Herold

AP, Rødt, SV , SP og MDG har flyttet 448,6 millioner kroner fra staten til kommunene. Resultatet: De svakeste står igjen som taperne i budsjettkampen.

Dette er ikke småpenger eller teknisk justering. De er et svik mot de svakeste. en fjerner tilskudd til kommunalt rusarbeid og gir disse likesom tilbake til kommunene som frie midler.

Dette har to dramatiske konsekvenser:

Fordelingen blir skeiv - midlene blir spredd til alle kommune, også til de som knapt har utgifter til rusomsorg. Rusmiddelavhengige søker seg inn til større byer, og det er her behovet for midler er størst.

Kampen om kronene er brutal. Rusomsorgen skal nå konkurrere med sykehjem, skoler, barnehage, idrett og kultur. Når budsjetten blir trange er det ikke vanskelig å se hvem som taper. Det er de mest sårbare som betaler prisen. Og her ligger det verste etter min mening: rusmiddelavhengige er ikke en ressurssterk interessegruppe som kan mobilisere velgere eller lobbyister. De har ikke makt til å vinne budsjettkampen.

Og hvordan slår dette ut i min kommune, Haugesund:

I forbindelse med sparepakke som ble vedtatt av bystyret i oktober, så ligger det inne forslag på kutt i tilbudet til rusavhengige på om lag 8,7 millioner kroner. Ingen av de politiske partiene i bystyret har foreslått å legge disse pengene inn i sine budsjettforslag.Ei heller kom det forslag eller ble gjort vedtak om å sette av midler til andre tiltak innen rusomsorgen.

Budsjettavtalen gir Haugesund kommune 20,2 millioner kroner ekstra. Det er tverrpolitisk enighet om at pengene settes i fond for å styrke kommunens evne til å håndtere omstillingsarbeidet som kommunen skal gjennom. Det er også vedtatt

Når staten gir fra seg ansvaret og skyver dette ned til kommunen blir rusomsorgen gjort til en svak part i en kamp der de alltid vil tape.

Og nå ser vi resultatet: Blå Kors sitt tilbud «Steg for steg» mister to millioner i statlig tilskudd og tilbudet kan bli lagt ned. Og dette er bare begynnelsen. Det vil være mange gode tilbud til rusavhengige som nå vil forsvinne.

Det som ser ut som en teknisk budsjettjustering i statsbudsjettet er i virkeligheten et politisk valg: La de svakeste står uten vern. Når alle de som jobber for å sikre rusavhengige et best mulig tilbud ikke får vite om slike endringer og når de mest sårbare blir satt på sidelinjen er det ikke bare rusomsorgen som sviktes, det er selve folkestyret som blir undergravet. Å verne de svakeste er ikke valgfritt – det er selve prøvesteinen på om vi har et folkestyre som fortjener tillit.