Herold

Jeg blir ikke sint, men frustrert og lei meg.

Jeg tror ganske mange i kommunen har hatt en pårørende, en nabo eller en annen relasjon til en person med stort behov for å få en sykehjemsplass. Selv har jeg vært vitne til/kjent til mange tilfeller. Sett at personen har blitt sykere, mer isolert og strevet mer og mer i hverdagen. Uten evne til å komme seg ut, treffe andre, delta i aktiviteter osv.

Noen har skrevet om situasjonen i avisen, belyst frustrasjonen og behovet for hjelp og klart å få en plass pga. oppmerksomheten det har gitt. Maribu og Marie Treschow som skal legges ned, har begge en unik beliggenhet. Nærhet til sjøen som beboere kan nyte, og hvilken effekt det gir for kropp og sjel. Jeg skjønner jo nå at det ikke er nødvendig lenger.

For når man nå til syvende og sist får en sykehjemsplass, er man så syk at sengeplass er det som er behovet. Kan ikke lenger nyte frisk luft, utsikt til sjø, trær eller liv utenfor et vindu, heller ikke samhandling med andre personer. Så et sykehjem kan like gjerne bygges inne i Slottsfjellet eller under bakken, med parkeringshus eller boliger over bakken.

*Beklager, men jeg ser ikke fram til en slik alderdom. Skal jo bo i hjemme med hjelp til jeg må bæres ut og inn i Slottsfjellet? *