Herold

Fremskrittspartiets gruppeleder har kalt Arbeiderpartiets budsjett «fake». Det er et ordvalg som har skapt reaksjoner.

Uansett hvilket begrep man foretrekker å bruke: Arbeiderpartiet budsjetterer med penger kommunen ikke har. Det må det være lov å påpeke, i en budsjettdebatt der det etter to år med knallharde prioriteringer endelig ser ut som om pilene i Nittedal er i ferd med å peke riktig vei.

*Målet med omstillingen Nittedal står i, er ikke «kutt for kuttenes skyld». Målet er å dra kommunen ut av en utvikling der handlingsrommet gradvis har blitt mindre – og inn i en situasjon der vi gradvis kan bygge opp igjen økonomisk bærekraft. *

Ja, det er tungt å stå i.

Overforbruk, låneopptak, økende driftsnivå og tapping av disposisjonsfond under Aps ledelse har blitt påpekt som en umulig fortsettelse ved hver eneste budsjettbehandling de siste årene. Ap har gjennom tre perioder i posisjon valgt å øke pengebruken på tross av den utvetydige instruksen: Uten grep, havner vi under statlig administrasjon. Konsekvensen av ROBEK er kutt i alt, også alt det som ikke er lovpålagt. Dit vil vi ikke.

Kommuner rundt oss opplever at politikere må trosse egne valgløfter for å slippe å kutte i lovpålagte tjenester. Kniven er på strupen, og fakkeltogene der handler om langt mer alvorlige saker enn de vi (foreløpig) har opplevd i Nittedal. Det skal vi være glade for.

Når ord blir viktigere enn sannheten

Ikke enkelt

Ingen skal påstå at de to siste årene har vært enkle. Arbeiderpartiets Iren Beisvåg har helt rett når hun sier at det er krevende å være lokalpolitiker. Spesielt når man må fatte beslutninger som merkes «over natta» for ansatte og innbyggere. De siste to årene har vært preget av tøffe prioriteringer, for oss alle. Nå, omsider, peker pilene i riktig retning – på tross av et nesten umulig utgangspunkt.

Selvfølgelig merkes det at 90 millioner i minus er i ferd med å bli svakt pluss.

Det er i dette bildet kritikken mot Arbeiderpartiet må forstås. For både Høyre og Frp, sammen med Venstre og KrF har to år i posisjon handlet om å stå i vedtak, tiltak og grep som på alle mulige måter har kostet.

For innbyggere, ansatte, for frivilligheten og alle som bidrar for at Nittedal kommune skal gå noenlunde rundt. Ved hver eneste korsvei der saker fra lederdrevet omstilling har kommet på bordet, har Arbeiderpartiet valgt å bruke mer penger.

Nittedal-politikken har fått sitt eget F-ord

Penger som ikke finnes

Kommunedirektøren er tydelig: Dette er midler vi ikke har. Så hvor hentes pengene? Det må faktisk innbyggerne få vite, for ingen av oss kan budsjettere med penger som ikke finnes.

Forskjellen mellom Ap og H, Frp, V og KrF sitt budsjett, er den promillen Ap ikke vil redusere eiendomsskatten med.

Utover dette har vi nøyaktig den samme potten penger å disponere fra. De 400.000,- Ap ønsker å spare ved å redusere varaordførers stilling monner heller ikke når det kommer til alt Ap har bevilget midler til.

Når Helge Fossum påpeker at budsjettet ikke henger sammen, er det dermed helt rett.

Både SV og Rødt er åpne om hvor de henter inndekning. Rødt sier rett ut at de ikke er så bekymret for ROBEK. De er åpne om at disposisjonsfondet gjerne kan tømmes.

Null handlingsrom

«Staten kommer sikkert og hjelper oss.» Med den tankegangen ville alt vært brukt opp. Null handlingsrom. SV derimot har erkjent behovet for balanse, og har stått i ubehagelige beslutninger sammen med oss. Blant annet i saken om barnehagenes åpningstid sto SV og flertallspartiene sammen – fordi vi ikke har noe valg. Vi har verken folk eller penger. Så er ingen av oss fornøyde med det.

Selvfølgelig skal pendlerkommunen Nittedal ha åpningstider som fungerer for familien våre. Å begrense åpningstidene var et akutt grep for å sikre forsvarlig bemanning etter et kraftig signal fra både ansatte og ansattes fagforeninger.

Uten å ta grep ville konsekvensene blitt mer dramatiske og vi ser at tiltaket har virket. Så skal vi selvfølgelig jobbe for å finne bedre løsninger. Det er alle enige om.

Debatten har tatt helt av: Reaksjonene hagler

Mer enn det som finnes

Problemet med Arbeiderpartiet i dette, er at de gir inntrykk av å ha mer midler enn det som faktisk finnes. Økning i frie midler fra revidert statsbudsjett har vi alle bedt om at skal disponeres der det trengs mest. Og vi er alle enige om at potten fra statlig hold ikke holder mål. Kanskje er det den veien vi skal rette skytset?

Oppover mot politikerne som har ansvar for at oppgaver og ressurser ute i kommunen henger sammen.

Vi har alle ansvar for å levere et budsjett i balanse. Som tidligere gruppeleder i Høyre er det fullt mulig å forstå frustrasjonen Frps gruppeleder gir uttrykk for.

Vi forsøker å stå i dette sammen og vi burde være hele kommunestyret om å erkjenne og ta grep om alvoret. Uavhengig av ordvalg er budskapet det samme: Vi kan ikke fortsette å budsjettere med penger vi ikke har.