Dette var skikkelig nymotens luksus den gang. Nå blir det neste prosjekt
Plus
I 2026 er 350 år siden driften ved Killingdal gruver starta opp. Unik historie fra den gang da, finnes i den nye boka fra Osbrakkas Venner.
Osbrakkas Venner har nå gitt ut boka «Killingdal Gruver 1895 – 1920» for salg.
Redaktør for boka er Leif Konrad Bårdstu.
I forordet beskrives det at Henry Kristian Jensås sist på 1960-tallet intervjuet 13 gruvearbeidere og to kokker som hadde arbeidet på Killingdal rundt forrige århundreskifte.
Alle disse 15 intervjuene gjengis ordrett i boka fordi de forteller mye om arbeidet på gruva i den tida.
– Mange av dem som vart intervjua, fortalte om primitive og trangbodde brakker, heter det i boka og det gjengis sitater som:
– Vi låg i treskoene om natta og med klærne på.
– Det var koselig å holde på med dette, mye tullprat om kvelden.
– Under storstreiken på Røros i 1901 ble det noe bråk. Streikebrytere kom hit, men ble skremt av arbeiderne her og måtte rømme uten lønn.
Videre fortelles det at det finnes noen få inventarbilder fra den tida tatt i distriktet her: Hvert brakkrom hadde 16–20 mann, to mann i hver seng. Ingen vasket rommene, men gulvet ble kostet daglig. En arbeider ved Røros Verk skrev i avisa Mauren (forløperen til Arbeidets Rett):
«Visstnok blir det feiet en gang om dag midt på gulvet, men det er næsten verre fra end til, da lorten som ligger meget, meget tyk paa gulvet blir satt i bevegelse, saa man knapt kan se verken glas eller vægge». Det verste var imidlertid plagene med lopper og andre smådyr, heter det.
Videre står det at Osbrakka var et stort framskritt. Rommene ble mye lettere å holde rene, de var atskillig romsligere enn i gammelbrakkene og det var bra tørkeforhold for klær.
Boka tar i tillegg til brakkeforholda for seg bygda, mannskapet og ledelsen gjennom de 15 intervjuene med ansatte først på 1900-tallet og et sammendrag fra Henry Jensås: hovedoppgave i historie fra 1971.
Boka handler ikke bare lokale forhold. Boka byr også på tur til blant annet England og Spania.
Direktør Thomas Longmore var en sentral person i gruvehistorien fra tida boka tar for seg. Hos hans nålevende familie dukket det opp glassplater med foto fra tidlig 1900-tall tatt av familiemedlemmer til Longmore. Noen av fotografiene er gjengitt i boka.
Et blikk inn i Nord-Europas dypeste gruve
Undersøkelser i høst viser at lakseelva Gaula er påvirket av gruveforurensning
Bekymret for sikkerheten: – En umiddelbar risiko for liv og helse
Gruvene kom på tiltakslista i 12. time
Kulturminne sikres: – Situasjonen har gradvis forverret seg
Fakta om Kjøli og Killingdal gruver
Ba om penger for å sjekke avrenning fra gruvene, men pengesekken er stengt