om julebukker og gamledagers juletrefester i januar. Om at ting liksom var bedre før.

Men hva slags verdigrunnlag er egentlig det?

Før røykte vi inne. Vi slo barn. Vi gikk til smeden for å trekke tenner. Det er mye fra gamle dager vi ikke snakker så varmt om i dag.

Det vil si, bortsett fra når vi samler oss rundt fortellingen om Piken med fyrstikkene, som altså fryser i hjel på selveste julaften. Ikke akkurat slik vi vil ha det – for å si det mildt.

At jula var bedre før, er ikke et argument. For det var den ganske enkelt ikke.

Og det er kanskje nettopp poenget. Jula har ingen rasjonell forklaring. Hadde den hatt det, ville den vært like engasjerende som EU-kontroll eller et besøk hos tannlegen.

Vi kan ikke lage tradisjoner rundt «den til enhver tid beste løsningen». Svineribbe, lutefisk og pinnekjøtt fungerer som julemat nettopp fordi det er rart. Fordi det er upraktisk. Fordi det er gjentatt – ikke optimalisert.

Dette vet du egentlig. Nå minner jeg deg bare på det, så du slipper å stresse unødig i innspurten. Du står fritt. Gjør som du vil i jula.

Bare ikke glem det viktigste – det som faktisk samler oss:

Galskapen.