Herold

Har vi ribbe og pinnekjøtt til jul? Er silda klar til første juledag, og juletorsken i hus? Planlegging er høyt på agendaen i ukene frem mot jul.

*De fleste *av oss gjør det vi kan for at både hverdag og ferier skal flyte. Vi planlegger i forkant. Vi skifter batterier i brannalarmen før det begynner å pipe. Vi har grus eller salt i garasjen hvis det blir holke, og vi følger med når Yr melder snø. Dette er ikke dramatikk. Det er sunn fornuft. Det er beredskap. Beredskap handler om å være litt i forkant – i hverdagen og i samfunnet.

Når vi løfter blikket utenfor Norge, ser vi en verden preget av uro. Krig i Europa, geopolitisk spenning og ettervirkninger av pandemien har minnet oss om noe viktig: Mat er ikke bare mat. Mat er også trygghet. Likevel planlegges norsk matberedskap i dag som om Norges største matkilde knapt eksisterer.

*Sjømatnæringen *produserer og eksporterer rundt 38 millioner sjømatmåltider – hver eneste dag, året rundt. Beregninger fra Menon Economics, gjort på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet, viser at norsk sjømat alene kan dekke nærmere 70 prosent av befolkningens energibehov dersom Norge rammes av en alvorlig krise.

Dette til tross: Det finnes faktisk ikke i dag noen tydelig plan for hvordan denne ressursen skal inngå i norsk beredskap.

GEIR OVE YSTMARK, bio

Over 100 000 mennesker jobber i sjømatnæringen, i alle fylker langs hele kysten. Næringen har omfattende logistikk-, fryse- og lagringskapasitet, produserer proteinrik mat vi trenger og er til stede der landet møter havet. Torsk, sei, sild, laks og kongekrabbe: Havet er Norges største beredskapslager. Et lager som fornyer seg selv.

Sjømatnæringen ønsker å bidra dersom krisen rammer. Den ber ikke om særbehandling, subsidier eller fordeler – bare om å bli inkludert i beredskapsplanene. I en alvorlig krise vil kostholdet nødvendigvis endre seg. Da handler det ikke om preferanser, men om å sikre nok og trygg mat til befolkningen. I et slikt bilde er sjømat ikke et supplement, men en forutsetning.

I norsk debatt brukes ofte selvforsyningsgrad som mål på matsikkerhet. Det er en forenkling. Sammen kan landbruket og sjømatnæringen gi Norge en langt sterkere og mer robust matberedskap enn det vi planlegger for i dag. Pandemien viste at sjømatnæringen har evne til rask omstilling og til å opprettholde forsyningslinjer også i krevende tider. Det gir et godt utgangspunkt for framtidig beredskap – for Norge og for våre allierte.

*Roen vi kjenner *i jula er ikke tilfeldig. Den er resultatet av arbeid, kunnskap og forberedelser. Slik er det også med nasjonal trygghet. Beredskap handler ikke om frykt, men om kloke valg før det uforutsette skjer. Skal vi sikre tryggheten også framover, må vi bruke ressursene vi faktisk har.

*Når vi går *inn i et nytt år – og 2026 er utpekt som totalforsvarsåret – er det verdt å huske at sjømaten vi setter på bordet i jula, også kan være en del av løsningen når det virkelig gjelder. Da må sjømatnæringen få sin naturlige plass i beredskapen.